Redigerer Jakob (stamfar) (avsnitt)

=== Jakob tilbake i Kanaan ===
[[Fil:Lutte de Jacob avec l'Ange.jpg|right|thumb|Jakob bryter med en engel, maleri av [[Eugène Delacroix]].]]
Da Jakob nærmet seg landet [[Kanaan]] sendte han budbringere i forvegen til sin bror Esau i «Se'ir-landet, på markene i [[Edom]]».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:3]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De kom tilbake og fortalte at Esau var på veg med en hær på 400 menn. Med stor engstelse forberedte Jakob seg på det verste. Deretter sendte han en inderlig bønn til Gud om hjelp. Han delte så sitt følge i to deler, for om han ble angrepet ville den ene delen slippe unna. Byen her fikk navnet [[Mahanajim]] (hebraisk for «to telt/leirer»). I tillegg sendte han foran seg en forsoningsgave til broren. «Av det han eide, tok han ut en gave til broren Esau: to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.» <ref>''Første Mosebok'' 32:3</ref> Denne forsoningsgaven tolket tidlige [[teolog]]er som et tegn på Jakobs kjærlighet til broren. [[Pytagoreerne]] anså 220 og 284 som «[[vennskapstall]]»: [[Divisor]]ene til 220 er 1, 2, 4, 5, 10, 11, 20, 22, 44, 55 og 110, og summen av disse er 284. Motsatt er divisorene til 284 1, 2, 4, 71 og 142, og summen av disse blir 220. Tallparet 220 og 284 ble derfor oppfattet som symboler på vennskap, og [[talisman]]er solgt i [[middelalderen]] hadde inngravert disse tallene, ettersom det å bære en slik talisman ble antatt å fremme kjærligheten.<ref>Singh, Simon (2002): ''Fermat's last theorem'', forlaget Fourth Estate, London</ref>

Jakob reiste med sin familie og sine flokker over vadestedet [[Jabbok]] om natten, gikk deretter tilbake etter sine eiendeler og ble alene i samkvem med Gud. Der dukket det opp en mystisk vesen: en «mann» i henhold til [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:24, 28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; eller «Gud» i henhold til [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:28, 30]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=FrOBPtF5bmXtsNL2GzqWtCVROcaDk6O7ajF+/MTdbUgG5OCGzFobayHLosh2gI0V#.UM4TzzNBzgw ''Hosea'' 12:3, 5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; eller en «[[engel]]» i henhold til '[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=FrOBPtF5bmXtsNL2GzqWtCVROcaDk6O7ajF+/MTdbUgG5OCGzFobayHLosh2gI0V#.UM4TzzNBzgw ''Hosea'' 12:4]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Han hadde [[Bryting|brytekamp]] med dette vesenet til daggry kom, og da vesenet innså at han ikke greide å overmanne Jakob, ga han Jakob et slag over hofteskålen, slik at hoften gikk ut av ledd. Av den grunn haltet Jakob mens han gikk.<ref>''Første Mosebok'' 32:31</ref> På grunn av dette «er det slik den dag i dag at israelittene ikke spiser muskelen over hofteskålen».<ref>''Første Mosebok'' 32:32</ref> Denne hendelsen er grunnlaget for ''[[mitzva]]'', påbudet om fjerne urene deler av kjøttet.<ref>Eisenstein, Judah David (1901–1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=453&letter=P «Porging»]. ''Jewish Encyclopedia''. New York City. LCCN:16014703.</ref> Dette var også hendelsen hvor Jakob fikk et nytt navn: «Du skal ikke lenger hete Jakob. Israel skal være navnet ditt, for du har kjempet med Gud og mennesker og vunnet.»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJocSR0T5fZ00NzImq0elVfIMb+b7Llk0b/8tnnmrFQb6y#.UM4RRTNBzgw ''Første Mosebok'' 32:28]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jakob ba den andre si sitt navn, men svarte ikke. Etterpå døpte Jakob/Israel stedet til [[Penuel]], hebraisk {{ hebraisk|פְּנוּאֵל}}, ''Penuw`el'' eller ''Peniy`el'', i betydningen «Guds ansikt»,<ref>''Strong's Concordance'' 6439.</ref> således hevdet han at «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt og overlevd».

