Redigerer Harold H. Tittmann (avsnitt)

====Genève (og Vatikanet)====
I august 1939, noen uker før andre verdenskrig utbrøt, ble han sendt til [[Genève]] i Sveits  som generalkonsul. 

Hans engasjement i [[Vatikanstaten|Vatikanet]] begynte på samme tid, idet han også ble  deltidsassistent for [[Myron Charles Taylor|Myron Taylor]], president Roosevelts personlige representant til [[Pavestolen]]. Selv om de fleste europeiske og amerikanske nasjoner hadde ambassadører til Den hellige stol, kunne ikke president Roosevelt etablere diplomatiske forbindelse med Pavestolen på grunn av religiøse motforestillinger i en stort sett protestantisk nasjon. Derfor ble hans sendemann ikke ambassadør, men «presidentens personlige representant».<ref name=":1">{{Cite book|last=Failmezger|first=Victor|url=https://www.worldcat.org/oclc/1105147914|title=Rome : city in terror : the Nazi occupation 1943-44|date=22. september 2020|isbn=978-1-4728-4128-5|location=Oxford, UK|oclc=1105147914}}</ref>  Taylor gjorde sitt beste for å paven til å prøve å påvirke Mussolini til å forbli nøytral under krigen. Paven sendte mange meldinger til Mussolini i denne ånd i løpet av første halvdel av 1940, og det samme gjorde Taylor, men den 10. juni 1940, etter [[British Expeditionary Force]]s (BEF) nederlag i Frankrike, erklærte Italia krig mot Storbritannia. Etter at dette skjedde, ble det klart at Taylors oppdrag hadde mislyktes. De europeiske ambassadører til Italia flyttet ut av sine ambassader i Roma, og inn i [[Vatikanstaten]] deres lands diplomatiske forbindelser med Italia ble avbrutt.

I september 1941 søkte Pavestolen å få amerikanerne til å sende humanitær hjelp til litauere og polakker som var blitt deportert til harde kår i fangeleirer i særlig de asiatiske deler av [[Sovjetunionen]]; henstillingen ble formidlet av Harold Tittmann.<ref>[[ADSS]] vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1974, Dokument 165, s 295-296.; i november overbragte Tittmann en beklagelse fra USA om at man ikke hadde så langt klart å få dette til; Dokument 211, s. 361-362</ref> Senere på høsten kom lignende henstillinger, medisinsk hjelp til underernærte barn i Hellas, og lignende til nødstedte i Frankrike og Belgia.<ref>[[ADSS]] vol. 8 «La Saint Siège et les victimes de la guerre - Janvier 1941-décembre 1942», [[Libreria Editrice Vaticana]] 1974, Dokument 193, s 337-338.</ref>