Redigerer Husmann (avsnitt)

== Husmannsvesenets opprinnelse ==
Begrepet husmann skiftet innhold i løpet av 1600-tallet, og det er forsåvidt to forskjellige ting man beskriver. Den ene, litt mytiske forklaringen, har sin bakgrunn i [[middelalderen]]s ''husmaðr,'' og dennes røtter som [[trell]] i [[vikingtiden]]. Den andre forklaringen tar utgangspunkt i [[befolkningsvekst]], begrensede naturressurser og slutt på gårdsdeling fra midten av 1600-tallet og utover. 

=== Middelalderen ===
På slutten av 1200-tallet, under [[Håkon VI Magnusson]]s regjeringstid, var «husmann» [[synonym]]t med en løsarbeider, som kunne tenkes å prøve å unngå kravet fast tjeneste dersom han ikke eide egen eiendom. Denne typen husmann påtok seg tilfeldig arbeid, så som arbeid i [[onn]]ene for bønder, drev litt handel, osv. Dermed unngikk han «tyendetvang». Denne opprinnelsesteorien kan man finne hos Simen Skappel, i referanseverket ''Om Husmandsvæsenet i Norge, dets oprindelse og utvikling''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040408110|tittel=Om husmandsvæsenets i Norge, dets oprindelse og utvikling|besøksdato=2018-02-07|forfattere=Skappel, Simen|dato=1922|språk=no|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>''.'' Kong Håkon utga en retterbot som krevde at alle som satt på mindre verdier enn 12 mark, pliktet å ta tjeneste hos [[ridder]]e, [[prest]]er eller bønder til tidens gjeldende betingelser.

=== Eneveldet ===
Skappel viser også til den store økningen i folketallet på 16-, 17- og 1800-tallet. Dette er den mer tradisjonelle begrunnelsen som brukes. Årsaken til denne forklaringen på husmannsvesenets opprinnelse, er å finne i Danmark på 1600-tallet. I [[1670]] ble det ved kongelig befaling forbudt å skille ut nye bruk, for eksempel ved deling i arveoppgjør. De eneste nye brukene som ble tillatt, var nyrydninger i [[allmenning]]en.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/247268556|tittel=Norge i dansketiden : 1380-1814|etternavn=Sverre|fornavn=Bagge,|dato=1993|utgiver=Cappelen|år=|isbn=8202123690|utgave=2. utg., 3. opl|utgivelsessted=Oslo|side=190|sider=|kapittel=|oclc=247268556|sitat=}}</ref> Bakgrunnen for forbudet var kongens frykt for å gå glipp av  skatteinntekter. Bestemmelser i [[Christian IVs Norske Lov|kong Christian IVs lov]] (IV, 7) (1604) og [[Kong Christian Vs norske lov av 1687|kong Christian Vs lov]] (5-2-63) (1687) om [[åsetesrett]] bidro også til å vanskeliggjøre deling av gårdsbruk.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:%C3%85setesrett|tittel=Leksikon:Åsetesrett - lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2018-02-07|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> 

Bagge<ref name=":0" /> viser  i tillegg til befolkningsøkningen til bøndenes økte behov for arbeidskraft som årsak til utbyggingen av husmannsplasser. Storparten av utbyggingen av husmannsplasser fant sted på Østlandet. [[Smaalenenes amt|Smålenene]], [[Hedemarkens amt|Hedemarken]], [[Kristians amt]] (Oppland), [[Akershus amt|Akershus]] og [[Buskerud amt|Buskerud]] var de områdene hvor økningen var størst, og det var de samme områdene som hadde størst behov for arbeidskraft innen jord- og skogbruk. Ifølge Bagge var det på 1660-tallet et par tusen husmenn av den arten man etter hvert kalte «husmann med jord». Etter matrikkelutkastet av 1723 var dette antallet økt til 11 824 på landsbasis, og 6 914 i de fem østlandsamtene. Det innebar en husmann for annenhver oppsitter av en gård.<ref name=":0" />   

Kåre Lunden viser også til tall i ''Norges Landbrukshistorie II''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norges Landbrukshistorie II|etternavn=Lunden|fornavn=Kåre|utgiver=Samlaget|år=2002|isbn=82-521-6010-7|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=137,138, 139, 140|kapittel=|sitat=}}</ref> Ifølge Lunden hadde Østlandet 23 008 bønder og 8 475 husmenn i [[1723]]. I dette Østlandet er også [[Telemark]] medregnet. I [[1801]] var dette endret til 27 636 bønder og 24 652 husmenn med jord. Tar man med de 3 463 husmennene uten jord i 1801, hadde antallet husmenn nå gått forbi antallet bønder. Med andre ord var forholdstallet gått fra tre bønder pr husmann til én i løpet av 80 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-16|tittel=Husmannsvesenet|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>