Redigerer Jøder (avsnitt)

== Bosetning ==
{|class="wikitable"
|USA
|{{formatnum:6000000}}
|-
|Israel
|{{formatnum:5000000}}
|-
|Russland
|trolig {{formatnum:750000}}
|-
|Frankrike
|{{formatnum:600000}}
|-
|Ukraina
|{{formatnum:500000}}
|-
|Canada
|{{formatnum:350000}}
|-
|Storbritannia
|{{formatnum:250000}}
|-
|Argentina
|{{formatnum:250000}}
|-
|Tyskland
|{{formatnum:220000}}
|-
|Brasil
|{{formatnum:120000}}
|-
|Australia
|{{formatnum:110000}}
|-
|Ungarn
|{{formatnum:100000}}
|-
|Sør-Afrika
|{{formatnum:95000}}
|-
|Italia
|{{formatnum:29000}}
|-
|Tyrkia
|{{formatnum:23000}}
|-
|Iran
|{{formatnum:20000}}
|}

=== Kjente jøder ===
Filosofen [[Hannah Arendt]], som hadde et nært forhold til [[Martin Heidegger]], fokuserte etter hvert hele sin filosofi mot fremmedgjøring og manglende identitet, som jødene opplever som følge av antisemittisme.

=== Jøder i Norge ===
{{Utdypende artikkel|Jøder i Norge}}

I hovedtrekk har askenasiske jøder vært nektet innreise og bosetning i Norge fra 1600-tallet og frem til 1814, med enkelte perioder der innreise (men ikke bosetning) lot seg gjøre med leidebrev. Sefardiske jøder hadde for det meste innreise- og bosetningsrett før 1814, men svært få benyttet seg av dette.

Fra 1814 av var det totalt innreiseforbud for alle jøder, [[Norges Grunnlov|Grunnloven]]s paragraf 2, den såkalte [[jødeparagrafen]], forbød jøder adgang til riket. Sefardiske jøder fikk bekreftet den tidligere innreise- og bosetningsretten av den norske høyesterett i 1844, men askenasiske jøder fikk ikke innreiserett igjen før grunnlovsendringen i 1851.

I 1892 ble en [[Synagogen i Calmeyers gate|synagogen i Calmeyers gate]] i Oslo opprettet, og noe senere en [[Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim|synagoge i St. Jørgensveita i Trondheim]]. På første halvdel av 1900-tallet var det også mindre jødiske samfunn i byer som Bergen, Drammen og Kristiansund, men disse ble stort sett lagt øde under [[andre verdenskrig]] med [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tysklands]] [[deportasjonen av de norske jødene i 1942|deportasjon av norske jøder]] i 1942 til [[Auschwitz (konsentrasjonsleir)|Auschwitz]] og andre dødsleirer. I okkuperte land som Norge, brukte nazistene ofte lokale myndigheter til å arrestere og bistå ved deportasjonene. Blant annet har [[Julius Paltiel]], en norsk, profilert tidligere Auschwitz-innsatt, uttalt at han og hans familie ble arrestert av vanlig norsk politi.<ref>[http://stianh22.wordpress.com/2009/10/14/nordmenn-i-nazistenes-konsentrasjonsleire/ YouTube – Nordmenn i nazistenes konsentrasjonsleire]</ref>

I dag bor det knapt {{formatnum:2000}} jøder i Norge, de fleste i Oslo eller Trondheim hvor det er organiserte jødiske menigheter. I 1999 ble jøder offisielt definert som [[nasjonale minoriteter|nasjonal minoritet]] i Norge i forbindelse med at Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

Kjente norske jøder er [[Tutte Lemkow]], [[Mona Levin]], [[Julius Paltiel]], [[Berthold Grünfeld]] og [[Jo Benkow]]. Benkow skrev boken ''Fra synagogen til Løvebakken'' (1985).