Redigerer Jacket (avsnitt)

==== Pæler ====
[[Pæl]]ene er sylindriske stålrør som er sveist sammen til et langt rør. De slås typisk ned 30 til 50m ned i bakken. Eldre plattformer har typisk flere og kortere pæler, mens nyere har færre og lengre. Det skyldes i hovedsak økt pæledrivingskapasitet i hammerne. Pælene er typisk omkring 2-2,5m i diameter.

Pæler som føres innvendig i leggene kalles leggpæler. Tilleggspæler kan settes gjennom føringer på bunnplatene. Disse kalles skjørtepæler.

Når pælen settes på vertikalt i pæleguiden mot havbunnen vil pælen bli presset et stykke ned i havbunnen  av egenvekten. Ved bløte grunnforhold kan den synke ned flere meter. Dersom det er bølger kan pælen begynne å svaie. Det settes derfor begrensninger på bølgehøyden når pælehammeren kan settes på, og pælingen starte.

Erfaringer viser at det ikke er helt uvanlig at pælene ikke når ønsket dybde:<ref>Arne Kvitrud: Valhall IP – ramming av pæler, [[Oljedirektoratet]], 2003.</ref>
* Under pælerammingen på [[Valhallfeltet|Valhall]] IP kom tre av åtte peler ikke ned til ønsket dybde. Pelene satte seg fast i et sandlag. En fjernet massene inn i to pæler. De viste seg å være svært deformert ved pælespisser. En satte da på ekstra pæler på utsiden av de opprinnelig (”ryggsekkløsning”).  
* På Goodwyn A jacketen i [[Australia]] ble 15 av i alt 20 pæler alvorlig skadet 
* Ved installeringen av [[Heimdalfeltet|Heimdal]] HMP1 i 1984 var det flere pæler som ikke kom til ønsket dybde. På de øvrige brukte en flere hammerslag enn antatt.
* Fram til 2002 fikk en 21 av 188 tilfeller i Nordsjøen ikke pælene ned til ønsket dybde. Det vil si at i 11% av tilfellene. Med fast sand og spisset ende på pæleveggene, var feilprosenten på 31%.

Når pælingen er gjennomført, blir det injisert betong[[mørtel]] (engelsk ''grout'') mellom pælene og pæleguidene. Etter at mørtelen er størknet, kan pælene overføre både horisontale og vertikale laster ned i havbunnen. Det har for bruk på vindmøller vist seg at mørtelen ikke har klart å motstå alle lastene. Etter omfattende testing har en laget nye dimensjoneringsregler for mørtelanalyser.<ref>[[Norsk Standard]]: [[NORSOK]] N-004.</ref> Et viktig bidrag til å bedre styrken er å bruke såkalte shearkeys, som gjør at mørtelen får bedre heft. Etteranalyser av mange plattformer som har stått i mange år, viser at mange ikke tilfredsstiller de nye regnereglene. Pælene og mørtelen er i utgangspunktet utilgjengelig for inspeksjon, så en kjenner dårlig til tilstanden. Det har ført til arbeid med metodeutvikling for å kunne overvåke pælene på annen måte.<ref>Se for eksempel Arne Kvitrud, Terje Andersen og Audun Kristoffersen: Rapport etter tilsyn [[Ulafeltet|Ula]] - Tilstand på hovedbærekonstruksjoner, [[Petroleumstilsynet]], 2018 - https://www.ptil.no/contentassets/39978e7004344690bcf653e72937e538/2017_654-rapport-tilsyn-med-aker-bp---ula.pdf.</ref>

Pælene fungerer som en [[kompositt]]konstruksjon, i et samvirke mellom stål og betong.

På 1970-tallet pælte en gjennom leggene slik at de måtte være rette. Nå gjøres det gjennom såkalte «pile sleeves» som står på havbunnen. Det er derfor ikke lengre nødvendig å ha helt rette legger.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*