Redigerer Helmuth Weidling (avsnitt)

===Weidling og forsvaret av Berlin april-mai 1945===
Dagen etter ble Weidling utnevnt til kommandant for [[Berlin]] den [[23. april]] [[1945]], noe som innebar at han måtte lede forsvaret av byen i sluttfasen av [[slaget om Berlin]]. 

Weidling etterfulgte med dette Generalleutnant [[Helmuth Reymann]], Oberst [[Ernst Kaether]], og Hitler selv. Reymann hadde hatt kommandoen bare siden mars.{{sfn|Beevor|2002|pp=176, 177, 268, 286}}Styrkene som nå stod til Weidlings disposisjon for forsvaret av Berlin bestod av om lag 45.000 soldater fra flere drastisk svekkede hær- og [[Waffen-SS]]-divisjoner.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Disse divisjonene ble utfylt av politistyrker fra byen Berlin, gutter fra [[Hitler-Jugend]] og 40.000 mann fra ''[[Volkssturm]]''-militiaen.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Kommandanten av det sentrale regjeringsdistrikt var SS-''[[Brigadeführer]]'' [[Wilhelm Mohnke]]. Mohnke var blitt direkte utnevnt av Hitler og hadde 2.000 mann under sin direkte kommando.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Hans kjernegruppe var 800 mann fra ''Leibstandarte'' (LSSAH) SS vaktbataljon (som Førerens nærmeste garde).{{sfn|Fischer|2008|pp=42–43}} Den sovjetiske militærledelsen estimerte i ettertid at de hadde stått mot 180.000 væpnede tyske styrker i Berlin, men dette tallet baserte seg hvor mange tyske fanger de tok. Blant de fangne var det mange ubevæpnede i uniform, blant dem jernbanefolk og medlemmer av ''[[Reichsarbeitsdienst]]''.{{sfn|Beevor|2002|p=287}}
[[File:Battle_of_Berlin_1945-a.png|thumb|]]
Weidling organiserte forsvaret i åtte sektorer fra A til H. Hver sektor var ledet av en oberst eller en general, med de fleste av dem hadde ikke hatt noen kamperfaring.{{sfn|Beevor|2002|p=287}} Vest for Berlin stod ''20. Panzergrenadier''-Division. I nord stod ''9. Fallschirmjäger''-Division, i nordøst [[Panzer Division Müncheberg|Panzer Division ''Müncheberg'']].{{sfn|Beevor|2002|p=223}} Sørøst for byen og øst for [[Tempelhof lufthavn]] var [[11. SS Pansergrenaderdivisjon «Nordland»|SS-''Nordland Panzergrenadier''-Division]] som var sammensatt hovedsakelig av utenlandske frivillige,{{sfn|Beevor|2002|p=243}} blant annet av nordmenn og dansker. Weidlings reserve, [[18. Panzergrenadier Division (Wehrmacht)|''18. Panzergrenadier''-Division]] var i Berlins sentraldistrikt.{{sfn|Ziemke|1969|p=93}}

En gang rundt 26. april valgte Weidling som sin kommandobase det gamle hærhovedkvarteret i Bendlerstrasse, ''[[Bendlerblock]]''. Dette anlegget hadde godt utstyrte beskyttelsesrom mot luftangrep og var nær [[Reichskanzlei|Rikskanselliet]]. Dypt nede i Bendlerblock kunne ikke Weidlings stab sanse om det var dag eller natt.{{sfn|Beevor|2002|p=320}}

Omkring middag 26. april løste Weidling oberst [[Hans-Oscar Wöhlermann]] fra sin kommando og gjeninnsatte generalmajor [[Werner Mummert]] som kommandant for ''Müncheberg'' Panzer Division. Om kvelden samme dag fremla Weidling for Hitler et detaljert forslag for gjennomføringen av et utbrudd fra Berlin. Da Weidling avsluttet presentasjonen, ristet Hitler på hodet og sa: ''«Ditt forslag er helt i orden. Man hva skulle poenget være? Jeg har ingen ønsker om å vandre rundt i skogene. Jeg blir her og jeg vil falle som leder av mine styrker. Og du skal fortsette med ditt forsvar.»''{{sfn|Beevor|2002|p=320}}

