Redigerer Jesus Kristus (avsnitt)

=== {{anchor|Forkynnergjerning}} Offentlig forkynnergjerning ===
<!-- Anchor name(s) for incoming section link(s) from other page(s) -->
{{Hoved|Jesu forkynnergjerning}}
[[Fil:Bloch-SermonOnTheMount.jpg|thumb|left|Maleri fra 1800-tallet som avbilder [[Bergprekenen]], av [[Carl Bloch]].]]

De synoptiske evangelier skildrer to distinkte geografiske omgivelser for Jesu forkynnergjerning. Den første finner sted nord for Judea, i Galilea, hvor Jesus utfører en vellykket forkynnergjerning; den andre viser Jesus avvist og drept da han reiser til [[Jerusalem]].<ref name="ISBEO"/> Ofte omtalt som «[[rabbi]]»,<ref name="ISBEO"/> preket Jesus sitt budskap muntlig.<ref name="Dunn2013"/> Merkbart forbyr Jesus de som anerkjenner ham som Messias å snakke om det, inkludert de han helbreder og demoner han fordriver (se [[den messianske hemmelighet]]).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}

Johannesevangeliet avbilder Jesu forkynnergjerning som hovedsakelig basert i og rundt Jerusalem, i stedet for Galilea; og Jesu guddommelige identitet proklameres åpenlyst og anerkjennes umiddelbart.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}

Forskere deler Jesu forkynnergjerning inn i flere stadier. Den galileiske forkynnergjerning starter da Jesus vender tilbake til Galilea fra [[Judea-ørkenen]] etter å avviste [[Satan]]s fristelse. Jesus preker rundt om Galilea, og i {{Bibelvers|Matt 4,18–20}}, treffer [[Jesu første disipler|hans første disipler]], de som senere vil utgjøre den tidlige kirkens kjerne, på ham og begynner å reise med ham.{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}}{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}} Denne tiden inkluderer [[Bergprekenen]], en av Jesu største diskurser,{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}}<ref>{{cite book|title=The Sermon on the mount: a theological investigation|url=https://archive.org/details/sermononmountthe0000vaug|first=Carl G.|last= Vaught|year=2001 |publisher=Baylor University Press |isbn =978-0-918954-76-3 |pages= xi–xiv}}</ref> samt [[stormstillingen]], [[mettingen av de fem tusen]], [[Jesus går på vannet|vannvandringen]] og en rekke andre under og [[Jesu lignelser]].{{sfn|Redford|2007|pp=143–60}} Den ender med [[Peters bekjennelse]] og Forklaringen.<ref>{{cite encyclopedia | title=Transfiguration, The | encyclopedia=The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Thought: Son of Man-Tremellius V11 |isbn= 978-1-4286-3189-2 | publisher=Funk & Wagnalls Company | year=1909 | url=https://books.google.com/books?id=js5-eDk13TcC&pg=PA493#v=onepage&q&f=false | page=493 | last=Nash | first=Henry S. | editor-first=Samuel M. | editor-last=Jackson}}</ref><ref name="Barton132">{{cite book|title=The Cambridge Companion to the Gospels|first=Stephen C.|last= Barton |isbn= 978-0-521-80766-1 |pages= 132–33 |publisher=Cambridge University Press}}</ref>

Da Jesus reiser mot Jerusalem, under Perea-forkynnergjerningen, vender han tilbake til området hvor han ble døpt, omtrent én tredel av veien ned fra [[Genesaretsjøen]] langs [[Jordanelven]] ({{Bibelvers|Joh 10,40–42}}).{{sfn|Cox|Easley|2007|p=137}}{{sfn|Redford|2007| pp= 211–29}} Den [[Jesu forkynnergjerning|siste forkynnergjerning i Jerusalem]] innledes med Jesu inntog inn i byen på [[palmesøndag]].{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I de synoptiske evangelier jager Jesus pengevekslerne fra [[Det andre tempelet i Jerusalem|det andre tempelet]], og [[Judas' sammensvergelse|Judas sammensverger]] om å forråde ham. Denne perioden kulminerer i [[det siste måltid]] og [[Jesu avskjedstale|avskjedstalen]].{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}{{sfn|Redford|2007|pp=257–74}}

