Redigerer Jan Syrový (avsnitt)

=== Etter Münchenavtalen ===
{{Utdypende artikkel|Jan Syrovýs andre regjering}}
Etter at Tsjekkoslovakia måtte avstå Sudetenland til Tyskland, økte spenningene mellom regjeringen i Praha og Slovakia. Den 3. oktober truet den slovakiske ministeren [[Matúš Černák]] med å søke avskjed hvis ikke Slovakia ble tildelt selvstyre innen 24 timer. Da dette ikke hadde blitt oppfylt innenfor den gitte tidsfristen trakk Černák seg fra regjeringen, hvilket førte til Syrový-regjeringens fall.<ref>Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 85.</ref>

Som følge av dette utnevnte Syrový en ny regjering hvor han fortsatte som forsvarsminister og statsminister. Da president Beneš søkte sin avskjed den 5. oktober overtok Syrový noen av presidentskapets plikter (i samsvar med den [[Tsjekkoslovakias grunnlov av 1920|tsjekkoslovakiske grunnloven]]) inntil [[Emil Hácha]] ble valgt til president den 30. november 1938.

Syrový håpet å skrinlegge det slovakiske problemet ved å tilby den romerskkatolske presten [[Jozef Tiso]], som var lederen for det nasjonalistiske [[Hlinkas slovakiske folkeparti]], en ministerpost sammen med en fri hånd i Slovakia som minister med utstrakte fullmakter. Den 6. oktober 1938 aksepterte parlamentet og Syrovýs regjering den såkalte [[Žilina-avtalen]], som fastsatte dannelsen av en selvstendig slovakisk regjering med Tiso som selverklært statsminister og justisminister.

Syrový håpet også å løse det karpato-ruthenske problemet ved å utnevne [[Ivan Párkányi]] som minister for [[Karpato-Rutenia]].<ref name="Heimann s. 88">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 88.</ref> Men den 8. oktober krevde den Første ukrainske nasjonale sentralråd i [[Užhorod]] at Karpato-Ruthenia skulle tildeles samme selvstyrerettigheter som Slovakia.<ref name="Heimann s. 88" /> Etter noen dagers forhandlinger med regjeringen i Praha ble de enige om å danne en ny selvstyrt regjering ledet av [[Andrej Bródy]], som tok over den 11. oktober etter at Syrový hadde avskjediget sånn at Brody-regjeringen kunne overta forvaltningen av Karpato-Ruthenia.<ref name="Heimann s. 89">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 89.</ref> Men da statsminister Bródy oppfordret alle karpato-ruthenere i å forene seg i en uavhengig stat,<ref name="Heimann s. 91" /> samt oppfordringer om folkeavstemninger om å returnere Karpato-Ruthenia og den østre slovakiske regionen [[Prešov]] til Ungarn fikk myndighetene i Praha nok. Under et møte mellom Syrový og karpato-ruthenske ministre i Praha den 26. oktober ble Bródy arrestert for forræderi, og [[Avgustyn Volosjyn]] ble innsatt som ny statsminister i Karpato-Ruthenia, som ble omdøpt til «[[Karpato-Ukraina]]».<ref name="Heimann s. 91">Heimann, ''Czechoslovakia''. Side 91.</ref>

Syrovýs regjering var sammen med de slovakiske selvstyremyndighetene også ansvarlige for grenseendringsforhandlinger med [[Ungarn]] fra 5. til den 13. oktober og 19. til 22. oktober 1938. Den tsjekkoslovakiske delegasjonen bestod var ledet av Tiso, og Slovakia var representert av justisminister [[Ferdinand Durčanský]] og General [[Rudolf Viest]], mens regjeringen i Praha var representert av Dr. [[Ivan Krno]], politisk direktør i det tsjekkoslovakiske utenriksdepartementet, med rang som ambassadør og minister med utstrakte fullmakter. Etter at forhandlingene mellom partene ikke førte fram aksepterte de tysk og italiensk megling. Den 2. november ble Tsjekkoslovakia tvunget til å avstå 11 925 km og 869 299 innbyggere til Ungarn som følge av den [[første Wien-tildelingen]].<ref>Kliment & Nakládal, ''Germany's First Ally''. Side 10.</ref>

Den 30. november 1938 ble Emil Hácha valgt til president og Sýrovy trakk seg som statsminister dagen etter. Han forble forsvarsminister i [[Rudolf Beran]]s regjering inntil 27. april 1939.