[[Fil:Rubens Reconciliation of Jacob and Esau.jpg|thumb|left|upright|''Forsoningen mellom Jakob og Esau'', maleri av [[Peter Paul Rubens]], 1624.]]
Ettersom terminologien er tvetydig («[[El (guddom)|el]]» i ''Yisra`el'') og ikke konsistent, og ettersom dette vesenet nektet å oppgi sitt navn, er det ulike syn på om vesenet var en mann, engel eller Gud. Den jødiske historikeren [[Josefus]] benytter seg kun av begrepene «engel», «guddommelig engel», og «Guds engel» i beskrivelsen av kampen som en liten seier. I henhold rabbineren [[Rashi]] var vesenet en beskyttende engel av Esau selv, sendt for å ødelegge Jakob før han kunne komme til Kanaan. Joshua Trachtenberg teoretiserte at vesenet nektet å identifisere seg selv i frykt for at dets hemmelige navn ble kjent.<ref>Trachtenberg, Joshua (1939): ''Jewish Magic and Superstition: A Study in Folk Religion'', New York: Behrman's Jewish Book house, s. 80</ref> Litterære [[Kristendom|kristne]] tolkninger som [[Henry Madison Morris|Henry M. Morris]] mener at den fremmede var «Gud selv, og derfor Kristus i hans førinkarnerte tilstand» ved å sitere Jakobs egen evaluering og det navnet han tok deretter, Israel, «den ene som slåss seierrik med Gud», og la til at Gud hadde opptrådt i menneskelig form som Guds engel som spiste et måltid med Abraham i ''[[Første Mosebok]]'' 18.<ref>Morris, Henry M. (1976): ''The Genesis Record: A Scientific and Devotional Commentary on the Book of Beginnings''. Grand Rapids, Michigan: Baker Book House. ss. 337, 499–502.</ref>

[[Fil:Jacob Wrestling with the Angel.jpg|thumb|''Jakob bryter med engel'', Bibelillustrasjon]]
Om morgenen samlet Jakob sine 4 hustruer og 11 sønner, plasserte slavekvinnene og deres barn først, Lea og hennes barn deretter, og Rakel og Josef sist. Det er blitt tolket som bevis for at Jakob fortsatte å favorisere Josef framfor Leas barn da posisjonen i bakre rekke var antatt tryggere ved frontalt angrep fra Esau. Jakob selv stilte seg i første rekke. Esaus tanker om hevn var åpenbart dempet da han synes fornøyd med de rikholdige gaver som han hadde mottatt. Deres gjenforening ble følelsesladet.

Esau tilbød å følge dem tilbake til Isak, men Jakob protesterte at hans barn var fortsatt unge og skjøre (født 6 til 13 år forut i fortellingen). Han foreslo at hans følge skulle møtte Esau ved [[Seirfjellet]],<ref>Dette kan også være en profetisk referanse til De siste dager da Jakobs etterkommer ville komme til fjellet Seir, bostedet til Edom, for å avlevere dom over Esaus etterkommere grunnet deres forfølgelse, se [[Obadja]] 1:21</ref> men Jakob og Esau møttes ikke før ved [[Makpela-hulen]] for å gravlegge deres far Isak som levde til han ble hele 180 og var 60 år eldre enn dem selv.