==== Disipler og følgere ====
{{utdypende|Apostel}}
Tett opp til starten av hans forkynning utpeker Jesus tolv apostler. I Matteus- og Markusevangeliet godtar Jesu fire første apostler, tross at Jesus kun kort spurte de om å bli med ham, å bli med ham umiddelbart, og forlater sine garn og båter for å følge ham ({{Bibelvers|Matt 4,18–22}}; {{Bibelvers|Mark 1,16–20}}). I Johannesevangeliet var Jesu to første apostler følgere av døperen Johannes. Døperen ser Jesus og kaller ham [[Guds lam]]; de to hører dette og følger Jesus.{{sfn|Brown|1988|pp= 25–27}}{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages= 292–93}} I tillegg til de tolv apostler identifiserer åpningspassasjen av [[sletteprekenen]] en mye større gruppe mennesker som Jesu disipler ({{Bibelvers|Luk 6,17}}). I tillegg sender Jesus [[Sytti disipler|sytti eller syttito av sine følgere]] parvis ut for å forberede byer på hans fremtidige besøk {{Bibelvers|Luk 10,1–16}}. De befales til å godta gjestefrihet, helbrede de syke og spre budskapet om at [[Guds rike]] kommer.<ref>{{cite encyclopedia | title=The Gospel According to Luke | encyclopedia=New Collegeville Bible Commentary: New Testament | publisher=Liturgical Press | year=2009 | url=https://books.google.com/books?id=sdooTRyPMCwC&pg=PA255#v=onepage&q&f=false | page=255 | first=Michael F. | last=Patella | editor-first=Daniel | editor-last=Durken | isbn=978-0-8146-3260-4}}</ref>

I Markusevangeliet er disiplene merkbart trege i forståelsen. De makter ikke forstå Jesu under ({{Bibelvers|Mark 4,35–41}}; {{Bibelvers|Mark 6,52}}), hans lignelser ({{Bibelvers|Mark 4,13}}), eller hva det er å «stå opp fra de døde» ({{Bibelvers|Mark 9,9–10}}). Da Jesus senere blir fengslet forlater de ham.{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}

==== {{anchor|Lære og preking}} Lære og under ====
{{Hoved|Bergprekenen|Jesu lignelser|Jesu under}}
{{Se også|Sletteprekenen|Matteus' fem prekener|Jesu avskjedstale|Jesus taler om de tider som skal komme|Livets brød}}
[[Fil:Hoffman-ChristAndTheRichYoungRuler.jpg|thumb|''[[Jesus og den rike mannen]]'' av [[Heinrich Hofmann (maler)|Heinrich Hofmann]] (1889).]]

I de synoptiske evangelier underviser Jesus ofte, gjerne i [[lignelser]],{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=316–46}} om Guds rike (i Matteusevangeliet om [[himmelriket]]). Riket beskrives som både «kommet nær» ({{Bibelvers|Mark 1,15}}) og allerede tilstedeværende i Jesu forkynnergjerning ({{Bibelvers|Luk 17,21}}). Jesus lover plass i riket til alle som godtar hans budskap ({{Bibelvers|Mark 10,13–27}}). Jesus taler om «[[Menneskesønnen]]», en apokalyptisk skikkelse som vil komme for å samle de utvalgte.<ref name="Britannica"/>

Jesus appellerer til folket om å omvende for syne synder og hengi seg utelukkende til Gud.<ref name="Britannica">{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ |title=Jesus Christ | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=June 10, 2015| first1=Ed P.|last1=Sanders |first2= Jaroslav J.| last2= Pelikan}}</ref> Jesus forteller sine følgere at de skal følge [[jødisk lov]], selv om han selv av noen anses som å ha brutt loven, for eksempel angående [[sabbaten]].<ref name="Britannica" /> Da han blir spurt om hva det største budet av loven er svarer Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv» ({{Bibelvers|Matt 22,37–39}}). Andre etiske lærer fra Jesus inkluderer [[Matt 5,44|elsk deres fiender]], avstå fra hat og lyst, [[vende det andre kinn til]], og tilgi de som har syndet mot deg ([[Bergprekenen|Matt 5–7]]).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=LlMVrmA-b-4C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=Kingdom Ethics: Following Jesus in Contemporary Context | publisher=InterVarsity Press | year=2003 | pages=102–03, 138–40, 197–98, 295–98| isbn=978-0-8308-2668-1 | first1=Glen H. |last1=Stassen |first2= David P. |last2=Gushee}}</ref>

