Redigerer Harald Gråfell (avsnitt)

== Harald som konge ==
=== Konge på Vestlandet ===
Harald overtok riket til Håkon den gode, sammen med sine brødre.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340.</ref> De eldste kildene spriker om hvem disse brødrene var:
* Ågrip (fra omkring 1190) forteller at det var [[Sigurd Sleva]], Godrød Ljome og Ragnfrød. Sigurd ble senere drept på [[Ålrekstad]].<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 40f - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> 
* Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at  forteller at brødrene var Sigurd og Gudrød. Videre at Sigurd ble drept på et ting av bønder fra [[Voss]] og Gudrød ble drept på Ålrekstad.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 38 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>

De eldste kildene spriker om hvor lenge Harald var konge:
* Theodoricus (fra omkring 1180) forteller at han var konge i 12 år.<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 - kapittel 6.</ref>
* [[Nóregs konungatal]] (fra 1190-tallet) forteller at han var konge i ni vintrer <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref>
* Ågrip (fra omkring 1190) forteller at Harald var konge i 15 år.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 30- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> 
*  Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge i 14 år.<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 38 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref>
Dette tilsier at Harald var konge til engang i perioden ca. 970 til 975.

Knut Smidsrød har foreslått at den delen av [[Haraldskvedet]] som omhandler [[slaget i Hafrsfjord]], egentlig er om Harald Gråfjell og ikke Harald Hårfagre.<ref>Knut Smidsrød: Dikt om Harald den hårfagre og andre størrelser : Glymdråpa, Håkonsdråpa, Gråfelldråpa, Hafrsfjordkvadet, Sendebit m.m, 1999, side 19 og 39 - https://www.nb.no/items/f90c8bc27a4bb21796b16e8a0bb90d8d?page=17&searchText=h%C3%A5rfagre.</ref> Han har ikke fått støtte på det

=== Konge over Trøndelag og Østlandet? ===
Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av [[Vestlandet]].<ref>Claus Krag: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre</ref> Dette var riket Harald Gråfell arvet sammen med brødrene sine. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. 

Det er likevel noen  kilder som kan tolkes annerledes:
* Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Harald var konge over "hele sjølandet".<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Historia Norwegiæ forklarer sjølandet som Viken, Gulatingsområdet (Vestlandet), Trøndelag og Hålogaland (Nord-Norge).<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 11ff - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> 
* Gráfeldardrápa (fra slutten av 900-tallet) omtaler Harald som "Nóregs konungr".<ref>Gráfeldardrápa i https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 6.</ref> [[Claus Krag]] mente at Trøndelag og det indre Østlandsområdet ikke var en del av Norges-begrepet på denne tiden, men uten noen begrunnelse.<ref>Claus Krag: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, 2000, side 50-52.</ref> 
* Fagrskinna fra 1220-tallet viser til et kvad av [[Øyvind Skaldespiller]] fra 900-tallet. Kvadet er kryptisk, men [[Johan Schreiner]] tolker det som at Eirikssønnene omtales som landets herrer.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 73 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre.</ref> "Landet" kan være Vestlandet, men også større deler av Norge. 
Utstrekningen av Haralds rike er derfor usikkert.

Ingen av sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds forhold til [[Sigurd Håkonsson Ladejarl]], eller hvem som drepte ham.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Dette dukker først opp i sagaene fra 1200-tallet. Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Eirikssønnene drepte Sigurd Ladejarl inne på [[Aglo]]. Som kilde gjengis et kvad av [[Øyvind Skaldespiller]], men teksten er tvetydig og bekrefter ikke nødvendigvis at Eirikssønnene sto bak. Kvadet forteller at en Sigurd av guden [[Ty]]s ætt, ble drept på Agloe (også skrevet som Ogloe og Ogloi) av "landets herrer".<ref>[[Finnur Jónsson]]: Fagrskinna Noregs kongunga tal, 1902, side 55 - https://www.nb.no/items/9e2b86a8793694084add8d9a71ea3eea?page=88&searchText=agloe</ref> <ref>Den norrøne teksten er Æiriks synir drapo Sigurð Laða iarll inn a Aglo. sem sægir Æyvindr scallda spillir.

64.
Oc Sigurð hinn
er sonom væitti
roka bior
Haddingia vals
farma tyrs
fiorve næmdu
iarðraðendr
a Agloe

65.
Oc oðlingr
i alun iarðar
alnar orms
ofælenn varð
lifs of late
þa er landrecar
Tyrs ottung
i trygð svicu - se https://heimskringla.no/wiki/Haralds_saga_gr%C3%A1feldar_(Fagrskinna)</ref> <ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 72f - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre. </ref> Aglo eller Agloe er oftest antatt å være Agle i [[Snåsa]] eller Aglo i [[Stjørdal]]. Fagrskinna forteller dette som en faktaopplysning, men setter det ikke inn i noen sammenheng. Annalis Regii (fra ca. 1300–1328) forteller at Sigurd ladejarl ble drept og at Håkon ladejarl overtok i i 962; uten å knytte det mot Eirikssønnene.<ref>Storm, Gustav: Islandske Annaler indtil 1578. Christiania, 1888, side 104 - https://www.nb.no/items/712cb45ad32a29bbce8ffbe76ec260a9?page=193&searchText=928</ref>

Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirikssønnene drepte [[Tryggve Olavsson|Trygve Olavsson]] nær [[Ranrike]].<ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 40f- https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33</ref> Dette er bare konstatert som en slags innledning til tekstene om [[Olav Tryggvason]], uten at sagaen setter det inn i noen sammenheng. Theodoricus (fra omkring 1180) omtaler også drapet på Tryggve, men ikke hvem som sto bak. Han forteller likevel at Eirikssønnene jaktet på [[Olav Tryggvason|Olav Tryggvasson]].<ref>Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340 - kapittel 11.</ref> Det er uvisst om Eirikssønnene hadde noe med drapet å gjøre.

