Redigerer Isabella d’Este (avsnitt)

== Kulturelle aktiviteter og diplomatiske reiser ==
Gjennom sin ekteskap og i løpet av sin tid som regent, når hun ikke håndterte statens affærer, foretrakk Isabella å tilbringe sine frie tid med kulturelle aktiviteter. Hun leste bøker, skrev brev, og spilte lutt (se artikkelen [[Bartolomeo Tromboncino]]). Hun likte det siste så godt at hun snart ønsket å eksperimentere med alle nye musikkinstrumenter som ble gjort tilgjengelig. I tillegg til musikken, samlet hun på kunst og støttet filosofer, poeter og malere som [[Tiziano Vecellio|Tiziano]], Rafael, [[Giovanni Bellini|Bellini]] og [[Leonardo da Vinci]]. Gjentatte ganger forsøkte hun å få Leonardo til male henne, men kun en skisse ble gjort. Hun klagde i et brev til kunstneren at hennes ektemann hadde gitt bort skissen og anmodet om en ny, noe hun aldri fikk.<ref>Chambers, D. S. (1970), ss. 144-145</ref> Hennes bønn om et maleri uansett emne ble også ignorert.

Som en som var ledende innenfor den samtidige [[mote]]n, skaffet hun seg de fineste kleder, inkludert pelsverk som de nyeste destillasjoner for [[parfyme]]r, noe hun framstilte selv og sendte fra seg som gaver. Hennes klesstil var enkle, gutteaktige hetter i kontrast med kjoler som var rikt brodert og med en dyp utringning som avslørte brystvortene, noe som ble etterlignet over hele Italia og ved det franske hoffet.<ref>Marek, s. 164</ref> [[Anna av Bretagne]], hertuginne av [[Bretagne]] og Frankrikes dronning, etterlignet ofte Isabellas moter og fikk gjort en motedukke i hennes likhet.

Isabella møtte den franske kongen i [[Milano]] i [[1500]] på en suksessfull diplomatisk reiste som hun gjorde for å beskyte Mantova fra fransk invasjon. [[Ludvig XII av Frankrike]] ble imponert over hennes fortryllende personlighet og skarpe hode.<ref>Marek, s. 80-81</ref> Det var mens hun ble underholdt av kong Ludvig, mens de franske troppene okkuperte Milano, at hun tilbød asyl for flyktninger fra Milano, blant annet [[Cecilia Gallerani]], den dannete elskerinnen til ektemannen av hennes søster Beatrice, Ludovico Sforza, hertug av Milano. Isabella presenterte Cecilia for den franske kongen som siden beskrev henne som en «frue av sjeldne gaver og sjarm».<ref>Marek, s. 80</ref>