Redigerer Johannes Vermeer (avsnitt)

== Maleriene ==
Vermeers første malerier tilhørte den [[Historiemaleri|historiske]] sjangeren, hvor motivene var tatt fra antikkens mytologiske verden eller fra kirke- og bibelhistorien. Dette ble i samtiden ansett for den høyeste og fineste formen for maleri, og antagelig var det en nødvendighet eller til hjelp å kunne fremvise slike malerier, både for allmenn anseelse og i forbindelse med opptak i Sint-Lucasgildet. Senere spesialiserte Vermeer seg mer i sjangermalerier og delvis i bylandskaper.

=== Historiske motiver ===
[[Fil:Johannes (Jan) Vermeer - Christ in the House of Martha and Mary - Google Art Project.jpg|thumb|left|«Kristus hos Maria og Marta»<br />Olje på lerret, 160 × 142 cm<br />National Gallery of Scotland]]
De tre tidligste bevarte Vermeerbildene er alle i historiesjangeren og i tillegg kjennetegnes de av å være av betydelig større format enn flertallet av de senere verkene. «Kristus hos Maria og Marta» er på 160 x 142 cm,<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/christ_in_the_house_of_mary_and_martha.html Christ in the House of Martha and Mary fra Essential Vermeer]</ref> «Dianas hvil» eller «Diana med nymfer» på 98,5 x 105 cm<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/diana_and_her_companions.html Diana and her companions] fra Essential Vermeer</ref> og «Den hellige Praxedis» på 101,6 x 82,6 cm.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/praxedis.html Saint Praxedis] fra Essential Vermeer</ref>

«Kristus hos Maria og Marta» tar for seg avsnittet i [[Lukasevangeliet]] hvor [[Jesus]] overnatter i Maria og Martas hus utenfor Jerusalem. Mens Marta er travelt opptatt i kjøkkenet, sitter hennes søster ved Jesu føtter og lytter. Kontrasten mellom ''det aktive liv'' og det ''kontemplative liv'' var et populært motiv på 1600-tallet i flamsk og nederlandsk billedkunst. Det var ideelt til å fremstille tidens [[Protestantisme|protestantiske]] oppgjør med katolisismen, i forbindelse med emnet: ''gode gjerninger'', som enkelte mente var overfladisk og ikke tilstrekkelig til å oppnå frelse. 

I bildet benytter Vermeer seg av en enkel triangulær komposisjon. Maria sitter ved Jesu føtter, og hun har tatt av seg skoene som symbol på ydmykhet. Jesu hode er omkranset av en svak [[Sol (symbol)|strålekrans]]. Marta holder en kurv med brød – en hentydning til [[nattverden]], mens Jesus peker på Maria for å vise at hun har valgt «den gode del». Måten Maria holder hodet på, symboliserer ettertenksomhet. Allerede på dette tidspunkt viser Vermeer sin forkjærlighet for sterke, intense farver og farvekontraster, spesielt i møtet mellom den hvite duken, Marias røde trøye og Jesu blå kappe.

«Dianas hvil» fremstiller en scene fra [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''. [[Diana (gudinne)|Diana]] var den romerske jaktgudinnen og ble ansett for å være jomfruelig og kysk. På maleriet sitter hun på en sten omgitt av fire nymfer. Denne scenen ble gjerne malt med Diana naken eller halvnaken og med klare erotiske undertoner, men Vermeers Diana er fullt påkledd, anstendig og nesten snerpete. 

«Den hellige Praxedis» nevnes ofte som et Vermeer-verk, selv om det er mange som mener at bildet neppe er malt av ham.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/saint_praxedis.html#.UVtKe1fLvp0  Saint Praxedis: Missing the Mark] fra Essential Vermeer</ref> Det har blitt antatt at maleriet er en kopi av et verk av [[Felice Ficherelli]], selv om også dette er omdiskutert. Maleriet fremstiller den romerske martyren [[Praxedes|Sankt Praxedis]] eller Praxedes. Dersom det er utført av Vermeer, er det sannsynligvis et av hans tidligste verk.

=== Eksteriører ===
Det er bare bevart to eksteriørmalerier av Vermeer; begge fra hjembyen Delft; [[«Den lille gaten»]] og [[«Utsikt over Delft»]]. Malerier med slike motiver ble sjelden malt til det generelle kunstmarkedet i Nederlandene, som regel var de utført til en spesifikk bestilling – og slike bestilte landskapsbilder kunne ofte oppnå betydelig høyere priser.

