Redigerer Jefferson Airplane (avsnitt)

== Sideprosjekter og avleggere ==
[[Fil:Hot_Tuna_1972.JPG|thumb|Hot Tuna i 1972.]]
[[Fil:Paul kanter papa john kreach 1976.jpg|thumb|Paul Kantner og Papa John Creach på en Jefferson Starship-konsert i Commack, NY.]]
* ''Se hovedartikler, [[Hot Tuna]] og [[Jefferson Starship]]''
I løpet av 1969 satte  Jack Casady og Jorma Kaukonen i gang deres sideprosjekt, en tilbakevending til deres bluesrøtter. Dette prosjektet ble hetende [[Hot Tuna]]. Det begynte som en duo hvor de to hadde kort framføring før selve Jefferson Airplane-konserten, men over de påfølgende månedene satt andre medlemmer av Airplane, hovedsakelig Marty Balin, og andre musikere, inkludert den framtidige Airplane-trommeslageren Joey Covington, med på Hot Tuna-framføringene.

I slutten av 1969 spilte Casady og Kaukonen inn et fullstendig akustisk bluesalbum, som ble utgitt våren 1970. Dette albumet ble bemerkelsesverdig populært og nådde trettiende plass på albumlistene. Over de neste to årene begynte Hot Tuna å oppta mer og mer av Casadys og Kaukonens tid, noe som bidro til det voksende skillet innad av Jefferson Airplane som fikk sin avslutning i 1972.

Hot Tuna-prosjektet førte også til utvidelsen av et nytt medlem av Jefferson Airplane.  Covington hadde møtt jazz-blues-fiolinisten Papa John Creach i Los Angeles på midten av 1960-tallet; han inviterte Creach til å sitte sammen med Airplane for en konsert ved Winterland i San Francisco den 5. oktober 1970. Som et resultat av dette ble Creach umiddelbart invitert til å delta på Hot Tuna-sesjonene og bli et fast medlem av Airplane i tiden for deres turne om høsten. Winterland-konserten markerte også et vendepunkt av et annet slag for Airplane — det ble også en minnekonsert for deres gamle venn [[Janis Joplin]] som hadde dødd i Los Angeles av overdose [[heroin]] dagen før. På grunn av dette dødsfallet nektet hennes nære venn Marty Balin å opptre med bandet denne kvelden.

I løpet av denne perioden hadde Paul Kantner arbeidet med sitt første soloalbum, et prosjekt med et [[science-fiction]], innspilt med medlemmer av Airplane og med andre venner. Det ble utgitt i oktober 1970 under tittelen Blows Against the Empire, og kreditert «Paul Kantner/Jefferson Starship». Det ble en prototype for det kommende bandet av samme navn, inkludert David Crosby og Graham Nash, [[Jerry Garcia]], [[Bill Kreutzmann]], og [[Mickey Hart]] fra Grateful Dead, Harvey Brooks, den framtidige Jefferson Airplane-vokalisten David Freiberg; foruten også Slick, Covington og Casady. ''[[Blows Against the Empire]]'' var det første rockalbum som ble nominert for [[Hugo Award|Hugo-prisen]], en pris for kulturelle bidrag (hovedsakelig litterære) innen science-fiction. Med støtte fra Garcia og Freiberg, spilte Kantner og Slick inn ytterligere soloalbum tidlig på 1970-tallet.

I 1974 opprettet Paul Kantner og Grace Slick formelt [[Jefferson Starship]] med albumet ''Dragon Fly''. Marty Balin skrev og sang på en sang, «Caroline», og hadde offisielt blitt medlem av gruppa med oppfølger albumet i 1975, ''Red Octopus''. Bortsett fra disse hovedfigurene besto bandet også av sene medlemmer av Airplane: [[David Freiberg]] (tangentinstrumenter, bass), [[John Barbata]] (trommer) og [[Papa John Creach]] (elektrisk fiolin), sammen med [[Craig Chaquico]] (førstegitar) og [[Pete Sears]] (bass, tangentinstrumenter). Etter en bitter krangel som resulterte i at Jefferson Starship brøt opp i 1984, forente Kantner seg med Balin og Jack Casady i 1985 for å danne [[KBC Band]]. De utga sitt eneste album i 1987, titulert ''KBC Band'', på Arista Records. Den 4. mars 1988 under en konsert med  Hot Tuna i San Francisco kom Paul Kantner og Papa John Creach inn på scenen og deltok. Også Grace Slick hadde en mindre tilstedeværelse.