Mot slutten av 27. april av den sovjetiske omringning av Berlin fullført. Det sovjetiske informasjonsbyrå meldte at sovjetiske styrker fra den 1. hviterussiske front hadde brutt gjennom sterke tyske forsvarsstillinger rundt Berlin, og styrker fra øst og fra nord hadde forent seg i Berlin og nordvest for [[Potsdam]] med andre sovjetiske styrker kommende fra sørøst, og at styrker fra 1. hviterussiske front hadde tatt [[Siemensstadt]], og øst i Berlin [[Gartenstadt Falkenberg|Gartenstadt]] og [[Görlitzer Bahnhof]] i det østlige Berlin.{{sfn|Dollinger|1997|p=233}} 

Da Weidling oppdaget at den større del av den siste ringen av tyske forsvarere var bemannet av Hitler-Jugend, beordret han [[Artur Axmann]] til å oppløse Hitler-Jugends kampenheter i byen. Weidling var så opprørt at han for et øyeblikk var nesten usammenhengende. Men han fikk fremført til Axmann: «De kan ikke ofre disse barna for en sak som allerede er tapt. Jeg vill ikke benytte dem og jeg krever at ordren om å sende sisse barne til fronten blir trukket tilbake».{{sfn|Ryan|1966|p=305}} Men i forvirringen ble dette ikke gjennomført.{{sfn|Dollinger|1997|p=}} 

Den 29. april kunngjorde Det sovjetiske informasjonsbyrå at styrker fra 1. hviterussiske front fortsatte å klarere Berlins gater, hadde inntatt nordvestre [[Charlottenburg]] så langt som til [[Bismarckstrasse]], vestre del av [[Moabit]], og østre del av [[Schöneberg]]. Sovjetiske styrker fra [[1. ukrainske front]] hadde inntatt [[Friedenau]] og [[Grunewald]] nord og vest i Berlin.{{sfn|Dollinger|1997|p=238}}

Om kvelden den 29. april var Weidlings hovedkvarter i ''Bendlerblock'' bare metere fra fronten. Weidling drøftet med sine divisjonskommandanter muligheten for å bryte ut mot sørvest og knytte an til general [[Walther Wenck]]s 12. armé. Wencks fremste styrker hadde nådd frem til landsbyen [[Ferch]] ved [[Schwielowsee]] nær Potsdam. Utbruddet ble planlagt å begynne neste aften kl 22.00.{{sfn|Beevor|2002|p=352}}

Den 30. april kunngjorde Det sovjetiske informasjonsbyrå at styrker fra 1. hviterussiske front hadde tatt Moabit, [[Anhalter Bahnhof]], [[Joachimsthal (Brandenburg)|Joachimsthal]] nord for Berlin, og [[Neukölln]], [[Marienwerder]] og [[Liebenwalde]]. Styrker fra 1. ukrainske front hadde inntatt den sørlige del av [[Wilmersdorf]], [[Hohenzollerndamm]] og [[Halensee Bahnhof]].{{sfn|Dollinger|1997|p=238}}

Sent på morgenen 30. april, med sovjeterne bare 500 meter fra Førerbunkeren, hadde Adolf Hitler et møte med Weidling, som meddelte ham at Berlins forsvarere antagelig ville slippe opp for ammunisjon til natten. Weidling bad Hitler om tillatelse til å bryte ut, slik han hadde bedt om tidligere men uten hell. Hitler svarte ikke med det samme, og Weidling begav seg tilbake til ''Bendlerblock'', der han om lag kl 13.00 fikk Hitlers tillatelse til å forsøke et utbrudd den kvelden.{{sfn|Beevor|2002|p=358}}
[[File:Festung vor dem Fall. Frontverlauf in Berlin am 1. Mai 1945.png|thumb|]]
Etter Hitlers og [[Eva Braun|Braun]]s selvmord kom Weidling til ''Führerbunker'' og ble møtt av [[Joseph Goebbels]], ''Obergruppenfüher'' [[Martin Bormann]] og general [[Hans Krebs (Wehrmachtgeneral)|Hans Krebs]]. De tok ham med til Hitlers rom, der paret hadde begått selvmord, og fortalte ham at kroppene var blitt brent og begravd i et nedslagskrater i Rikskanselliets hage over dem.{{sfn|Kershaw|2008|p=956}} 

