Redigerer Industrialiseringen i Norge (avsnitt)

=== Byene ===
Som følge av både befolkningsvekst og industrialisering, vokste også byene i omfang. Kun [[hovedstad]]en [[Christiania]] kunne på midten av 1800-tallet kalles for en storby, men flere mindre byer opplevde også økning. Byene var enten [[Kjøpstad|kjøpsteder]] eller [[ladested]]er. I 1800 fantes det 34 kjøp- eller ladesteder med [[byrettigheter]] i [[1800]], og i [[1870]] hadde antallet økt til 60. De fleste byene lå ved kysten. Kongsberg var den første innlandsbyen som fikk [[bystatus]] i [[1802]], og i løpet av århundret fulgte [[Lillehammer]], [[Hamar]], [[Kongsvinger]], [[Hønefoss]] og [[Gjøvik]].<ref name=NH_Myhre3>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/hus-og-hjem/1403-byvekst-og-bygdemiljo.html «Byvekst og bygdemiljø»]. Hentet 21. des. 2016.</ref> Byene ved kysten, spesielt på [[Sørlandet]], hadde mange [[sjøfolk]], som [[matros]]er og skips[[los]]er. Herfra foregikk det også ulovlig virksomhet som [[kaperfart]] og [[smugling]]. Mot 1900-tallet gikk havnebyene inn i en periode med dårligere økonomi, og mange utvandret til USA.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Dag Hundstad]]: [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1421-uthavnenes-glanstid.html «Uthavnssamfunnenes glanstid»]. Hentet 21. des. 2016.</ref>

[[Bergen]] var landets største by med sine rundt 20 000 innbyggere frem til rundt [[1830]], da Christiania passerte i antall innbyggere. Rundt 1900 hadde Christiania 250 000 innbyggere, Bergen 79 000, [[Trondheim]] 39 000, [[Stavanger]] 32 000 og [[Fredrikstad]] 30 000, alle med [[Forstad|forsteder]].<ref name=NH_Myhre3/>

Noen byer var først og fremst handels- og administrasjonssentra; som Christiania, Bergen, Trondheim, Hamar og [[Tromsø]]. De største industribyene var Fredrikstad, [[Sarpsborg]], [[Skien]] og Stavanger. Byer som [[Haugesund]] og [[Tønsberg]] satset på [[skipsfart]]. Også [[tettsted]]er uten bystatus vokste raskt, som [[Lillestrøm]] og [[Mjøndalen]].

I [[bygd]]ene stagnerte veksten fra [[1860-årene]]. Alle byer hadde fødselsoverskudd, men den sterke veksten skyldtes først og fremst tilflytting fra bygdene. I mange byer utgjorde innflyttere over  halvparten av befolkningen rundt 1900.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Jan Eivind Myhre]]: [http://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/artikler/1524-byene-vokser.html «Byene vokser»]. Hentet 22. des. 2016.</ref>