Redigerer Isbre (avsnitt)

=== Hastighet ===
Hastigheten for isbreens bevegelse er delvis bestemt av [[friksjon]]. Friksjon gjør at isen i bunnen av isbreen beveger seg saktere enn is høyere opp. I alpine isbreer vil det også være friksjon mot sidene, som bremser isbreens fart langs kantene i forhold til midten. Dette ble demonstrert allerede på [[1800-tallet]], ved at staker ble festet i isen langs en linje, og etter noe tid ville stakene midt på isbreen ha beveget seg lenger enn de på kantene.

Overflatehastighet i isbreer varierer vesentlig. Norske isbreers hastighet varierer fra noen få til 500&nbsp;m pr år. Det normale på en [[brearm]] er trolig mellom 10–30&nbsp;m per år.

Noen isbreer har sterkt varierende bevegelser av [[brefront]] og overflatehastighet. Over mange år kan hastigheten være lav, samtidig som brefronten trekker seg sakte tilbake. Plutselig kan så isbreen forandre hastighet og i løpet av ett eller to år gjøre sterk fremrykning av brefronten over mange km, samtidig som overflatehastigheten øker kraftig. Slike fremrykninger kalles [[surges]] på engelsk og pulserende isbreer på norsk. Slike fremrykninger er godt dokumentert fra Svalbard, men det fins også eksempler fra [[Island]]. Det er i dag fortsatt ingen fullgod forklaring på pulserende isbreer, men den aksepterte teori lansert av Meier & Post i [[1969]] er basert på at enkelte isbreer kan akkumulere masse over et kritisk nivå som dramatisk endrer egenskapene for isbreen.

Når ishastigheten forandrer seg, oppstår et [[brefall]] der underlaget blir brattere, og bresprekker er vanlige i brefall. Et brefall kan sammenlignes med en frosset foss, og er ofte rundt 30–40&nbsp;m dype, og nederst lukker sprekkene seg. Voksende isbreer får ofte en bratt front, og bevegelser i isen kan føre til at store isblokker raser ned.