«Den lille gaten» fremstiller en rolig hverdagsscene i byen Delft, og maleriet er utført med en særegen fotografisk presisjon. Men bildet dokumentariske preg er en illusjon;<ref>[http://www.essentialvermeer.com/cat_about/street.html Den lille gaten] fra Essential Vermeer</ref> Motivet regnes for å være bygget opp med elementer fra flere forskjellige steder og satt sammen til et harmonisk hele.

«Utsikt over Delft» er et av Vermeers bilder hvor man antar at han har benyttet et camera obscura som hjelpemiddel i fremstillingsprosessen, dels på grunn av den presise detaljrikdommen maleriet er utført med, men også på grunn av det diffuse lyset som for eksempel sees i lyset i elven og som tilsvarer hva man ville observere gjennom et camera obscura. Maleriet har med tiden fått et betydelig lag av gulbrun ferniss og skitt, og en restaurering i 1956 avslørte at maleriet opprinnelig er utført med en fargesterk palett.<ref>Rotgans 2007</ref>

=== Kvinneskildringer med moralske undertoner ===
[[Fil:Jan Vermeer van Delft 002.jpg|thumb|[[«Koblersken»]] fra ca. 1656. Personen helt til venstre, den fortapte sønn, regnes gjerne som et [[selvportrett]] av Vermeer.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/lost_vermeer_self_portrait_baron_rolin/procuress_self-portrait.html The Procuress: Evidence for a Vermeer Self-Portrait]</ref><br />Olje på lerret, 143 x 130 cm<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/procuress.html The procuress] hos Essential Vermeer</ref><br />[[Metropolitan Museum of Art]]]] 
[[«Koblersken»]] blir ansett for å være Vermeers første sjangermaleri og hører til i underkategorien som kan betegnes som bordellbilder.<ref>Arthur K. Wheelock, Adele F. Seeff (2000) The public and private in Dutch culture of the Golden Age. Side 141.</ref> I og med at motivet tar utgangspunkt i lignelsen om ''Den fortapte sønn'' fra [[Lukasevangeliet]] er det formelt sett et ''historiemaleri''. Bildet viser den fortapte sønn mens han kaster bort arven sin på [[Hasardspill|spill]] og [[Prostitusjon|horer]]. Avbildningen av Den fortapte sønn regnes for å være et [[selvportrett]] av Vermeer, noe som ofte var vanlig i slike bilder.
{{Dobbeltbilde|left|Vermeer young women sleeping.jpg|200|Johannes Vermeer - De melkmeid.jpg|
210|«Sovende pike»<br />Olje på lerret, 87,6 × 76,5 cm<br />[[Metropolitan Museum of Art]]|[[«Melkepiken»]]<br />Olje på lerret, 45.5 x 41 cm<ref>
[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/milkmaid.html The milkmaid] hos Essential Vermeer</ref><br />[[Rijksmuseum]]}}
Et annet maleri med moralsk tendens er «Sovende pike» eller «Sovende kvinne», som fremstiller en kvinne som sover ved et bord. Av en karaffel med vin fremgår det at hun er beruset, og måten hun hviler hodet på armen på symboliserer lediggang og dovenskap. Den elegante påkledningen viser at hun ikke er en hushjelp, men fruen i huset. Hennes drukkenskap og dovenskap strider imot moralen; husfruen skulle være flittig, arbeidsom, gudfryktig og et godt eksempel for resten av husholdningen.

Ved å analysere maleriet med røntgenstråler fremgår det at Vermeer opprinnelig hadde inkludert noen elementer som han senere malte ut. Det var opprinnelig en mann i rommet bak og en hund ved døren. Som vanlig underspiller Vermeer det moralske poenget og fremhever maleriets estetiske kvaliteter. Utelatelsen av mannen og hunden medfører også at kvinnen fremstår enda mer isolert. Kvinnen som er benyttet som modell, ligner noen av kvinnene som Vermeer malte på et senere tidspunkt, og enkelte kunsteksperter antar at det er Catherina Bolnes, ektefellen hans.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/maid_asleep.html A woman asleep] hos Essential Vermeer</ref>

Tjenestefolk ble som regel avbildet som dovne eller lidderlige i nederlandske malerier fra perioden. Piken i Vermeers maleri [[«Melkepiken»]] har ingen av disse dårlige egenskapene; tvert imot er hun både påpasselig og arbeidsom. «Melkepiken» ble tidligere regnet som Vermeer mest kjente og berømte maleri,<ref name="NS" /> og har blitt oppfattet på ulikt vis. [[Harald Flor]] peker på<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2001/08/02/272581.html Mer enn melk og brød], Dagbladet, 2.8.2001</ref> en «frekk og finurlig undertekst» hvor «tegn tyder på at Vermeer ser på den unge tjenestekvinnen med en annen appetitt enn den som gjelder sulten på brød og melk». Norbert Schneider omtaler bildet under overskriften «Leading by Example»<ref name="NS" />, og mener at Vermeer understreker tjenestepikens flid, og derved fremstiller temaet dyd med en positiv vinkel. Schneider mener at melk og brød er basismatvarer med religiøse konnotasjoner. 