Johannesevangeliet framlegger Jesu lære som ikke bare hans egen preking, men som guddommelig åpenbaring. Døperen Johannes sier, for eksempel, i {{Bibelvers|Joh 3,34}}: «Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.» I {{Bibelvers|Joh 7,16}} sier Jesus «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.» Han fastslår det samme i {{Bibelvers|Joh 14,10}}: «Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.»<ref name="autogenerated98" /><ref>{{cite book|title=The missions of Jesus and the disciples according to the Fourth Gospel|url=https://archive.org/details/missionsofjesusd0000kost| first=Andreas J.|last= Köstenberger|year= 1998| isbn= 978-0-8028-4255-8 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |pages= [https://archive.org/details/missionsofjesusd0000kost/page/108 108]–09}}</ref>

[[Fil:Christ cleans leper man.jpg|thumb|upright|left|[[Jesus renser en spedalsk]], middelaldersk mosaikk fra [[Monreale-katedralen]].]]

Omtrent tretti lignelser utgjør omtrent én tredel av Jesu nedskrevne lære.<ref name="autogenerated98">{{cite book|first=Eric F.|last= Osborn|year= 1993 |title=The emergence of Christian theology|url=https://archive.org/details/emergencechristi00osbo_404| isbn= 978-0-521-43078-4 |page= [https://archive.org/details/emergencechristi00osbo_404/page/n115 98] |publisher=Cambridge University Press}}</ref><ref>{{cite book|first=J. Dwight|last= Pentecost|year= 1998 |title=The parables of Jesus: lessons in life from the Master Teacher| isbn= 978-0-8254-9715-5 |page= 10 |publisher=Kregel Publications}}</ref> Disse parablene opptrer innen lengre prekener og i andre deler av fortellingen.<ref>{{cite book|title=The Sermons of Jesus the Messiah|first= E. Keith|last= Howick|year= 2003 |publisher= WindRiver Publishing |isbn= 978-1-886249-02-8| pages= 7–9}}</ref> De inneholder ofte symbolisme, og forholder seg heller til den fysiske verden enn den åndelige.<ref>{{cite book|first=Friedrich G. |last= Lisco |year=1850 |title=The Parables of Jesus |publisher= Daniels and Smith Publishers| pages= 9–11 |url=https://books.google.com/books?id=OoIuAAAAYAAJ&pg=PA9#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref>{{cite book|first=Ashton |last=Oxenden|year= 1864 |title=The parables of our Lord? |publisher=William Macintosh Publishers| page= 6 |url=https://books.google.com/books?id=5bUCAAAAQAAJ&pg=PA6#v=onepage&q&f=false}}</ref> Vanlige temaer i disse talene inkluderer Guds godhet og gavmildhet, samt faren med overtredelse.<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=dPdANFaNgagC&pg=448#v=onepage&q&f=false | title=Interpreting the Parables | publisher=InterVarsity Press | year=2012 | page= 448 | isbn=978-0-8308-3967-4 |first=Craig L. |last=Blomberg}}</ref> Noen av hans lignelser, som [[den fortapte sønn]] ({{Bibelvers|Luk 15,11–32}}), er relativt enkle, mens andre, som [[Parabelen om såkornet|Såkornet]] ({{Bibelvers|Mark 4,26–29}}), er sofistikerte, dype og vanskelige å forstå.<ref>{{cite web | first=Madeleine I. |last=Boucher |url=https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/jesus/parables.html | title=The Parables | publisher=BBC | accessdate=3. juni 2013}}</ref> Da han blir spurt av sine disipler om hvorfor han taler i lignelser til folket svarer Jesus at de utvalgte disiplene har blitt «gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter», i motsetning til resten av folket, «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har», for så å fortsette ved å si at brorparten av deres folks hjerter «har blitt fett» og dermed ikke makter forstå ({{Bibelvers|Matt 13,10–17}}).

