Redigerer Heraklit (avsnitt)

=== Motsetningenes enhet ===
Ett vesentlig kjennetegn ved Heraklitos’ filosofi er enheten av motsetninger og forandring.<ref> Graham (2019), §3.1, 3.2.</ref><ref name="Stokes_478"> Stokes (1961), s. 478.</ref> Det han sier om forandring, ifølge Gunnar Skirbekk:

# alt er i forandring, men 
# forandring skjer etter en uforanderlig lov (logos), og
# denne loven innebærer et vekselspill mellom motsetninger,
# men vel å merke slik at dette vekselspillet mellom ulike krefter skaper, totalt sett, en harmoni.<ref name="Skirbekk_29"/>

Flere fragmenter ser ut til å forholde seg til denne motsetningenes enhet.<ref name="Stokes_478"/> For eksempel: «Veien opp er veien ned»;<ref name="Hippolytus"/> «Begynnelsen og slutten, på en sirkels omkrets, er vanlige»;<ref> [[Porfyrios]]: ''Notes on Homer''.</ref> og «Du skal forene ting hele og ting som ikke er hele, det som har en tendens til å forene og det som har en tendens til å skille, det harmoniske og det uenige; fra alle ting oppstår én, og fra én alle ting.»<ref>Pseudo-Aristotles: [https://archive.org/details/meteorologica00aris/page/n3/mode/2up ''De Mundo'']</ref>

[[File:Kızılırmak River from Kapıkaya Köyü.jpg|thumb|[[Kızılırmak|Halyselven]], den lengste i Tyrkia. Heraklitos’ teori om bevegelse og endring har blitt assosiert med [[metafor]]en om en rennende elv.]]

Over tid endrer motsetningene seg til hverandre:<ref> Graham (1997), s. 9.</ref><ref> Graham (2008), s. 175.</ref> «Dødelige er udødelige og udødelige er dødelige, den som lever de andres død og dør de andres liv»;<ref name="Hippolytus"/> «Som det samme i oss er levende og død, våkner og sover, ung og gammel, for disse tingene som har forandret seg er de, og de som igjen har endret seg er disse»;<ref> Plutark: ''Consolation to Apollonius''.</ref> og «Kalde ting varmes opp, det varme avkjøles av, vått blir tørt, tørt blir vått.»<ref>Johannes Tzetzes: ''Commentary on the Iliad'', «Bok XVII». 126.</ref>

Det bildet Heraklitos benytter for å illustrere dette er en rennende elv. Han sier at «Det går ikke an å stige ned i samme elv to ganger» for «nye og atter nye vannmasser strømmer dem i møte som stiger ned i en og samme elv.» Dermed «I den samme elven både stiger vi ned og stiger vi ikke ned, både er vi og er vi ikke.»<ref name="Næss_35">Næss (1967), s. 35</ref>

Heraklitos synes å benytte eksempelet med elven for å henvise oppmerksomheten på at elven er ikke nødvendigvis en bestemt ting, men en prosess. Premissen er at elven [[Kızılırmak|Halyselven]] ikke eksisterer lenger, men er blant med vannet i [[Egeerhavet]], og nå er det en helt ny elv med samme navn i den grad at vannet i den er nytt. Den tyske klassisisten Karl-Martin Dietz har kommentert at «Du vil ikke finne noe der elven forblir konstant (...) Bare det faktum at det er en spesiell elveleie, at det er en kilde og en elvemunning og videre, er noe, som forblir identisk Og dette er (...) konseptet med en elv.»<ref>Dietz, Karl-Martin (2004): ''Heraklit von Ephesus und die Entwicklung der Individualität''. Stuttgart: Verlag Freies Geistesleben. ISBN 978-3772512735; s. 60.</ref> For å unngå at konsekvensene for denne tankerekken blir absurde, må man heller forstå på elven som en prosess, ikke som en bestemt ting eller stoff.<ref name="Næss_36">Næss (1967), s. 36</ref> Tradisjonen gjengir Heraklitos’ tanke på dette som ''panta réi'',<ref>''panta réi'' følger skrivemåten etablert av Arne Næss.</ref>  «alt flyter»,<ref> Chaliakopoulos, Antonis (11. mai 2021): [https://www.thecollector.com/panta-rhei-heraclitus/ «Panta Rhei: What Did Heraclitus Mean?»], ''The Collector''</ref> men Arne Næss mener at det gir assosiasjoner i et noe fast som beveger seg i et flytende medium, og at en bedre oversettelse er «alt strømmer» eller «alt er i bevegelse». Selv om førstnevnte ikke er funnet hos Heraklitos, tilskrev en tilsvarende setning av Platon i dialogen ''Kratylos'': ''panta korei'',<ref> Platon: ''Cratylus''</ref> hvor χωρεῖ («gir veg, beveger») framfor ῥεῖ («flyter»).<ref name="informationphilosopher">[https://www.informationphilosopher.com/solutions/philosophers/heraclitus/ «Heraclitus»], ''The Information Philosopher''</ref>

Med andre ord er alt i uopphørlig forandring, ingen ting består.<ref name="Næss_36"/> Det grunnleggende bak eller underliggende alle midlertidige ting er vekselspillet mellom krefter. Det er den lovstyrte forandring. «Substansen, det er underliggende, er ikke et stoff, men ''logos''. For Heraklitos er logos det ene felles egenskapen i mangfoldet.<ref name="Skirbekk_30">Skirbekk (1980), s. 30.</ref>