Samme positive fremheving av dyd er også tema i «Kniplersken». 

[[Fil:Jan Vermeer - Girl Reading a Letter at an Open Window.JPG|thumb|«Pike som leser et brev ved et vindu»<br />Olje på lerret, 83 cm × 64,5 cm<br />[[Gemäldegalerie Alte Meister]]]]
[[Fil:Jan Vermeer van Delft - Lady Standing at a Virginal - National Gallery, London.jpg|thumb|left|[[«Stående kvinne ved virginal»]]<br />Olje på lerret, 51,7 × 45,2 cm<br />[[National Gallery]]]]

I de fleste fremstillingene av kvinner spiller moral en betydelig rolle. Også i maleriene som viser musiserende kvinner, blir temaet berørt, som for eksempel i maleriet «Stående kvinne ved virginal» og som ble malt i årene mellom 1672 og 1673. Selv navnet på instrumentet er en hentydning til jomfruelige uskyld. Maleriet «Pike som leser et brev ved et vindu» fra rundt 1657 er et verk fra Vermeers tidligste periode. Det viser en kvinne med et brev som i hovedsak bestemmer handlingen i maleriet. Vermeer bruker elementet med brevet i flere andre malerier. I dette maleriet har han plassert kvinnen i sentrum av bildet, men betrakteren kan allikevel se antydningen av ansiktet som en refleks i vindusglasset. Hun står foran et åpent vindu og leser et brev, sannsynligvis et kjærlighetsbrev som hun holder i hendene. At det kan være et kjærlighetsbrev, antydes i fruktfatet med epler og pærer i forgrunnen som leder tankene hen mot syndefallet. Det røde teppet som er drapert i forgrunnen, styrker denne antakelsen. Det kan imidlertid også være at dette kun er ett av flere elementer Vermeer har benyttet som en del av komposisjonen.

De fleste fremstillinger av kvinner i Vermeers malerier viser kvinnen som en del av en større fortelling hvor attributter som musikkinstrumenter eller deler av innbo er med på å gi liv eller handling til historien. Kun tre malerier skiller seg ut fra dette ved å være det som kan betegnes som egentlige portretter. Mest kjent er [[«Pike med perleøredobb»]], hvor hans egen datter Maria Vermeer kan ha vært modellen.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/girl_with_a_pearl_earring.html Girl with a pearl earring] fra Essential Vermeer</ref> Modellen fungerte imidlertid kun som et utgangspunkt ettersom maleriet ikke er ment som et portrett av en bestemt kvinne, men derimot som en ''tronie'' – en typestudie. Maleriets moderne popularitet skyldes i første omgang at maleriet var plakatmotiv og frontet en populær Vermeer-utstilling på [[National Gallery of Art]] og [[Mauritshuis]] i 1995–1996. Siden har [[Tracy Chevalier]] skrevet en bok (1999) med utgangspunkt i maleriet, som igjen ledet til filmen ''[[Pike med perleøredobb (film)|Pike med perleøredobb]]'' (2003). Motivet er hodet og overkroppen på en ung pike sett fra siden. Hun ser over skulderen tilbake på beskueren. En perle i sentrum har gitt navn til maleriet som tidligere også var kjent som «Piken med turban».

=== Vitenskapene ===
[[Fil:Johannes Vermeer - The Geographer - Google Art Project.jpg|thumb|left|«Geografen»<br />Olje på lerret, 53 x 46,6 cm<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/geographer.html The Geographer] hos Essential Vermeer</ref><br />Städelsches Kunstinstitut]]
To av Vermeers malerier behandler emnet vitenskap; [[:Fil:VERMEER - El astrónomo (Museo del Louvre, 1688).jpg|«Astronomen»]] og «Geografen». Det antas at de to maleriene var ment som del av en samlet utstilling som pendant til hverandre. De har samme format, er malt samme år, og uttrykker den samme kontemplative fordypningen<ref name="EVAST">essentialvermeer.com [http://www.essentialvermeer.com/catalogue/astronomer.html#.UWBG_1fLvp0 «The astronomer»]</ref>. Det kan være snakk om samme modell på begge bildene, muligens [[Anton van Leeuwenhoek]] som også kan ha bestilt maleriene<ref name="EVAST" />, og begge modellene bærer samme type [[kimono]] - et plagg som på Vermeers tid var vanlig hos lærde menn<ref name="EVAST" />. 