Weidling ble nødt til å sverge på at han ikke ville gjenta noe av dette til noen. Den eneste person utenfor som ble informert var [[Josef Stalin]]. Det ble gjort et forsøk den kvelden å arrangere en våpenhvile, og general Krebs skulle informere den sovjetiske kommandant slik at han kunne informere [[Kreml (Moskva)|Kreml]].{{sfn|Beevor|2002|p=364}}

Weidling ringte oberst [[Hans Refior]], sin sivile stabssjef, i ''Bendlerblock'' kort etter. Weidling sa hanikke kunne fortelle hva som var skjedd, men sa han måtte møte forskjellige stabsfolk med det samme, blant dem oberst [[Theodor von Dufving]], hans militære stabssjef.{{sfn|Beevor|2002|p=364}}

Møtet den 1. mai mellom Krebs, som var blitt sendt av Goebbels, og den sovjetiske general [[Vasilij Tsjujkov]], førte ikke til noen avtale.{{sfn|Dollinger|1997|p=239}} Ifølge Hitlers personlige sekretær [[Traudl Junge]] vendte Krebs tilbake til bunkeren «trett og utslitt». Berlins overgivelse ble dermed forsinket til Goebbels hadde begått selvmord,{{sfn|Dollinger|1997|p=239}} for da ble det opp til Weidling å forhandle med sovjeterne.{{sfn|Beevor|2003|p=406}}
[[File:Gedenktafel Schulenburgring 2 (Templ) Berliner Kapitulation.JPG|thumb|right|Minneplakett: «Denne bygning var hovedkvarteret til general Tsjujkov, øverstkommenderende av den 8. sovjetiske gardearmé. Har undertegnet den 2. mai 1945 general Weidling som øverskommanderende for Berlinsk forsvarsområde ordren for alle tyske styrker i Berlin om umiddelbart å innstille fiendligheter. For Berlin betør dette krigens slutt.»]]
Den 2. mai lot general Weidling sin stabssjef [[Theodor von Dufving]] sette opp et møte med general Tsjujkov. Weidling fortalte sovjeterne om Hitlers og Goebbels' selvmord, og Tsjujkov krevde fullstendig kapitulasjon.{{sfn|Dollinger|1997|p=240}} 

Etter Tsjujkovs og [[Vasilij Sokolovskij|Sokolovskij]]s avvisning utformet Weidling som kapitulasjonsordre skriftlig. Dokumentet slik det ble skrevet av Weidling lød:

{{quote|''Den 30. april 1945 begikk Der Führer selvmord, og lot dermed i stikken dem som hadde svoret ham lydighet. Ifølge Der Führers ordre skulle dere tyske soldater ha fortsatt å kjempe for Berlin til tross for at vår ammunisjon var oppbrukt og til tross for at den alminnelige situasjon som gjør fortsatt motstand meningsløs. Jeg beordre umiddelbar innstilling av motstanden. Hver eneste time dere fortsetter å kjempe forlenger lidelsene for Berlins sivile og for våre sårede. Sammen med de sovjetiske styrkers øverstkommanderende beordrer jeg dere til umiddelbart å innstille kampen. WEIDLING, General i artilleret, tidligere områdekommandant for Berlins forsvar''{{sfn|Dollinger|1997|p=240}}}}

Møtet mellom Weidling og Tsjujkov ble avsluttet kl 8.23 den 2. mai 1945.{{sfn|Beevor|2002|p=386}}