I evangelieberetningene vier Jesus en stor del av sin forkynnergjerning til å utføre under, særlig helbredelser.{{sfn|Green|McKnight |Marshall|1992|p=299}} Miraklene kan grupperes i to hovedkategorier: helbredelsesmirakler og naturmirakler.{{sfn|Twelftree|1999|p=350}} Helbredelsesmiraklene inkluderer helbredingen av fysiske plager, [[djevelutdrivelse]]r,{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=298}} og [[gjenoppliving av de døde]].{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=300}} Naturmiraklene viser Jesu makt over naturen, og inkluderer å [[gjøre vann til vin]], gå på vannet, stille en storm, blant annet. Jesus hevder at hans under er fra en guddommelig kilde. Når Jesu motstandere plutselig anklager ham i å utføre djevelutdrivelse ved [[Beelsebul]]s kraft, djevlenes fyrste, svarer Jesus at han utfører de i «Guds Ånd» ({{Bibelvers|Matt 12,28}}) eller «Guds Finger», og argumenterer at all logikk ville tilsi at Satan ikke ville tillate sine demoner til å hjelpe Guds Barn fordi det ville bringe Satans hus i strid med seg selv og at det dermed ikke kan bli stående; videre spør han sine motstandere om hvis han hadde bedrevet djevelutdrivelse ved Beelsebul, «hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved?» ({{Bibelvers|Luk 11,20}}).<ref name="Britannica2">{{cite encyclopedia|title=Jesus Christ|encyclopedia=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ|accessdate=June 10, 2015|first1=Ed P.|last1=Sanders|first2=Jaroslav J.|last2=Pelikan}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=Js9nFESO0VAC&pg=PA100#v=onepage&q&f=false|title=Zondervan King James Version Commentary: New Testament|last2=Mitchell|first2=Daniel R.|publisher=Zondervan|year=2010|isbn=978-0-310-25150-7|page=100|first1=Edward E.|last1=Hindson}}</ref> I {{Bibelvers|Matt 12,31–32}} fortsetter han ved å si at «all synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden [godhet] skal ikke bli tilgitt»; han eller hun bærer vekten av hans eller hennes synd for alltid.

I Johannesevangeliet beskrives Jesu under som «tegn», utført for å bevise hans misjon og guddommelighet.<ref name=Sign/><ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=84|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA84#v=onepage&q&f=false}}</ref> Derimot i de synoptiske evangelier, da han blir spurt av noen lovlærere og fariseere om å gi mirakuløse tegn for å bevise sin autoritet, nekter Jesus,<ref name=Sign>{{cite book|title=Introducing the New Testament: Its Literature and Theology|year=2001|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-3717-2|page=198|url=https://books.google.com/books?id=GP2VY68mp7AC&pg=PA198#v=onepage&q&f=false |first1= Paul J.|last1= Achtemeier |first2=Joel B. |last2=Green |first3= Marianne M.|last3= Thompson }}</ref> ved å si at intet tegn skal komme for å korrumpere og gjøre folket ondt unntatt [[Jona]]-tegnet. I tillegg svarer ofte folkemengdene i de synoptiske evangelier på Jesu under med ærefrykt og rop om å helbrede deres syke. I Johannesevangeliet fremstilles Jesus som uberørt av folkemengdene, som ofte reagerer på hans mirakler med tillit og tro.{{sfn|Twelftree|1999|p=236}} En karakteristikk delt av alle Jesu mirakler i evangeliene er at han utførte dem gratis og aldri spurte om, eller godtok, noen form for betaling.<ref>{{cite book|last=van der Loos|first=Hendrik|title=The Miracles Of Jesus|year=1965|publisher=Brill|page=197|url=https://books.google.com/books?id=n4geAAAAIAAJ&pg=PA197#v=onepage&q&f=false}}</ref> Evangeliehistorier som inneholder beskrivelser av Jesu under inkluderer også ofte lærer, og selve miraklene involverer også et element av lære.<ref name=WPent212 >{{cite book|title=The words and works of Jesus Christ|first=J. Dwight |last=Pentecost |year=1981 |isbn= 978-0-310-30940-6 |page= 212 |url=https://books.google.com/books?id=bh3M_AfgXZAC&pg=PA212#v=onepage&q&f=false |publisher=Zondervan }}</ref>{{sfn|Twelftree|1999 |p=95}} Mange av miraklene lærer troens viktighet. I [[rengjøringen av de ti spedalske]] og [[Jairus' datter|helbredingen av Jairus' datter]], for eksempel, fortelles mottakerne at deres helbredelse var grunnet deres tro.{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 182}}<ref>{{cite book|last=Lockyer|first= Herbert|year= 1988 |title=All the Miracles of the Bible|url=https://archive.org/details/allmiraclesofbib0000lock| isbn= 978-0-310-28101-6 |page= [https://archive.org/details/allmiraclesofbib0000lock/page/235 235] |publisher=Zondervan}}</ref>

