Redigerer Hardingfele (avsnitt)

====Isak Botnen med familie====
Felebyggingen ved [[Isak Botnen]] og hans sønn Trond Flatebø er den eldste godt dokumenterte og det er mange grunner til å anta at hardingfelas historie begynner med Isak.<ref name="trollstilt" /> Basert på antakelsen om at Jaastadfelas datering er feil har Isak blitt omtalt som oppfinner av hardingfela.<ref name="revitalisering" />

Isak og Trond var virksomme i Vikør (senere [[Kvam|Kvam herad]]) i Hardanger. Det er nokså sikre biografiske opplysninger, bevarte instrumenter og skriftlig materialet om virksomheten. Den viktigste dokumentasjonen gjelder 1750-1760-årene. Det er bevart instrumenter fra tidlig 1700-tall, men kildene fra denne perioden er forøvrig usikre. Det regnes som sikkert at Isak bygget instrumenter, hardingfeler eller vanlige fioliner, fra rundt 1690 og Trond fra rundt 1720. Den nest eldste bevarte felene ette Isak er merket med årstallet 1720 og trolig ble fela reparert på 1800-tallet med blant annet ny bunn. Det er regnet som sikkert at Isak og Trond var sentrale i utvikling og spredning av fele med understrenger, men det er usikkert hvilken fase i hardingfelas utvikling de medvirket til og hvilke impulser de fikk utenfra. Isak bygget nokså sikkert [[Barokkfiolin|barokkfioliner]] (som har noen likhetstrekk med hardingfele) og noen av forbildene var nokså sikkert utenlandske.<ref name="Thedens" /> Arne Bjørndal mente at Isak uten tvil hadde eldre feler å ta modell av og peker på at det sjøveien bare var 3 mil til Ullensvang der Ole Jaastad formodentlig laget blant annet Jaastadfela 20 år før Isak ble født.<ref name="Bjorndal" /> 

Midt på 1600-tallet slo en felespiller kalt Austlands-Pål (død 1693), kanskje av [[tater]]slekt, seg ned i Botnen og Isak skal ha fått en fele av tysk type av Pål.<ref name="Thedens" /> Ifølge muntlige overleveringer skal Pål ha snakket et slags dansk. Arne Bjørndal hadde dette blant annet fra [[Nils Nilsson Skaar (1852–1948)|Nils N. Skaar]]. Isak skal ha brukt furu til lokk, og [[barlind]] eller svartor til bunn. Han foretrakk tørr, hard ved. Svigersønnen Sjovat Ålvik (senere kalt Sjovat Steinstø) i [[Ålvik|Indre Ålvik]] drev med felebygging som det er bevart to av. Isak flyttet til Indre Ålvik rundt 1750 og han laget da (over 80 år gammel) noen av sine beste feler. Isak tok tilbake navnet Skaar da han flyttet til Ålvik. Isak etterlot seg nær 500 riksdaler som var en betydelig sum på den tiden. Felene i boet ble verdsatt til 1 riksdaler hver.<ref name="revitalisering" />

Av de 20 bevarte felene etter Isak er 7 signert eller datert, og de øvrige 13 har så klare likhetstrekk at de tilskrives Isak. De har fra 1 til 6 understrenger, med 4 overstrenger og 4 understrenger som det vanlige. Trond laget også feler med 1 til 6 understrenger med 4 som det vanlige. Variasjonen i antall understrenger følger ikke noe tydelig mønster over tid.<ref name="revitalisering" />

Kroppen på de bevarte av Isaks feler er fra 30,4 til 35,6 cm med tendens til at han etterhvert laget større feler. Målt etter overflatearealet på kroppen var det også en tendens til større feler. Tronds feler varierte mellom 32,3 og 35,5 cm, og hans feler etter 1750 var 1,7 cm mindre enn de faren laget på samme tid. Målt etter overflate på kroppen laget Trond vesentlig mindre feler de siste årene. Fiolinen Trond laget i 1764 har nesten samme form som hardingfelene. Isak laget til å begynne med lokk og bunn som var tydelig hvelvet (runde), mens med tiden ble kroppen på felene hans stadig flatere. Trond gikk på samme måte og samtidig som faren mot mindre hvelving, mens han på slutten laget mange feler med høy hvelving.<ref name="revitalisering" />

Isak skal ha laget så gode vanlige fioliner at [[Johan Henrik Freithoff|Johan Henrik Freithoff,]] hoffmusiker i København, brukte en av hans fioliner. Ingen av Isaks fioliner er bevart. En av Tronds fioliner bygget i 1764 ble funnet i Danmark i 1994 og er i god stand.<ref name="trollstilt" /> Det er bevart omkring 50 feler etter Isak og Trond. [[Erik Pontoppidan]] beskrev i 1753 den høye kvaliteten på fiolinene bygget i Hardanger. [[Even Meldal]] var kapellan i Vikør fra 1757 laget manus med beskrivelse av Hardanger og Sunnhordland, og noterte der at innbyggerne er særdeles hendige og der finnes de beste «Viol-Magere». [[Marcus Schnabel]] født i Granvin begynte også på en beskrivelse over Hardanger, det ufullførte arbeidet ble senere sammenstilt av [[Hans Strøm]]. Schnabel nevner i beskrivelsen av Vikør på samme måte som Meldal de hendige Violinmagerne. [[Hardanger Folkemuseum|Hardanger folkemuseum]] har bevart en vanlig fele fra 1692 laget av Isak. Det er registrert 20 bevarte feler etter Isak. Fra 1751 er det ved Stavanger museum bevart en fele med en enkelt understreng. Omkring år 2000 dukket det i tillegg opp en Isak-fele i Minnesota.<ref name="revitalisering" />

[[Nils Nilsson Skaar (1852–1948)]] fortalte en overlevert historie om at Isak rundt 1680 fikk en ''fidla'' som var et middelaldersk strenginstrument med form som en tresko og strengene ble slått med en liten trestokk. Da Isak fikk se den vanlige felen hos Austlands-Pål, skal han fått ideen om lage en kombinasjon av disse to. Flere av Isaks svogere var sjøfolk i utenriksfart. Sønnen Trond bosatte seg på gården Flatebø som tilhører samme grend som Botnen og skrev seg deretter for Trond Flatebø. Da Trond i 1762 flyttet til Ytre Ålvik fortsatte han å kalle seg Flatebø. Trond skal ifølge overlevert historie ha vært svært nøye og omstendelig med trematerialet blant annet skal han ha gravd treverket ned i myr, kokt materialet og tørket det i solveggen. Trond reiste til markedene i Røldal, Lærdal og på Kongsberg, og fikk der opp til 10 riksdaler for de beste instrumentene. Felene hans var særlig etterspurt i Valdres. Trond laget feler i tre størrelser. Det antas at Trond laget rundt 1000 hardingfeler og fioliner, av disse er 26 feler og en fiolin bevart. Verktøyskrinet hans er bevart i Ålvik. Trond døde i 1772 og etterlot seg da over 1400 riksdaler som var et betydelig beløp og han var en av de mest formuende i Hardanger.<ref name="revitalisering" />

Grenda Botnen ligger innerst i [[Fyksesund|Fyksesundet]]. Isak ble født på [[Skåro]] lenger ute og overtok senere Botnen<ref name="revitalisering">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2005 | tittel = Revitalisering av tradisjoner | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk folkemusikklag |forfatter=Bjørn Aksdal|kapittel=Isak-feler og Tronda-feler - felemakerne fra Botnen i Hardanger| url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011090606097 | side = }}</ref>