Redigerer Hinduisme (avsnitt)

== Hellige skrifter ==
Hinduismen har et stort antall hellige skrifter, mange av dem flere tusen år gamle. Skriftene deles inn i to klasser; de som er blitt åpenbart (''shruti'') og de som huskes (''smriti''). I utgangspunktet regnes Vedaene som åpenbarte tekster, mens Mahabharata, Ramayama og puranaene er tekster som er «husket», det vil si menneskeskapt. Det er noen nyanser i forhold til dette: noen hinduer regner Mahabharata som en åpenbart tekst, og noen hinduretninger regner også flere av purana-tekstene, som [[Bhagavata-Purana]], som en åpenbart tekst.

De eldste tekstene er [[veda]]ene som utgjør et felles trosgrunnlag for alle hinduer. Vedaskriftene består av fire store samlinger av hymner; [[Rigveda]], [[Ajurveda]], [[Atharvaveda]] og [[Samaveda]]. I de vediske hymnene skildres dyrkelsen av guder som [[Agni]], [[Indra]] og [[Varuna]] gjennom nitide ritualer der ilden og offeret står sentralt.

De fire klassene av vedaskrifter har blitt overført muntlig fra lærer til elev, og har hver for seg blitt tillagt seinere kommentarer som igjen deles inn i tre klasser med ulik autoritet; ''brahmanaer'', ''aranyakaer'' og [[upanishadene|upanishader]]. Det viktigste filosofiske systemet basert på vedaene er [[vedanta]], som igjen finnes i mange versjoner.

Viktig for hinduer er dessuten de store episke fortellingene [[Mahabharata]] og [[Ramayana]], som fant sin form i de siste århundrene f.Kr. De inneholder et vell av fortellinger og legender om mytologiske skikkelser og dagligliv i prehistorisk tid. Tekstene omfatter også lange partier med filosofiske refleksjoner, framstillinger av hinduismens grunnbegreper og forklaringer av moral og samfunnsorden. Hinduismens mest kjente hellige tekst, [[Bhagavadgita]], er en del av verket [[Mahabharata]].

[[Puranaene]] er en omfattende klasse skrifter fra de første århundrene av vår tid. Puranaene inneholder mytologiske fortellinger og religiøse doktriner, og er lettere tilgjengelig enn vedaskriftene, hvis språk er tungt og gammeldags.