Redigerer Israelitter (avsnitt)

== Bibelen som historisk kilde ==
Den bibelske fortellingen utgjør en kompleks og motstridende kilde i vurderingen av verdien av hva den forteller om israelittenes opprinnelse og utvikling. I henhold til [[Første Mosebok]] var Gud aktiv og ansvarlig for opprettelsen av folket israelittene. Det begynte med et løfte til Abraham, et løfte som ble videreført gjennom påfølgende generasjoner og til sist innfridd ved frigjøringen av Abrahams etterkommer fra fangenskapet i Egypt. Med Josva angrep israelittene landet Kanaan i en rekke seiersrike slag, og etter at kanaanittene var blitt beseiret ble landet fordelt mellom de tolv israelittiske stammene.

Det er enighet blant historikerne at det er ikke noe i Første Mosebok som uomtvistelig kan bli knyttet til historien i eller rundt Kanaan tidlig på 1000-tallet f.Kr. Ingen av kongene som er nevnt er kjent fra andre kilder. [[Abimelek]] som en konge av filisterne kan ikke være historisk korrekt da filisterne ikke kom til området før langt senere. Den farao som ansetter Josef er forblitt anonym, Abraham er identifisert som kom fra «Ur i Kaldea»,<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=15&verse=7 Første Mosebok 15:7] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=15&verse=7 |date=20111115231647 }}: ''Så sa han til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eie.»''</ref><ref>[http://doctor.claudemariottini.com/2006/02/ur-and-abraham-rejoinder-to-tim.html Ur and Abraham: A Rejoinder to Tim Bulkeley] {{Wayback|url=http://doctor.claudemariottini.com/2006/02/ur-and-abraham-rejoinder-to-tim.html |date=20110707054932 }}</ref> men babylonerne ble ikke kjent som kaldere før ved et langt senere tidspunkt. [[Laban (bibelsk person)|Laban]], sønnesønn av Nakor, broren til Abraham, er identifisert som [[Arameere|arameer]], men det er ingen bevis for arameere var en identifiserbar politisk enhet før 1100-tallet f.Kr.<ref>McNutt, Paula (1999): ''Reconstructing the Society of Ancient Israel'', ss. 41</ref>

I boken ''The Bible Unearthed'' av [[Israel Finkelstein]] og [[Neil Asher Silberman]] blir denne fortellingen utfordret. Til tross for moderne arkeologiske undersøkelser og de omstendelig nedtegnelsene i oldtidens Egypt fra perioden til [[Ramses II av Egypt|Ramses II]] er det en mangel på historiske og arkeologiske bevis for en innvandring av semittiske folk som krysset [[Sinaihalvøya]],<ref>Finkelstein & Silberman (2001): ''The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Israel and the Origin of Its Sacred Texts'', Simon & Schuster. ISBN 0-684-86912-8, s. 62–63.</ref> unntatt for [[Hyksos]]. Selv om Hyksos, et folk beskrevet av den hebraiske historikeren [[Josefus]], passer inn bildet, gir det fortsatt problemer da disse ble beskrevet som herskere, og ikke som slaver i Egypt. Og istedenfor å flykte, ble de jaget vekk.<ref>Finkelstein & Silberman (2001): ''The Bible Unearthed'', s. 53.</ref> Forfatterne hevder at den arkeologiske sannheten om historieskrivning i ''Det gamle testamente'' må justeres på flere avgjørende punkter: jødene var bare én av flere kanaanistiske stammer og noen stamfar Abraham, som kom fra Irak til Kanaans land, finnes det intet historisk belegg for har eksistert.<ref>Finkelstein & Silberman (2001): ''The Bible Unearthed'', s. 33.</ref> Noe fangenskap i Egypt som førte til en form for flukten fra Egypt kan heller ikke ha skjedd. Av den grunn kan heller ikke Sinaifjellet ha blitt passert og heller ingen steintavler og [[de ti bud]]. Landet ble ikke erobret under Josva, og noen etnisk utrenskning av den opprinnelig kanaanittiske befolkningen kan ikke påvises.

Framfor at israelittene angrep og erobret Kanaan argumenterer Finkelstein og Silberman for at de fleste av dem allerede var der. Israelitter var ganske enkelt kanaanitter som utviklet en særegen kultur. Undersøkelser av bosetningsmønstre over flere perioder i de sentrale israelittiske områdene viser ingen tegn på voldelig invasjon eller selv fredfylt infiltrering, men heller en brå demografisk endring en gang rundt 1200 f.Kr. hvor det opprettes landsbyer i det tidligere ikke befolkede høylandet.

I hvilken grad historien om flukten fra Egypt har ført til framveksten av Israel har gitt betydelig diskusjon blant forskerne. En del mener den har en historisk kjerne eller en form for vag historisk minne i tradisjonene rundt Moses. Sammenlignet med andre folkeslags opphavsmyter er det mange som hevder historisk innvandring, selv for de hvor de finnes tilgjengelig bevis som antyder stedegen opprinnelse. Det er mulig, gitt mangelen på ikke-bibelske bevis, at tradisjonene med Moses' lederskap hadde til hensikt å legitimere visse politiske og religiøse funksjoner og posisjoner i det senere Israel.<ref>McNutt, Paula (1999): ''Reconstructing the Society of Ancient Israel'', ss. 42</ref>