Redigerer Isidor av Sevilla (avsnitt)

== Etymologiæ ==
[[File:Isidori Hispalensis Opera Omnia.tif|thumb|Opera omnia, 1797]]
Lenge før [[Arabere|araberne]] hadde oppdaget [[gresk]] [[filosofi]] introduserte Isidor [[Aristotles]] for sine landsmenn. Han var den første kristne skribent som tok på seg oppgaven å sette sammen summen av verdens kunnskap i form av sitt viktigste verk, ''Etymologiæ''. Verket er også kjent hos klassisister som ''Origines'' (forkortet som ''Orig.''). Denne encyklopedien – den første kjente som ble satt sammen i middelalderen – sammenfattet all lærdom, antikk så vel som moderne, og dannet en enorm samling på 448 kapitler i 20 bind. Verket har mange fragmenter med klassisk lære og som således er blitt bevart istedenfor gått tapt. På den annen side, noen av disse fragmentene gikk tapt nettopp på grunn av at Isidors verk ble så høyt verdsatt at mange mente at de individuelle verkene til klassikerne var blitt overflødige, og derfor ikke lenger avskrevet og således gikk tapt.

* De første tre bøkene omhandler ''trivium'' og ''quadrivium''. Hele den første boken er viet til [[grammatikk]], inkludert [[verselære]]. Ved å etterligne [[Cassiodorus]] og [[Boëthius]] bevarte han den [[Logikk|logiske]] tradisjonen ved å reservere den andre boken for [[retorikk]] og [[dialektikk]].
* Bok fire for: avhandlinger om [[medisin]] og [[bibliotek]]
* Bok fem, om lov og [[kronologi]]
* Bok seks, om geistlige bøker og stillinger
* Bok syv, om [[Gud]] og de himmelske og jordiske hierarkier
* Bok åtte, om kirken og dens sekstiåtte sekter
* Bok ni, om [[språk]], folk, kongedømmer og offisielle titler
* Bok ti, om [[etymologi]] (som ga verket sitt navn)
* Bok elleve, om mennesket
* Bok tolv, om buskap og fugler
* Bok tretten, om verden og dens deler
* Bok fjorten, om den fysiske [[geografi]]
* Bok femten, om offentlige bygninger og veglegging
* Bok seksten, om steiner og metaller
* Bok sytten, om [[jordbruk]]
* Bok nitten, om skip, hus og klesdrakter
* Bok tyve, om levnetsmidler, huslige og landbruksredskaper, og møbler og inventar.

Verkets berømmelse overførte en ny drivkraft til å skrive encyklopedier, noe som bar frukt i de påfølgende århundrer i middelalderen. Verket var den mest populære kompendium i middelalderens biblioteker. Det ble trykket i minst ti utgaver mellom [[1470]] og [[1530]] og således viste at Isidors popularitet fortsatte inn i [[renessanse]]n. Inntil [[1100-tallet]] endelig kunne oversette fra arabiske kilder overførte Isidor alene hva de vestlige europeere husket fra verkene til Aristoteles og andre grekere, skjønt hans forståelse av gresk var noe begrenset. ''Etymologiæ'' ble kopiert i stor stil, spesielt i middelalderske bestiarier.

=== Ordenes forklaringer ===
Det er svært lite som er originalt i ''Etymologiæ''. Isidor lånte fra verker fra tidligere forfattere som [[Plinius den eldre]], [[Gaius Julius Solinus|Solinus]], [[Aristoteles]], [[Justin Martyr]], [[Lucretius]], [[Cassiodorus]], [[Maurus Servius Honoratus|Servius]], [[Sveton]], [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]], og mange andre. Selv om Isidor var meget belest var han ingen kritisk leser og det var svært lite han stilte spørsmål ved. Han hovedhensikt med ''Etymologiæ'' var ikke bare å nedtegne fakta slik han så dem, men å knytte mening til dem, vanligvis gjennom [[etymologi]] slik som tittelen hentyder. Etymologi er studiet av ordenes opprinnelse, et forsøk på å spore deres utvikling tilbake til deres opprinnelse. Isidor mente at tingenes navn var knyttet til det «første» språket, [[hebraisk]], men hans ordtydning var hovedsakelig kun fantasifull ved at han knyttet ord og ord som ikke var relaterte sammen ved at de hadde lik lyd eller form for å få den meningen han søkte. Dette var ikke spesielt for Isidor, men en selskapslek som var populær i hele middelalderen, og man finner de samme forklaringene hos for eksempelvis [[Snorre Sturlason]] på [[1200-tallet]] som i [[Edda]] knyttet feilaktig [[æser]] til [[Asia]]. Isidor fant ut at [[ørn]]er, ''aquila'', ble så kalt for deres ''skarpe'' syn, ''acumine''.

=== Jordens form ===
[[Fil:Diagrammatic T-O world map - 12th century.jpg|thumb|Middelalderens T-O-kart representerte den bebodde verden slik som det er beskrevet av Isidor i hans ''Etymologiæ''.]]Isidor skrev i ''Etymologiæ'' at jorden var rund. Hans mening var tvetydig og noen har ment at han refererte til en diskformet klode, men hans andre skrifter gjør hans mening klar: han mente at kloden var kuleformet.<ref>Isidore, ''Etymologiae'', XIV.ii.1; Wesley M. Stevens, «The Figure of the Earth in Isidore's De natura rerum», Isis, 71(1980): 268-277.</ref> Han innrømmer også muligheten for at folk bodde på dens antipoder (motsatte sider), men så på dette som sagnaktig<ref>Isidore, ''Etymologiae'', XIV.v.17</ref> og noterte at det var ingen bevis for deres eksistens.<ref>Isidore, ''Etymologiae'', IX.ii.133</ref> Isidors diskformede [[analogi]] fortsatte å bli brukt gjennom hele middelalderen av forfattere som klart favoriserte en sfærisk jord, biskop [[Rabanus Maurus]] på [[800-tallet]] som sammenlignet den bebodde delen av nordlige halvdel (Aristoteles’ nordlige tempererte himmelstrøk) med et hjul, tenkt som en skive av hele sfæren (''Se også [[Flat jord]]-teorien'').