Redigerer Jan Baalsrud (avsnitt)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6326226 NRK Gulls samleside om Jan Baalsrud]
* [https://web.archive.org/web/20060515232424/http://karlsoy.com/baalsrud/ Baalsrudmarsjen]
* [http://www.nytimes.com/2010/03/02/opinion/02brooks.html?em/ New York Times om norske hardhauser]
* [https://www.oppegard.kommune.no/jan-baalsrud.447096.no.html Oppegård kommunes side om Jan Baalsrud]
*[https://nordligefolk.no/sjosamene/historie-religion/jan-baalsrud/ Jan Baalsrud, nordligefolk.no]


<!-- Skjulte uoversatt tekst
==Forløp==
{{Uoversatt}}
Det hele startet den 29. mars 1943 da Jan Baalsrud og elleve andre kommandosoldater kom fra Shetland med fiskeskøyta ”Brattholm” til Toftefjord i Troms. Oppdraget deres var å sprenge flyplassen på Bardufoss. De var alle utkledd som fiskere, slik at tyskerne ikke skulle få mistanke. I lasterommet hadde de med åtte tonn med sprengstoff, våpen, mat og polarutstyr, som alt skulle brukes til sabotasje.

I Troms hadde de kontakt med en ved navn Hansen. Han drev en butikk der de fikk varer, og de skulle få bo der.

Men problematisk ble det, for butikken hadde fått ny eier. Denne mannen het også Hansen. Når Baalsrud og resten kom til Troms, tok de kontakt med Hansen, i butikken. I og med at ingen av dem i hjemmefronten kjente ansiktet på hverandre, trodde de at det var den rette Hansen de hadde tatt kontakt med. Men det var det ikke. Det viste seg at denne Hansen de hadde tatt kontakt med var nazist. Han lurte alle, og jobbet i det sivile. Han latet som han var en norsk arbeider, men eigentleg var han ein tysk agent. Hansen kontakta tyskarane, og melde frå om at dei kom. Når Baalsrud og dei andre kom til Norge blei dei møtt av tyskarane og skotne i senk. Som den einaste av eit mannskap på 12, overlevde Baalsrud kampen om livet og måtte flykte til fjells frå tyskarane.
Da han vandra til fots, måtte han slite seg gjennom alt slags vær og alle slags utfordringar. Svolt, kulde og reddsell for tyskarane stoppet ikkje Jan Baalsrud. For å ikkje bli tatt av tyskarane måtte han komme seg over til Sverige. Sverige var nøytrale under krigen, så da kunne ikkje tyskarane ta han. Kampen om å komme til Sverige var ikkje lett. Lokalbefolkninga haldt han skjult for tyskarane. Dei gav han mat, varme og klede. Noko som Jan absolutt trengte etter dagar til fots i fjellet. Men tyskarane gav seg ikkje, dei fylgde etter. I bygdene leita dei i alle hus, og spurte etter han. Men alle støtta Jan og var tause overfor tyskarane. Mange gøymde Jan Baalsrud i fjøsen under høy og liknande, sikkert ein god gjøymeplass sidan tyskarane ikkje fann han.

Skader oppstod også under turen, han fekk koldbrann i tærne og måtte kutte av ni tær. Da han vandra opp i fjella blei han også snøblind, og gjekk seg vill i Lyngenalpane. Han mista all tids og retningssans. Han hadde bandasje rundt hovudet, sann han fekk dekket til augo. Han tolte ikkje sterkt lys.

Han måtte også svømme over isvatn for å komme seg vidare. Han hadde også ofte hallusinasjonar då han gjekk omkring opp i fjella.
Jan prøvde og ta sjølvmord, men hadde ikkje krefter til å fyre av pistolen. På grunn av tyskerane måtte folket hjelpe Jan Baalsrud til fjells for å gøyme seg. Det var fordi det ikkje var trygt for han å bu blant folk i bygdene. Av gode nordmenn måtte Jan Baalsrud sleepast på ein kjelke opp i fjellet fordi han var skada, og klarte ikkje å gå. Gjøymt i ein snøhole opp i fjellet budde Jan Baalsrud i over ei veke. Mat, drikke og pledd var alt han hadde. For å halde orden på dagane, laga han ein snøball for kvar dag som gjekk. Han fekk etterkvart hjelp av nokon samer til å bli frakta over fjellet. Dei frakta han på ein kjelke. Det var eit misslykka forsøk og dei måtte dra tilbake. Ved neste forsøk la dei han på ein pulk og klarte å kome over grensa, før tyskarane tok dei. Det var snakk om flaks at Jan Baalsrud klarte det. Samane såg tyskarane i det dei skulle over vatnet og dei var ikkje sikre på om isen var hard nok til at dei kunne kjøre over isen. Men dei tok sjangsen, og klarte det. Det var mange som hjelpte han med flukta og Jan Baalsrud var alltid redd for at dei skulle bli oppdaga og drept. Først etter to månader kunne han krysse grensa til Sverige, og ikkje minst til fridomen, etter å ha hatt tyskarane etter seg. -->

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bålsrud, Jan}}
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Oppegård kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra englandsfarten 1940–1945]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]]
[[Kategori:Instrumentmakere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]