Jakob kom deretter til [[Sikem]] hvor han kjøpte et stykke land (i dag identifisert som [[Josefs grav]]) I Sikem ble Jakobs datter [[Dina (bibelsk person)|Dina]] tatt til fange og voldtatt av sønnen til stedets lokale hersker, og som deretter ønsket å gifte seg med pike. Dinas brødre, Simeon og Levi, gikk med på dette i Jakobs navn på betingelse av at alle menn i Sikem ble [[Mannlig omskjæring|omskåret]], og således kunne de delta i israelittenes pakt med Jahve og således ble en del av stammefellesskapet. På den tredje dagen etter omskjæringen, da alle menn fortsatt hadde smerter, drepte Simeon og Levi dem alle med sverd og grep sin søster, og brødrene plyndret deretter alt som var av verdi, eiendeler, kvinner og barn. Jakob fordømte denne handlingen ved å si: «Dere har ført ulykke over meg. Dere har gjort meg forhatt hos dem som bor i landet, hos kanaaneerne og perisittene. Jeg har bare noen få menn. Samler de seg mot meg, slår de meg, og jeg og mitt hus blir utryddet.» <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoerAR/UKPA0w7ElS3pVzJOVzzflPp8Ae9rg458bxG5Aq#.UM4n_DNBzgw ''Første Mosebok'' 34:30]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Senere irettesatte han sine to sønner for deres anger da han ga sine velsignelser på sitt dødsleie.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJod1QHeFWASODOyy/hFqx5HP8Cx4sWKd/bDhHSwuUd/Ji#.UM4orjNBzgw ''Første Mosebok'' 49:5-7]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}: «...Forbannet er sinnet deres...»</ref>

[[Fil:Rachel's tomb, 17th-century engraving.tif|thumb|upright|left|Rakels grav, hollandsk gravering fra 1600-tallet.]]
Jakob dro tilbake til Betel hvor han fikk ny visjon om velsignelse. Skjønt Rebekkas død, Jakobs mor, ikke er direkte nedtegnet, nevnes det at «Debora, Rebekkas amme, døde og ble gravlagt nedenfor Betel, under eika; den ble kalt Gråteeika».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJochU6q6cT4xBVNxOhiLeU064AZCs4lssGzKq5C1errAo#.UM42HDNBzgw ''Første Mosebok'' 35:8]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Ammen Debora må ikke forveksles med [[Debora]], den fjerde, og eneste kvinnelige, [[Dommerne i Israel|dommer]] i [[Oldtidens Israels og Judeas historie|det førmonarkiske Israel]]</ref> I henhold til ''[[Midrasj]]''<ref>''Bereshit Rabba'' 81:5.</ref> indikerer Gråteeika, hebraisk {{hebraisk|אלון בכות}}, ''Allon Bachuth'', at flertallsbetegnelsen i «gråte» at det var en dobbel sorg, hvilket at Rebekka døde på samme tid.

Jakob flyttet deretter videre mens Rakel var gravid og i nærheten av [[Betlehem]] begynte hun å føde og døde i veer mens hun fødte sin andre sønn Benjamin, Jakops tolvte sønn. Han gravla henne og reiste et monument over hennes grav. [[Rakels grav]], rett utenfor Betlehem, har forblitt et populært sted for [[pilegrim]]er fram til denne dag. Jakob bosatte seg i [[Migdal Eder]] («Eders tårn») i nærheten av Betlehem hvor hans førstefødte sønn Ruben sov med Rakels slavinne Bilha. Jakobs reaksjon for dette ble ikke gitt, men senere fordømte han Ruben for det da han ga sine velsignelser på dødsleiet. Ved [[Mamre]], utenfor [[Hebron]], ble Jakob endelig gjenforent med sin far [[Isak]].

Da Isak døde 180 år gammel, gravla Jakob ham sammen med Esau i [[Makpela-hulen]], også kalt for «Patriarkenes gravsted», som [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]] hadde kjøpt som et familiegravsted. På dette tidspunktet i den bibelske fortellingen har to [[genealogi]]er for Esaus familier blitt nevnt. En konservativ tolkning er at ved Isaks grav fikk Jakob nedtegnelser fra Esau som hadde vært gift 80 år tidligere, og han la dem sammen med sin egen familienedtegnelser, og den slektsliste fra [[Moses]] ble utvidet og utgitt.<ref>Morris, Henry M. (1976): ''The Genesis Record: A Scientific and Devotional Commentary on the Book of Beginnings''. Grand Rapids, Michigan: Baker Book House. s. 524–525.</ref>