Redigerer Harald Maddadsson (avsnitt)

== Harald Maddadssons ætt ==
Harald jarls første hustru het ''Affrica'', et [[skotsk-gælisk|gælisk]] navn. Datteren til [[Fergus av Galloway]] het det samme, men det er usikkert om dette er én og samme person. Det er likevel ikke usannsynlig ettersom det norrøne innslaget i [[Galloway]] var betydelig. Affrica og Harald hadde fire barn som ''Orknøyingenes saga'' navngir: [[Heinrek Haraldsson|Heinrek]], Håkon, Helena og Margaret.

Haralds andre hustru var ''Hvarflod'', datteren til jarlen av Moray. Harald giftet seg med henne en gang rundt året [[1168]], og med henne hadde han seks barn: [[Torfinn Haraldsson|Torfinn]], som fikk en ulykkelig skjebne, [[David Haraldsson|David]], [[Jon Haraldsson|Jon]], Gunnhild, Herberg og Langleiv. Hvarflods far er antatt å ha vært ''Máel Coluim mac Alasdair'' slik at hennes sønner (det kan være at hun bare var mor til Torfinn) tilhørte ætten Meic Uilleim, og således hatt krav på den skotske tronen. Det synes som om kong Vilhelm krevde at Harald måtte skille seg fra Hvarflod som en betingelse på freden mellom kongen og jarlen.<ref>''Orknøyingenes saga'', kapittel 109. Oram, ''David I'', sidene 101–102 identifiserer Hvarflod som i teksten; MacDonald, ''Outlaws'', side 99, hvor denne informasjonen er hentet, mener at Hvarflod er datteren til Máel Coluim MacHeth.</ref>

Av de sønnene som overlevde overtok David og Jon samstyre for jarldømmet Orknøyene da Harald døde, mens Heinrik styrte i Ross. Ingenting mer er kjent om Heinrik, og David jarl døde av sykdom i [[1214]]. Han etterlot da for Jon jarl å styre jarldømmet alene på vegne av den norske kongen. Det besto da av Shetland; i tillegg til at han også holdt jarldømmet Caithness, inkludert Sutherland, på vegne av den skotske kongen. Han holdt det fram til [[1231]].

I [[1222]] ble Jon jarl indirekte implisert for å de lokale bøndene hadde brent inne biskop [[Adam av Caithness]] i hans hus i [[Halkirk]]. Jon ble beskyldt for å ha sett på eller for direkte å ha støttet handlingen. Kong [[Aleksander II av Skottland|Alexander II]] tok blodige represalier på vegne av pave [[Honorius III]]. Forfatteren av ''Orknøyingenes saga'' skriver:

:''«Straffen (fra Alexander) for brenningen av biskopen, ved mishandling og drap, konfiskering og lovløshet fra landet, er fortsatt friskt i minnet.»''

Jon Haraldsson ble drept i 1231 ved [[Thurso]] av en sønnesønns sønn av Ragnvald Orknøyjarl som ble kalt for ''Snøkoll'' og som hadde krevd at Jon jarl skulle dele jarldømmet med ham. Jons folk og Snøkolls folk kjempet flere slag inntil de ble enige om at kong [[Håkon III|Håkon Sverresson]] av Norge skulle avgjøre striden. Alle som hadde part i tvisten satte seil for Norge. Et skip som fraktet Jon jarls folk og slektninger gikk tapt på tilbakereisen.

Den tragiske ulykken på havet medførte at den norrøne jarlætten døde ut, og fra [[1231]] til [[1236]] var jarldømmet uten jarl. I 1236 ble jarldømmet gitt av kong Håkon Sverresson til [[Magnus, sønn av Gille Brigte|Magnus]], sønn av [[Gille Brigte]], en mormaer av Angus. Til tross for at Orknøyene ble styrt av en ætt med sterkere røtter til Skottland enn til øyenes norrøne samfunn, forble jarldømmet underlagt den norske tronen for enda en tid.