De eldre sagaene forteller ikke noe om at Harald hadde makt utenfor Vestlandet, slik Heimskringla vil ha det til. Trolig er disse beretningene i stor grad oppdiktet.

=== Underkonge til Harald Blåtann? ===
[[Fil:Harald bluetooth.PNG|thumb|Mulig utstrekning av Harald Blåtannss kongerike (rødt) og hans vasaller og allierte (gult), som beskrevet i ''Heimskringla'', ''Knytlinga Saga'' og andre middelalderkilder. tegning fra 2009.]]
Flere hevder at Harald Gråfell styrte Norge på vegne av den danske kongen Harald Blåtann, som var overkonge i Norge.<ref>Se for eksempel Torjus Wathne. " Av hans ætt er alle Norges konger kommet": Fortellinger om Harald Hårfagre-en analyse av historiske oversiktsverk og lærebøker. MS thesis. Høgskulen på Vestlandet, 2018. side 38 - https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/3078073/no.ntnu%3Ainspera%3A144862669%3A21528309.pdf?sequence=1</ref> 

[[Saxo Grammaticus]] (etter 1070) fortalte at Harald Gunhildsson søkte hjelp hos Harald Blåtann mot Håkon den gode. Han lovte å betale skatt dersom danskenes hjelp var tilstrekkelig. Han fikk da en flåte på 60 skip, og dro til Norge.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: : ..."Harald Gunhildssøn, som søgte Hjælp imod Hakon og lovede, at han vilde betale Skat, hvis han ved Danskernes Bistand fik tilstrækkelig Forstærkning, saa at han kunde udrette noget" - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Dette endte opp i slaget på Fitjar. Videre forteller Saxo Grammaticus at Harald Gråfell i tre år - ''ærlig og redelig'' - betalte den skatten til danskene han hadde lovet.<ref>Saxo Grammaticus: Danmarks krønike: "...i tre Aar betalte han ærlig og redelig den Skat, han havde lovet Danskerne." - https://heimskringla.no/wiki/Harald_Blaatand</ref> Om skattleggingen var mente å vare i tre år, eller skulle være permanent omtales ikke.

Ingen av de norske eller islandske sagaene fra 1100-tallet forteller noe om Haralds skatt til Harald Blåtann.<ref>Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20</ref> <ref>''Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings''. Utgitt av Egil Kraggerud. [[Novus forlag]], Oslo, 2018, side 340.</ref> <ref>«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn) – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn)</ref> <ref>Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33</ref> Årsaken til misforholdet mellom kildene kan være at avtalen ikke var kjent, at det ikke var noen avtale eller at det var utelatt av politiske årsaker. Å betale skatt betydde i praksis at en var underordnet den som mottok skatten.

Flere viser også til runeinskripsjonen på [[Jellingsteinene]] som lyder: ''Harald (Blåtann), konge, ba gjøre disse kumbler [minner] etter Gorm sin far og Tyra sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.'' Teksten om Norge kan gjelde for perioden da Harald Gråfell styrte, men også for tiden etter hans død.

=== Handel i nordområdene? ===
Flere har ment at Harald engasjerte seg i en innbringende handel med “gråverk” (ekornskinn) fra [[Nord-Norge]]. De har også knyttet dette til et herjetokt Harald skal ha foretatt inn i [[Kvitsjøen]] til området rundt [[Arkhangelsk]]. Denne påstanden bygger på en strofe i Gráfeldardrápa, om at Harald sloss mot “bjarmer” på “Vina-bredden” (Vina = [[Dvinabukta|Dvina]]). Claus Krag mente det dreide seg om et krigstog i [[austerveg]], - ikke nordpå. I skaldespråket er “Vina” også en poetisk omskrivning for elv generelt (slik at uttrykket kan bety 'elvens bredd'). Endelig synes [[Bjarmeland|bjarmene]] som er et [[Det karelske nes|karelsk]] folk, å ha holdt til også i områdene nord for [[Ladoga]].<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref> 

Det mangler holdepunkter for at Harald skal ha kriget og handlet i nordområdene.<ref>Krag, Claus: Harald 2. Eiriksson Gråfell i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 15. juli 2023 fra https://nbl.snl.no/Harald_2._Eiriksson_Gr%C3%A5fell</ref>

=== Kristning ===
Fagrskinna forteller at Gunhildsønnene tok dåpen i England i sin ungdom.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 70 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> 

Fagrskinna og Heimskringla forteller at han arbeidet for [[kristendommen]] ved å rive [[gudehov]].<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 70 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> <ref>Snorre Sturlasson: Heimskringla, Eirikssønnenes saga, kapittel 2</ref> 

Ingen av 1100-tallssagaene forteller at Harald var i England, ble kristnet eller rev gudehov - så dette kan være oppdiktet. Minneordene over Harald i Gráfeldardrápa fra omkring 970-975, viser også til guden [[Odin]].<ref>Gráfeldardrápa - https://heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A1feldardr%C3%A1pa_(B1) - vers 7 og 12.</ref>