Redigerer Iran (avsnitt)

== Naturgeografi ==
[[Fil:Iran map.png|thumb|Kart over Iran]]
===Landformer===
Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med rekker som [[Zagros]]fjellene og [[Alborzfjellene]]. Sistnevnte ligger på rundt {{formatnum:3000}} meters høyde og har Irans og Vest-Asias høyeste punkt [[Damavand]] på {{nowrap|5 607 moh.}}. Alborzfjellene danner et belte på omkring 100 km bredde gjennom hele det nordlige Iran og har flere aktive vulkaner. I nordøst mot grensen til Turkmenistan fortsetter disse som fjellene Kopet Dag. Elven [[Sefid Rud]] passerer gjennom en åpning i Alborzfjellene og danner et elvedelta i Kaspihavet nær byen [[Rasht]]. Zagrosfjellene ligger på rundt {{formatnum:3500}} meter med høyeste topp på nær 5000 meter. Den østlige del består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø. Det sentral indre området av landet består av et platå på 900–{{formatnum:1500}}&nbsp;meter over havet, og dette platået er nesten helt innesluttet av fjell bortsett fra i øst der lavlandsområdet fortsetter inn i Pakistan og Afghanistan. Platået utgjør omtrent halvparten av Irans areal. En stor del av platået er ufruktbar ørken særlig den store saltørkenen og den store sandørkenen, med noen fruktbare daler innimellom. Saltholdig og derfor udyrkbar jord er vanlig i det sentrale og østlige Iran. Karun er den største elven og har utspring i Zagrosfjellene og utløp ved [[Khorramshahr]] i gulfen. [[Khuzestan]]-sletten inngår i Mesopotamia-sletten. Langs Det kaspiske hav nord for fjellene er det en smal, fruktbare stripe land (til dels [[marskland]] og til dels under havnivå) som tilhører Iran. Det kaspiske hav er uten avløp og er saltholdig. Øst for det kaspiske hav inngår deler av den turkmenske [[steppe]] i Iran. Landet er utsatt for jordskjelv og dette har også i moderne tid ført til store ødeleggelser. Jordskjelvet i [[Khorasan (provins)|Khorasan]] i 1968 tok 20.000 liv.<ref name="Haftlang" /><ref name="CAPlex" /><ref name=":0" /><ref name="Geographica">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Geographica: atlas og kunnskapsverk om jorda, folk og land | isbn = 3829024835 | utgivelsessted = Köln | forlag = Könemann | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948120 | side = }}</ref> Over 40&nbsp;000 omkom i jordskjelvet i Bam i 2003 (styrke 6,6 på [[Richters skala]]) og omtrent like mange ved jordskjelvet i Gilan-provinsen i 1990 (styrke 7,7).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Bam (Iran) Earthquake of December 26, 2003: From an engineering and seismological point of view|publikasjon=Journal of Asian Earth Sciences|doi=10.1016/j.jseaes.2005.05.009|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1367912005001355|dato=2006-09-15|forfattere=|fornavn=Hamidreza|etternavn=Ramazi|etternavn2=Jigheh|fornavn2=Hossein Soltani|via=|serie=5|språk=en|bind=27|hefte=|sider=576–584|issn=1367-9120|besøksdato=2020-06-25|sitat=On December 26, 2003 a large earthquake of magnitude 6.7 (Ms) shook the Bam district located in southeastern Iran. About 80% of buildings totally collapsed. Several dozen villages were destroyed and tens of them were severely damaged. More than 45,000 people were killed, and 30,000 were injured.}}</ref><ref>Abolghasemi, H., Poorheidari, G., Mehrabi, A., & Foroutan, G. (2005). Iranian military forces in the Bam earthquake. Military medicine, 170(10), 859-861.</ref> 

Omkring 50 % av arealet er ørken.<ref name="Halliday" /> Sandørkenen [[Dasht-e Lut]] i sørøst er over 50&nbsp;000 km<sup>2</sup> stor, og nord for denne saltørkenen [[Dasht-e Kavir]] som er rundt 77&nbsp;000 km<sup>2</sup>. Vannet som renner fra fjellene i vårsesongen tørker raskt opp.<ref name="Geographica" /><ref name="Haftlang" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dasht-e Kavir|url=http://snl.no/Dasht-e_Kavir|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-06-23|språk=nb}}</ref> Den sterkt saltholdige [[Urmiasjøen]] ligger helt i nordvest. Urmiabekkenet egner seg godt til dyrking av hvete, bygg og bomull.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1965 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015050548041 | side = }}</ref>

De eneste store slettene finnes langs kysten mot [[Det kaspiske hav]] og ved den nordlige enden av [[Persiagulfen]], hvor Irans grense følger utløpet til Arvand-elven ([[Shatt al-Arab]]). Mindre, usammenhengende sletter finnes langs den gjenværende kysten av Persiagulfen, [[Hormuz-stredet]] og [[Omansjøen]]. Det er lite fruktbart lavland, størst areal er [[Karun (elv)|Kārūn-elvens]] basseng i [[Khuzestan]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Verden i dag | isbn = 8253518595 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bonnier Publications/Semic | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200062 | side = }}</ref> Rundt 10 % av landet er dekket av skog. Den økonomisk drivverdige skogen er særlig i Zargos-fjellene og ved det kaspiske hav. Ulv, rev og bjørn er vanlig, og en tigerart holder til i skogene i nord. Tidligere fantes det løver i Iran. Laks og stør i det kaspiske hav regnes som delikatesser, særlig kaviaren som er en verdifull eksportvare. Mulle, havabbor, sardiner og reker i Gulfen har vært lite utnyttet økonomisk.<ref name=":0" />

