Redigerer Hvalross (avsnitt)

== Hvalrosstann i kunst og økonomi ==
Ved [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er fant en små biter av hvalrossens overkjever i nesten alle [[ruin]]er etter gårder fra [[den norrøne bosetningen på Grønland]]. Folk hadde bearbeidet støttennene til skrin, [[alter|reisealtre]] og [[sjakk]]brikker. På [[Bryggen i Bergen]] var et par støttenner verd tre kuer. Bispen på Grønland betalte i 1327 korstogs[[tiende]] til [[pave]] [[Johannes XXII]] med 560 hvalrosstenner, som i verdi tilsvarte bortimot 800 kuer. [[Vesterbygd]] var Grønlands utpost for hvalrossfangsten, men ble funnet fraflyttet på slutten av 1300-tallet.<ref>[[Christian Keller (professor)|Christian Keller]]: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?», ''P2-akademiet'' bind XXXVI (s. 110-11), ISBN 9788275961608</ref> [[Lille istid]] i årene 1250-1750 forårsaket økende mengder [[drivis]] som sperret adkomsten til hvalrossens domene i [[Diskobukta]]. Dette rammet kjernen i grønlandsk [[eksport]]økonomi - uten hvalrosstenner hadde nordboerne på Grønland lite å handle med. I tillegg førte [[korstog]]ene til at [[elfenben]] fant veien til Europa.<ref>Christian Keller: «Hvorfor bosatte vi oss på Grønland?», ''P2-akademiet'' bind XXXVI (s. 113)</ref>

Spesielt kjent er [[Lewisbrikkene]], som er skåret ut av hvalross- og [[narhval]]tenner og oppbevares på [[British Museum]] og det skotske nasjonalmuseum i [[Edinburgh]].<ref>[https://blog.britishmuseum.org/the-queens-gambit-how-the-lewis-chessmen-won-the-world-over/ Lewisbrikkene]</ref>

Også endel av figurene til nordmannen [[Jørgen Christensen Garnaas]] (1723–1798) var skåret i hvalrosstann; Garnaas' figurer var inspirasjonen og forlegget til statuene som kong [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]] fikk oppført i [[Nordmandsdalen]] ved [[Fredensborg slott]].<ref name="garn">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Jørgen Christensen Garnaas|url=http://snl.no/J%C3%B8rgen_Christensen_Garnaas|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-05-13|besøksdato=2022-12-06|språk=no}}</ref>