Redigerer Ithaka (avsnitt)

=== Den franske perioden ===
Noen få år etter [[den franske revolusjonen]] havnet De joniske øyer under styret til [[den første franske republikk]] ([[1797]]–[[1798]]), og Ithaka ble gjort hedershovedstad av Kefallinia, Lefkada og deler av det greske fastlandet som ble gjort til det franske ''département Ithaque'' (prefekturet var ved [[Argostoli]] på Kefalonia).

Befolkningen ønsket franskmennene velkommen og som tok kontroll over de administrative og lovmessige systemer, men senere førte tung skattlegging til raseri blant øyboerne. I løpet av denne korte historiske perioden kom nye ideer om system og sosial struktur til prege befolkningen. Mot slutten av 1798 ble franskmennene fordrevet av [[Russland]] og Det osmanske rike i fellesskap ([[1798]]–[[1807]]). [[Korfu]] ble den nye hovedstaden for de joniske stater og dens styre var [[demokrati]]sk med et senat bestående av fjorten medlemmer hvor Ithaka hadde en av dem.

Ithakas skipsflåte fikk en vekst da den fikk lov til frakte last opp til havnene i [[Svartehavet]]. I [[1807]], i henhold til en enighet med Det osmanske rike, havnet De joniske øyer atter under fransk styre ([[1807]]–[[1809]]). Franskmennene forberedte seg på å møte den mektige britiske flåten ved å bygge en festning i [[Vathy]].

Framtredende borgere fra Ithaka deltok i den hemmelige greske motstandsbevegelsen [[Filiki Etairia]] som var medvirkende i å begynne [[Den greske selvstendighetskrigen|den greske revolusjonen og uavhengighetskrigen]] i [[1821]] mot den osmanske undertrykkelsen, og greske soldater søkte tilflukt på øya. I tillegg deltok øya i beleiringen av [[Messologi]], og i sjøslagene med osmanske skip i Svartehavet.