===Klima===
Det iranske klimaet er hovedsakelig tørt eller halvtørt, men subtropisk langs kysten av Det kaspiske hav. Klimaet gir hete somrer og kalde vintrer. Mesteparten av Iran har et tørt klima med [[steppe]]r og [[ørken]] med mindre enn 250 millimeter nedbør årlig. Rundt det kaspiske hav og langs Elburzfjellenes nordside faller det 1000 til 1300 millimeter nedbør årlig der nordskråningene er dekket av løvskog som eik, alm, ask og lønn samt ''[[albizia julibrissin]]'' som bare finnes der. Fjellenes tørre sørskråningen har buskvekster. I noen kyststrøk faller det opp til 2000 millimeter. I det kaspiske lavlandsområdet er det nesten tropisk vegetasjon. Det sentrale platået er tørt med svært varme somrer og kalde vintre med snø i høyfjellet. I januar er Teheran kaldere enn London. Smeltevann fra høyfjellet forsynet platået med vann i våronna og fornyer grunnvannet som gjør det mulig med kunstig vanning resten av året. I de sørlig lavlandsområdene er det varmt hele året og med bare få og tilfeldig regnbyger. I det østlige Iran har det vært målt opp mot 50°C, noe som er blant de høyeste i verden.<ref name=":0" /> Langs gulfkysten kan det forekomme temperaturer opp mot 50&nbsp;°C, Teheran kan ha temperaturer over 40°C om sommeren.<ref name="storeleksikon" /> Uttaket av vann til kunstig vanning og til byene utgjør en stor del av den årlige tilførselen fra nedbør noe som gjør Iran til et av landene i verden der ferskvannsressursene er mest utnyttet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why fresh water shortages will cause the next great global crisis|url=https://www.theguardian.com/environment/2015/mar/08/how-water-shortages-lead-food-crises-conflicts|avis=The Observer|dato=2015-03-08|besøksdato=2020-06-22|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Robin|etternavn=McKie|fornavn2=science|etternavn2=editor}}</ref> Langs kysten av Kaspihavet og i Alborzfjellenes nordskråning er det frodig vegetasjon, det er også tett skog i fjellene i vest, ellers er landet lite vegetasjon.<ref name="CAPlex" />  

Teheran ligger på sørskråningen av [[Elburzfjellene]] med en gjennomsnittshøyde over havet på rundt 1500&nbsp;meter.<ref name="CAPlex">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = CAP leksikon | isbn = 8202031702 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010806026 | side = }} </ref> Fjellene nord for byen er ofte snødekte og har skianlegg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 2000 | tittel = Verdens største byer | isbn = 8254002835 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum Orfeus forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120905071 | side = }} </ref> Klimaet i Teheran er varmt (årsmiddel 17&nbsp;°C) og tørt (230&nbsp;mm nedbør årlig i gjennomsnitt), og fjellene i hindrer fuktighet fra [[Det kaspiske hav]] å nå byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Tehran|tittel=Tehran {{!}} History, Population, & Tourism|besøksdato=2020-06-14|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> I juli ligger temperaturen i Teheran normalt mellom 26&nbsp;°C og 37&nbsp;°C (gjennomsnittlig maksimum), mens i januar er gjennomsnittlig minimum -1&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www|url=http://worldweather.wmo.int/en/city.html?cityId=218|tittel=World Weather Information Service|besøksdato=2020-06-24|etternavn=WMO|språk=EN|verk=World Weather Information Service}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Irans geografi|url=http://snl.no/Irans_geografi|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2016-02-20|besøksdato=2020-06-24|språk=nb}}</ref> [[Abadan]] har middeltemperatur i januar på 12&nbsp;°C og 36&nbsp;°C i juli, med årsnedbør på 200&nbsp;millimeter.<ref name="CAPlex" /> Lavlandet i sør er svært varmt om sommeren, som regel med høy luftfuktighet og uten regn.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Werenskiold, Werner  | utgivelsesår = 1956 | tittel = Jorden vår klode | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101013 | side = }}</ref>

{| class="wikitable"
|+Middeltemperatur °C
|-
! Sted !! Hele året !! Januar !! Juli 
|-
| Abadan || 25 || 13 || 36
|-
| [[Bandar-e Anzali]]|| 16 || 7 || 26
|-
| Shiraz || 17 || 7 || 29
|-
| Tabriz || 12 || 0 || 25 
|-
| Teheran || 17 || 4 || 30
|}

===Vegetasjon===
På den fuktige nordskråningen av Alborzfjellene vokser løvtrær, men ikke barskog. På saltsteppene vokser [[halofytt]]er. Ved gulfen er det dadler og andre frukttrær. Steppene og halvørkenen har spredt plantevekst med kurvplanter som [[malurt]] og erteplanter.<ref name="storeleksikon" />

===Dyreliv===
De fleste store dyr er [[Den palearktiske sone|palearktiske]] blant annet bjørn, gaupe, villsvin og hjort. I tillegg finnes det dyr typisk for indisk og afrikansk fauna. Løvene ble trolig utryddet på 1930-tallet. Asiatisk [[muflon]] og [[steinbukk]] finnes i fjellene. På stepper og i halvørken finnes blant annet ulv, sjakal, hyene og rev. [[Kamel]] og [[dromedar]] er husdyr. Landet har rikt fugleliv. Det finnes rundt 100 arter krypdyr.<ref name="storeleksikon" />