Redigerer Hikikomori (avsnitt)

====Det japanske utdanningsystemet====
Det japanske utdanningssystemet, like de man finner i [[Folkerepublikken Kina|Kina]], [[Singapore]] og [[Sør-Korea]], stiller store krav til ungdommen. Et stort antall forventninger, et høyt fokus på konkurranse, og det rigide fokuset på å pugge fakta med den hensikt å stå på inngangseksamener til videre utdanning skaper et enormt stressnivå. Utdanningssystemets rot i konfusianske verdier om samfunnet blir fremdeles sett på som en viktig del av samfunnets generelle produktivitet og suksess.<ref>Rohlen, Thomas P. 1992. "Learning: The Mobilization of Knowledge in the Japanese Political Economy." The Political Economy of Japan. Volume 3: Cultural and Social Dynamics. Kumon, Sumpei and Henry Rosovsky (eds.). Stanford, CA: Stanford university Press, 321-363.</ref>

I denne sosiale rammen blir studenter i stor grad utsatt for et enormt press, både fra sine foreldre og fra samfunnet, med den hensikt å tilpasse seg samfunnets doktriner.<ref>Rohlen, Thomas P. 1996. Building Character. In Teaching and Learning in Japan. Rohlen, Thomas P, and Gerald K. Le Tendre (eds.). Cambridge, U.K.: Cambiridge university Press, 50-74.</ref> Nekting av disse doktrinene blant japansk ungdom har ført til hikikomori, freeter, NEET (Not currently engaged in Employment, Education or Training) og parasite singles.

På begynnelsen av 60-tallet begynte presset på ungdommen å forekomme tidligere i livet deres, noen ganger ble det press allerede før påbegynt skolegang, der små barn måtte konkurrere i inngangseksamener for å komme inn på den beste førskolen. Dette ble sagt for å forberede barna til inngangseksamenen til den beste barnehagen, som igjen krevde at de måtte ta en inngangseksamen for å komme inn på de beste grunnskolene, osv., og til slutt for å komme inn på det beste universitetet.<ref>White, Merry. 1987. The Japanese Educational Challenge. New York, N.Y.: The Free Press.</ref> Mange unge voksne tar ett år fri bare for å forberede seg til disse eksamenene, disse blir populært kalt ''ronin'' (å være «uten mester»).<ref>Tsukada, Mamoru. 1991. Yobiko Life: A Study of the Legitimation Process of Social Stratification in Japan. Berkeley: University of California.</ref> Prestisjeuniversitetene har de vanskeligste inngangseksamenene, og [[Universitetet i Tokyo]] har den vanskeligste.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=Fox9YR80V7sC&pg=PA216&lpg=PA216&dq=university+of+tokyo+%22most+difficult+to+enter%22&source=bl&ots=30ud7W_isT&sig=y74oQB7d3r8JCWn64TkSao5ncTw&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjpv-ndkYLYAhXGzLwKHeY4BSsQ6AEIJzAA#v=onepage&q=university%20of%20tokyo%20%22most%20difficult%20to%20enter%22&f=false|tittel=Japan|etternavn=Ellington|fornavn=Lucien|dato=2009|utgiver=ABC-CLIO|isbn=9781598841626|språk=en}}</ref>

Siden 1996 har det japanske Utdanningsdepartementet grepet tak i det økende presset på ungdommen, de har prøvd å skape en mindre stressende hverdag ved å redusere antallet skoledager i uken fra seks til fem, fjerne to fag fra planen, og ved å generelt sett tilpasse læreplanen etter en vestlig modell. Dette stopper derimot ikke japanske foreldre fra å sende barna sine på såkalte juku, private puggeskoler som skal forsikre at barna oppnår best mulig resultat.

Etter å ha blitt uteksaminert fra videregående skole eller universitetet, har japansk ungdom en tendens til å møte et veldig tøft jobbmarked, og de fleste ender som regel opp med deltidsjobber med liten inntekt.<ref>Yoshimoto, K, and Japan Institute of Labor. 1996. "High School and Initial Career of Graduates." JIL Report No. 89.</ref>{{Bedre kilde}}
En annen kilde til press er fra deres medstudenter, som kan trakassere eller mobbe studenter av flere grunner, inkludert utseende, velstand, hvordan man yter akademisk eller atletisk. Noen har blitt straffet for å mobbe andre, noe som bringer skam over familien. Å nekte å delta i samfunnet gjør hikikomori til en ekstrem subgruppe av en mye større gruppe japansk ungdom, som inkluderer såkalte «parasite singles» og «freeters» (frivillig deltidsjobbende).