1600-tallet var en brytningstid for vitenskapene. På den ene siden ble moderne, empirisk vitenskap avvist som skadelig ''curiositas'', på den annen side var både [[Isaac Newton]] og kong [[Ludvig XIV]] i ferd med å utvikle [[astronomi]]ske observatorier. Både den observerende astronomien – med sin praktiske betydning for [[navigasjon]], og geografi generelt var av stor betydning for Nederlandene som en [[sjøfart]]s- og handelsøkonomisk stormakt. 

Motivene har imidlertid også begge to en viss tvetydighet ved seg. Når det gjelder bildet av astronomen er det ut fra maleriet uavklart om han er en empirisk astronom – altså en moderne vitenskapsmann, eller en gammeldags [[horoskop]]maker – altså en [[astrolog]] eller spåmann<ref name="NS" />. Han har riktignok noen vitenskapelige instrumenter, men han mangler den moderne vitenskapsmannens teleskop, og maleriet av [[Moses]] på bakveggen kan være en kobling til forestillingene om at Moses var skolert i «egyptisk visdom», det vil si astrologi<ref name="NS" />.

Maleriene hadde samme eier fram til 1797. De var ikke med på Dissiusauksjonen i 1696, med ble solgt av en ukjent eier i 1713, hvoretter de har en kjent proveniens. Bildene ble sammen omtalt som «Astrologene».

=== Allegorier ===
{{Dobbeltbilde|right|Jan Vermeer - The Art of Painting - Google Art Project.jpg|210|Johannes Vermeer - The Allegory of the Faith - WGA24700.jpg|195|«Allegori over malerkunsten» eller [[«Maleren i sitt atelier»]]<br />Ca. 1665/1666<br />Olje på lerret, 120 × 100 cm<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/art_of_painting.html The Art of Painting] hos Essential Vermeer</ref>|«Allegori over kristendommen»<br />Ca 1670–74<br />Olje på lerret, 114 × 89 cm}} 
Ytterligere av Vermeers malerier skiller seg ut fra de hverdagsrealistiske temaene ved å være allegorier; «Allegori over den kristne tro» og «Allegori over malerkunsten», også kalt [[«Maleren i sitt atelier»]]. [[Allegori]]en var en innarbeidet sjanger i tidens kunst, med et fastsatt symbolskjema som ga enkeltgjenstander en underliggende betydning. 

«Allegori over malerkunsten» ble tidlig assosiert med benevnelsen «malerkunsten»; etter at det i Catherina Vermeers konkursbo ble det betegnet som «Bildekunsten», «schilderconst» på nederlandsk. Denne tematiske koblingen er imidlertid villedende. Kvinnen i den blå silkekjolen holder en bok i den ene hånden og en [[barokktrompet]] i den andre. Summen av disse symbolene er ikke en allegori over ''maleriet'', men over ''historien''. Symbolene hun bærer, viser at kvinnen er [[Kleio]], historieskrivingens muse. I dette fulgte Vermeer ganske nøyaktig [[Cesare Ripa]]s symbolanvisninger i boken ''Iconologia'' – som utkom på nederlandsk i 1644. Både trompeten og laurbærkransen er symboler på Gloria, ære og berømmelse, og ''Kleio'' er etymologisk avledet av det greske ordet for det samme.

Kartet i bakgrunnen er identifisert som produsert av [[Claes Jansz. Visscher]] og viser de sytten nederlandske provinsene slik de var før det ble inngått fred med Spania etter krigen som ble avsluttet i 1648. Vermeer kan ha brukt dette foreldede kartet som en hyllest til den nederlandske frihetshelten [[Vilhelm I av Oranien]].

«Allegori over den kristne tro» eller «Allegori over kristendommen» følger også Ripas anvisninger for symbolske gjenstander. I tillegg representerer den prominente glasskulen som henger midt i rommet menneskets tankevirksomhet. Maleriet har noen katolske overtoner, og det er antatt at maleriet var et bestillingsverk, bestilt av en jesuittermisjon i distriktet.<ref>[http://www.essentialvermeer.com/catalogue/allegory_of_faith.html The Allegory of Faith] fra Essential Vermeer</ref> Maleriet anses generelt i dag for å være et av Vermeers mindre heldige, men i samtiden var det derimot et av hans mest verdsatte.{{-}}