Redigerer
Høyt blodtrykk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Symptomer == Arteriell hypertensjon blir vanligvis påvist tilfeldig, og gir ofte ikke opphav til symptomer. Noen pasienter kan imidlertid ha hodepine eller føle svimmelhet. [[Malign hypertensjon]] (også kalt akselerert hypertensjon) er et endestadium i sykdomsutviklingen som kan utløse hodepine, tåkesyn, nevrologiske symptomer og svikt i andre organer. Det er velkjent at stressituasjoner øker blodtrykket, hvis en vanligvis normotensiv pasient får blodtrykkstigning ved undersøkelser, blir dette ofte betegnet som «hvit frakk-syndromet». Siden vitenskapelig litteratur gjerne bruker blodtrykksmålinger foretatt av leger, er det vanskelig å fastslå i hvilken grad denne eiendommeligheten påvirker blodtrykket. Langtidsregistrering av blodtrykket, for eksempel over 24 timer, kan bidra til å fastslå om kontakt med andre også kan forårsake slike endringer i trykket. === Hypertensjonskrise === Ei hypertensjonskrise (også kalt akselerert hypertensjon) er farlig høyt blodtrykk som enten krever øyeblikkelig hjelp/behandling eller utgjør en hastesituasjon som må behandles (blodtrykket må reduseres) i løpet av 1–2 dager.<ref name="Arnold (2018)"/> Hypertensjonskriser oppdages gjerne tilfeldig, under måling av blodtrykket. Systolisk blodtrykk over 180 mmHg og/eller [[diastolisk blodtrykk]] over 120 mmHg utgjør ei hypertensjonskrise og er knyttet til punkt 10.3.2 i ICHD-3.<ref name="Arnold (2018)"/> Når hypertensjon forårsaker økt intrakranielt trykk, kalles tilstanden [[malign hypertensjon]]. Økt intrakranielt trykk leder til [[papilleødem]], som er synlig ved [[oftalmoskopi]]sk undersøkelse av [[retina]]/netthinnen. === Komplikasjoner === Selv om høyt blodtrykk i seg selv vanligvis ikke gir plager, krever tilstanden allikevel behandling, p.g.a. sekundære sykdommer som kan ramme forskjellige organer på kort eller lengre sikt, hvor man bl.a. ser at det er økt risiko for: * [[Cerebrovaskulær hendelse]] (CVAs eller hjerneslag) (hjerneemboli/blodpropp med hjerneinfarkt eller hjerneblødning) * [[Hjerteinfarkt]] * [[Hypertensiv kardiomyopati]] ([[hjertesvikt]] p.g.a. kronisk elevert blodtrykk) * [[Hypertensiv retinopati]] – beskadigelse av [[retina]] * [[Hypertensiv nefropati]] – [[kronisk nyresvikt]] p.g.a. kronisk elevert blodtrykk === Graviditet === :''Se hovedartikkel: [[hypertensjon i svangerskap]]'' Selv om få kvinner i fruktbar alder har høyt blodtrykk, utvikler opptil 10% [[hypertensjon i svangerskap]]et. Selv om dette vanligvis er av godartet natur, kan dette være en del av andre komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med [[svangerskap|graviditet]]en, f.eks. [[svangerskapsforgiftning]] og [[HELLP-syndrom]]. Nærmere undersøkelser og medikamentell behandling av blodtrykket kan være aktuelt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon