Redigerer Johan Throne Holst (avsnitt)

=== Industrielt program ===
Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken ''Industri og industrielle problemer'', hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til [[Norges Industriforbund]] sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.»<ref name="Virksomme" /> Blant Holsts velferdsordninger var hygienereformer, helsekontroll, landets første hageby for arbeidere, landets første bedrift med 48 timers arbeidsuke, den moderne kantinen [[Freiasalen]] og en egen park for de ansatte, [[Freiaparken]]. I 1907 opprettet fabrikken et eget kjemisk laboratorium, og i 1916 ansatte man landets første bedriftslege, [[Carl Schiøtz]], som senere ble professor i hygiene og bakteriologi. Holst opprettet flere legater, blant andre A/S Freia Chocolade-Fabriks medisinske fond og et større fond for ernæringsforskning, som ble oppkalt etter ham selv, og som først og fremst skulle lønne et professorat i faget.

Et annet moment i Holsts industrielle program var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere».<ref name="NBL" /> Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert av [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], som først aksepterte dette i 1990-årene.<ref name="NBL" />