Redigerer Høyhastighetsbane (avsnitt)

== Asia ==
[[File:Eastern Asia HSR2018.svg|thumb|upright=1.5|Høyhastighetsbaner i Asia
{|
|-
|
{{Farblegende|#ae00ff|310–320&nbsp;km/h}}
{{Farblegende|#ff0000|270–300&nbsp;km/h}}
{{Farblegende|#fa9900|240–260&nbsp;km/h}}
|
{{Farblegende|#ffff00|200–230&nbsp;km/h}}
{{Farblegende|#1ED901|bygges}}
{{Farblegende|#808080|10–190&nbsp;km/h}}
|}]]
Den første egentlige høyhastighetsbanen ble bygget i Japan, og Asia har nå over halvparten av verdens høyhastighetsnett.
<br />	 &nbsp; &nbsp; &nbsp; Kinas første høyhastighetsbane åpnet i 2007, og ved inngangen til 2015 har landet verdens lengste høyhastighetsnett, som skal dobles fram mot 2020. Da har samlet investering rundet 2 billioner kroner. Kinas høyhastighetsnett er verdens mest brukte. med 1,3 millioner daglige reisende i 2012, og har verdens lengste høyhastighetslinje (Beijing–Hongkong, 2 230 km). I tillegg har Kina verdens lengste [[maglev]]-bane (ved Shanghai), hvor toppfarten er 431 km/t. Tog er rimelig å reise med i Kina. Togturen fra Washington til New York er på knapt 40 mil, tar 3 timer og koster over 1 000 kroner. Til sammenlikning tar høyhastighetstoget på den jevnlange distansen fra Beijing til Jinan bare halvannen time og koster like over 200 kroner. I 2013 reiste over dobbelt så mange med høyhastighetsbaner som med innenriksfly i Kina. Togene har erstattet fly nærmest helt på reiser under 50 mil, mens flyruter på over 150 mil ikke er særlig påvirket. Det viktigste grepet i Kinas høyhastighetsnett er at Beijing med to parallelle linjer knyttes til de mer sydlige megaregionene [[Yangtze]]flodens delta og Perleflodens delta, hvor henholdsvis Shanghai og Hongkong ligger. I tillegg skal det komme to lange tverrforbindelser fra Sichuan-provinsen i innlandet til Shanghai og Guangzhou. Også mot Kinas grenser bygges tre viktige linjer til Ürümqi (60 mil fra Kasakhstan), Kunming (130 mil fra hovedstedene i Bangladesh og Thailand) og Harbin (60 mil fra Vladivostok i Russland) via Shenyang (60 mil fra Seoul i Sør-Korea). En kystlinje knytter Shanghai og Hongkong sammen, og fortsetter videre helt til Kunming. De åtte nevnte strekningene utgjør drøyt 15 000 km, resten av nettet består av kortere tverrforbindelser. En av visjonene med å bygge de tre linjene mot yttergrensene av Kina er framtidige tog fra Beijing til Europa og USA på mellom 1 og 2 døgn. Fra Ürümqi er det under 600 mil til Berlin via Moskva og fra Harbin under 900 mil til Vancouver via en 10-20 mil lang tunnel under Beringstredet.

Også øystatene Taiwan og Japan har satset tungt på lyntog. Taiwan har høyhastighetsbane de over 30 milene langs vestsiden av øya fra Taipei til Kaohsiung. Japan har 200 mil høyhastighetslinje langs hele østkysten fra Aomori via Tokyo til Kagoshima. Japan har i tillegg 30 mil høyhastighetsbane fra Omiya til Takasaki, som også har en 10 mil sidebane opp til OL-byen Nagano.

Sørøst-Asia er neste satsingsområde for høyhastighetsbaner. Kina er igang med å bygge ut "missing links" over grenseovergangene, og det er multinasjonal enighet om å bygge tre linjer fra Kunming til Bangkok via henholdsvis Burma (via Mandalay, kun 30 mil fra grensen til India), Laos (kortest, kun 130 mil) og Vietnam/Kambodsja. Også på de 170 milene fra Bangkok til Singapore via Kuala Lumpur er lyntog under planlegging, med planer om å åpne den sydlige delen før 2020.