Redigerer Havråtunet (avsnitt)

=== 1900-tallet ===
På det meste, 1900-1920, bodde det 60 mennesker i tunet.<ref name=":1" /> I [[2011]] var det bare tre fastboende på Havrå, og de fleste husene blir brukt som ferieboliger. Ekteparet Ingrid og Johannes Torp har fått [[kongens fortjenstmedalje]] i [[sølv]] for sitt arbeid på stedet.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''Bergens Tidende - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref>

Tidlig på 1900-tallet ble nesten alt arbeidet gjort for hånd, etter gamle tradisjoner. Det ble ikke brukt [[plog]] på Havrå; heller ikke [[ard]]. [[Hest]] hadde de aldri. Havrå ligger sentralt i det vestnorske spadebruksområdet. Kornet ble skåret med [[sigd]]; jorden snudd med håndkraft som for halvannet tusen år siden, og [[gjødsel]] ble båret ut i kiper. En mente det burde være fire arbeidsføre på hvert bruk for å drive forsvarlig, to menn og to kvinner. I 11-årsalderen ble barna regnet som omtrent voksen arbeidskraft, og uskrevne regler tilsa at man ikke heftet bort naboen med prat, om det ikke gjaldt noe særskilt.<ref>«Klyngjetunet Havrå på Osterøy er ei open dør tilbake til fortida», ''Bergens Tidende - BT- magasinet'' 12. februar 2011</ref>

Brukene er på om lag 6 dekar åkerjord og 40 dekar slåttemark. Gårdsdriften ble trappet ned etter [[andre verdenskrig]] og opphørte i [[1980]]. Motsatt de fleste andre deler av [[Vestlandet]] gjennomgikk ikke Havrå den store utskiftingen omkring 1900, og den flere hundre år gamle [[teigblanding]]en er bevart.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde avis|tittel=utskiftning – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/utskiftning|besøksdato=2017-08-22|språk=no}}</ref>

I [[1952]] kom [[dokumentarfilm]]en ''[[Havråtunet (film)|Havråtunet]]'', også kalt ''Havråfilmen'', regissert av [[Sigurd Agnell]] og kommentert av [[Hartvig Kiran]], som omhandler historien til gården, livet i tunet og gårdsdrifta. Opptakene ble gjort i [[1949]] og [[1950]] for å dokumentere arbeid og liv på gården. I [[1950]] var en del gamle teknikker forlatt, men rekonstrueres i filmen. [[Brita Skre|Brita Gjerdåker Skre]] medvirket til filmen, og på grunnlag av dette skrev hun i [[1951]] [[magister]]avhandling i folkelivsgransking.<ref name=":2" /><ref name="filmbok">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Filmen i Norge: norske kinofilmer gjennom 100 år | isbn = 8241701950 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I samarbeid med Det norske filminstituttet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020103034 | side = }}</ref> I 1994 kom ''Havråboka'', skrevet av Brita Skre.