Redigerer Josefus (avsnitt)

=== ''Den jødiske krig'' ===
Hans første verk var en redegjørelse av [[den første jødisk-romerske krig]] (66–73 e.Kr.), rettet mot bestemte «øvre barbarer», vanligvis antatt å være det jødiske samfunnet i [[Mesopotamia]], på hans «[[Morsmål|farsmål]]»,<ref>Josefus: ''Den jødiske krig'', I.3</ref> muligens vestlig [[arameisk]] språk.<ref>Buth, Randall; Pierce, Chad (2014): «EBRAISTI in Ancient Texts, Does ἑβραιστί ever Mean 'Aramaic'?» i: Buth & Notley, red.: ''Language Environment of First Century Judaea'', Brill, s. 88-89, og fotnote 64</ref> Boken ble skrevet i tiden rundt 75 e.Kr., men denne versjonen er ikke bevart. Den ble senere oversatt til gresk eller sannsynligvis skrevet helt på nytt og betydelig utvidet.<ref>Buth & Pierce (2014), s. 89, fotnote 64</ref> I 78 e.Kr. var verket ferdigstilt i sju bind på gresk, senere oversatt til latin som ''Bellum Judaicum'' eller ''De Bello Judaico''.

Det begynner med perioden under [[makkabeerne]] og ender med Jerusalems fall, og den påfølgende romerske erobringen av festningene Herodion, Makaront og  [[Masada]], samt den romerske triumfferden i Roma, opprenskninger og romerske militære operasjoner andre steder i riket og opprøret i [[Kyrene]]. Til sammen med redegjørelsene med hans selvbiografi hvor han omtaler en del av de samme hendelsene, gir det også et overblikk av Josefus’ egen deltagelse i hendelsene siden han kom tilbake til Jerusalem fra en kort reise til Roma tidlig i 60-årene.<ref>Josefus’ liv, 13–17</ref> Blant hans kilder kunne han også trekke veksler på memoarene til Vespasianus og Titus.<ref name="Burrow_148-149"/>

I kjølvannet av undertrykkelsen av det jødiske opprøret, ville Josefus ha vært vitne til Titus’ triumferende legioner med deres jødiske fanger, og at romerne fraktet med seg rikdommer i form av tjuvgods som var tatt fra tempelet i Jerusalem. Det var imot denne bakgrunnen at Josefus skrev ''Den jødiske krig'', hvor han hevdet å motsi antijødiske omtaler. Han bestred påstandene om at jødene tjente en beseiret gud og var naturlig fiendtlige til den romerske sivilisasjon. Isteden la han skylden på den jødisk-romerske krig på de som han kaller «ikke representative og altfor nidkjære fanatikere» blant jødene, som ledet folket bort fra deres tradisjonelle aristokratiske ledere (som han selv) med katastrofale resultater. Josefus la også skyld på en del av de romerske guvernører i Judea, betegnet dem som korrupte og inkompetente administratorer. I henhold til Josefus var de tradisjonelle jøder, eller burde være, og kunne være lojale og fredselskende borgere. Det er takket være Josefus, skrev Johan Burrow, «at vi vet mer om Palestina i det første århundre e.Kr. enn av noen annen del av Romerriket: I Josefus, fra en romersk provins, fantes en stemme og en mann som snakket om seg selv og av erfaringen under romersk styre. Han var skribent som verken den greske eller romerske verden hadde oppfostret, som kunne beskrive sitt folk for den bredere verden, innenfor konvensjonene av den gresk-romersk historiografi.»<ref name="Burrow_150"/>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*