==== Åpenbaringen som Kristus og Forklaringen ====
{{Hoved|Peters bekjennelse|Jesu forklaring}}
[[Fil:Transfigurationbloch.jpg|thumb|right|[[Kristi forklaring]], avbildet av [[Carl Bloch]] (1800-tallet).]]
Omtrent midtveis i hver av de tre synoptiske evangelier er to betydelige hendelser: [[Peters bekjennelse]] og [[Jesu forklaring]].<ref name="Barton132"/><ref name="KingsburyMark">{{cite book|title=The Christology of Mark's Gospel|url=https://archive.org/details/christologyofmar0000king|first= Jack D. |last= Kingsbury |year=1983 |isbn= 978-1-4514-1007-5 |publisher= Fortress Press|pages= [https://archive.org/details/christologyofmar0000king/page/91 91]–95}}</ref>{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs" /> Disse to hendelsene nevnes ikke i Johannesevangeliet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, Gospel of}}

I sin bekjennelse forteller [[Sankt Peter|Peter]] Jesus «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»<ref name="Karris">{{cite book|title=The Collegeville Bible Commentary: New Testament |first=Robert J.|last= Karris|year= 1992 |isbn= 978-0-8146-2211-7 |publisher=Liturgical Press |pages= 885–86}}</ref><ref>{{cite book|title=Who do you say that I am? Essays on Christology|url=https://archive.org/details/whodoyousaythati0000unse_i0j9|first1=Jack D.|last1= Kingsbury| first2=Mark A.|last2= Powell|first3= David R. |last3=Bauer |year=1999 |isbn= 978-0-664-25752-1 |publisher=Westminster John Knox Press |page= xvi}}</ref>{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 336}} Jesus bekrefter at Peters bekjennelse er guddommelig åpenbart sannhet.<ref name="OneTeacher">{{cite book|title=One teacher: Jesus' teaching role in Matthew's gospel |publisher= Walter de Gruyter|first= John Y. H.|last= Yieh |year=2004|isbn =978-3-11-018151-7| pages= 240–41|url=https://books.google.com/?id=g0-NaraCrAoC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Pannenberg|1968|pp=53–54}} Etter bekjennelsen forteller Jesus sine disipler om hans kommende død og oppstandelse ({{Bibelvers|Matt 16,21}}; {{Bibelvers|Mark 8,31}}; {{Bibelvers|Luk 9,22}})

I Forklaringen ({{Bibelvers|Matt 17,1–9}}; {{Bibelvers|Mark 9,2–8}}; og {{Bibelvers|Luk 9,28–36}}),{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs">{{cite book|title=The Content and the Setting of the Gospel Tradition|url=https://archive.org/details/contentsettingof0000unse|first1=Mark |last1=Harding|first2= Alanna |last2=Nobbs |year=2010 |isbn= 978-0-8028-3318-1 |pages= [https://archive.org/details/contentsettingof0000unse/page/281 281]–82 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Barton132"/> Jesus fører Peter og to andre apostler opp et ikke-navngitt fjell hvor han «forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.»{{sfn|Lee|2004|pp=72–76}} En lysende sky skygget over dem og en røst lød fra skyen som sa «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» ({{Bibelvers|Matt 17,1–9}}).{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}