Redigerer Insulær kunst (avsnitt)

=== Andre bøker ===
[[Fil:BookMullingFol193StJohnPortrait.jpg|thumb|Folio 193 av ''Mullingboken'' har et portrett av [[Evangelisten Johannes]].]]
En egen type innenfor [[insulære manuskript]]er er [[evangeliebok]]en i lommeutgave, uunngåelig langt mindre dekorert enn de tilsvarende praktbøkene, men i mange tilfeller med portretter av evangelistene og annen dekorasjon. Eksempler innenfor disse er ''[[Mullingboken]]'', ''[[Deerboken]]'', ''[[Dimmaboken]]'', og den miste av dem alle, ''[[Stonyhurst-evangeliene]]'' som i dag er i British Museum, og er en angelsaksisk tekst med [[Evangeliet etter Johannes]]. Den tilhørte [[Cuthbert av Lindisfarne]] og ble i sin tid gravlagt med ham. Dens vakre omslag i geiteskinn er den eldste bokinnbindingen i Vest-Europa som er blitt bevart, og er et unikt eksempel på insulær lærarbeid og er i god stand.<ref>Bloxham & Rose, og [https://web.archive.org/web/20051125092823/http://faculty.luther.edu/~martinka/art43/daily/2nd/ston.jpg bilder av boken].</ref>

Både angelsaksiske og irske manuskripter har begge en særskilt grovere ferdiggjøring i deres pergamentpapir enn den glattpussede overflaten på den samtidige verkene på fastlandet, og alle senere middelaldermanuskripter.<ref>Wilson, ss. 32</ref> Det synes som at, i kontrast med senere perioder, at skriverne som kopierte og skrev teksten, også var de som kunstnerisk utsmykket bøkene. Det kan hende de også var de eldste og mest respekterte medlemmene av deres respektive klostre.<ref>Alexander, ss. 9 og 72. Tradisjonen at den hellige Cuthbert selv skrev ''Stonyhurst-evangeliene'' kan være korrekt, selv om at den hellige Columbia selv bidro til ''Kellsboken'' ikke er mulig. For andre framstående angelsaksiske klosterkunstnere, se [[Eadfrith av Lindisfarne]], [[Spearhafoc]] og [[Dunstan av Canterbury|Dunstan]], alle biskoper.</ref>