Redigerer Joseph Goebbels (avsnitt)

== Propagandamakeren og den totale krig ==
<div style="float:right;clear:right;">[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-1992-0421-500, Berlin, Olympische Kunstausstellung, Eröffnung.jpg|mini|Goebbels og propagandategneren [[Hans Schweitzer]] («Mjölnir») åpner Den olympiske kunstutstilling i Berlin i juli [[1936]].{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J05235, Berlin, Großkundgebung im Sportpalast.jpg|mini|Fra Goebbels' velregisserte tale i ''[[Berliner Sportpalast|Sportpalast]]'' i Berlin i 1943. Her erklærte Goebbels «[[total krig|den totale krig]], […] mer total og radikal enn noe vi kan forestille oss!»{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]] </div>
Den [[18. februar]] [[1943]] holdt Goebbels sin mest kjente tale, hvor han erklærte «den totale krig». Her meddelte han sitt ønske om å gjennomføre en full mobilisering av Tysklands befolkning for å skaffe sårt tiltrengte ressurser til landets væpnede styrker og industri. Dette var en av hans viktigste taler i tiden som [[minister]], og ble holdt foran et utvalgt og fanatisk publikum. Talen var et ledd i hans bestrebelser, i samarbeid med [[Albert Speer]], på å overbevise Hitler om at Tysklands ressurser nå måtte utnyttes til fulle i krigsinnsatsen. På dette stadiet var det fremdeles ikke blitt innført krigsøkonomi i Tyskland, grunnet motstand fra deler av tysk næringsliv og landets krigsmotstandere. 
{{Sitat|Engelskmennene påstår at det tyske folk har mistet troen på seieren. Jeg spør dere: Tror dere med der Führer og med oss på det tyske folks endelige, totale seier? Det ble svart med et tusentallig: Ja. Jeg spør dere: Er dere beredt til å stå sammen med der Führer og føre denne kamp med vill besluttsomhet og på tvers av alle skjebnenes veger inntil seiren er i våre hender? Et stormende ja fra alle tilstedeværende. Engelskmennene hevder at det tyske folk ikke vil ha krig, men kapitulasjon. Jeg spør dere: Vil dere ha den totale krig? (De tilstedeværende svarte med enda sterkere ja-rop.)|Dr. Goebbels «store tale» (Berlin, Sportspalasset (NTB), Morgenbladet, februar 1943)<ref>Gjengitt i Morgenbladet 15. februar 2013.</ref>}}
Talen markerte begynnelsen på Goebbels' mest innflytelsesrike tid. Hans innsats og makt lot til å øke i takt med Tysklands stigende problemer, og han var nå stadig oftere til stede i offentlige sammenhenger. Hans mange taler og besøk ute blant folket, gjorde ham frem til krigens slutt til den mest synlige representanten for det tredje rike. Med sine talegaver og personlige utstråling, gjorde han et troverdig inntrykk på mange. I sitt arbeid for å opprettholde stridsmoralen og tilslutningen i det tyske folk, brukte han de alliertes krigshandlinger bevisst i propagandaen. Tyske aviser og filmaviser lyktes langt på vei i å få det til å virke som om det var de allierte som var skyld i krigen.

Våren 1943 ble Goebbels gjort oppmerksom på den synkende stemningen i det tyske folk. Han anbefalte da «å gi ryktemakere og vitsemakere der vi møter dem, om det er i selskap, på trikk eller T-bane eller i private samtaler, raskt og kontant svar ved å slå dem ned.»  Distriktsledelsen i Berlin opprettet til dette bruk sin «organisasjon B». Om denne skriver Goebbels i dagboken: «I går kveld begynte tre og tre mann fra organisasjon B (rå vold) sitt arbeid i arbeiderkvarterene. De sjekket 35 lokaler uten å gjøre seg bemerket, fast besluttet på å gå til håndgripeligheter der det ble sagt noe mot Føreren eller mot krigen i sin alminnelighet.» Det fikk de ingen grunn til den kvelden, men ved en senere anledning skriver Goebbels: «Dette var eneste tilfelle der noen offentlig våget å yppe seg mot ledelsen eller mot krigen. Slampen fikk da også straks den behandling han hadde gjort seg fortjent til, og ble deretter overlatt til politiet.»<ref>Peter Longerich: ''Dette visste vi ikke noe om!''</ref>

En av Goebbels taktikker var å trekke paralleller til historiske hendelser for å underbygge sine påstander. Med sine kunnskaper i [[historie]] og argumentasjonsteknikk, fikk han gjennom tysk propaganda det til å fremstå som sannsynlig at Tyskland mot alle odds likevel kom til å vinne krigen. Dette kom særlig til uttrykk i propagandaministeriets storsatsing på en kostbar fargefilm om tysk kampvilje under [[Napoleonskrigene]]. Budskapet i spillefilmen ''Kolberg'' var at når alt ser som mørkest ut gjelder det å ikke gi seg, utholdenhet vil til slutt belønnes med at lykken snur. Da [[Wehrmacht]] nærmet seg det totale sammenbrudd, organiserte og ledet Goebbels [[Volkssturm]]; kampenheter som bestod av tvangsutskrevne, ikke-vernedyktige sivilister. Ifølge Goebbels' retorikk ville disse enhetenes angivelige sterke kampvilje alene kunne snu krigen. Da nederlaget nærmet seg, begynte det i Tyskland å gå rykter om at Hitler snart ville sette inn nyutviklede «mirakelvåpen» som raskt skulle slå fienden tilbake. Goebbels medvirket sterkt til spredningen av denne feilinformasjonen. Effekten var at tysk stridsmoral ble holdt oppe helt til det siste, det nasjonalsosialistiske regimet hadde fortsatt en viss oppslutning da nederlaget var et faktum.   
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1968-101-20A, Joseph Goebbels.jpg|mini|left|upright|Portrett {{Byline|[[Heinrich Hoffmann (fotograf)|Heinrich Hoffmann]]/Deutsches Bundesarchiv}} ]]
I likhet med Hitler var Goebbels ekstremt rasistisk og antisemittisk og deltok ikke bare aktivt med å angripe den jødiske minoriteten gjennom propaganda: Han hadde også en sentral rolle i boikotten av jødiske forretninger, [[pogrom]]en mot den jødiske befolkningen under ''[[krystallnatten]]'' 9.-10. november 1938, foruten deportasjonen av Berlins jødiske befolkning fra og med 1941.

På sin rundreise i USA gjorde [[Sigrid Undset]] oppmerksom på at alle skandinaviske nobelprisvinnere, bortsett fra [[Knut Hamsun]], hadde skjenket sine gullmedaljer til [[Finlandshjelpen]]. I juni 1943 skjenket da Hamsun sin gullmedalje til Goebbels etter sitt besøk i Tyskland, med ordene at han kjente ingen «som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, herr riksminister». Undsets navn måtte ikke nevnes i tysk presse, og Goebbels skrev i sin dagbok: «Siegrid (''sic'') Undset wendet sich in einem scharfen Aufruf gegen das Reich. Ich lasse daraufhin ihre Bücher verbieten.»<ref>Sigrun Slapgard: ''Sigrid Undset, dikterdronningen'', forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-33289-8</ref>