Redigerer Håkon Sigurdsson (avsnitt)

=== Slaget ved Hjørungavåg ===
[[Fil:Olav Tryggvasons saga - Uvaeret Hjoerungavaag - H. Egedius.jpg|mini|Uværet under slaget i Hjørungavåg, illustrasjon til Heimskringla, [[Halvdan Egedius]] (1899)]]
Etter kampen mot keiser Otto II måtte Harald Blåtann rømme og ble etterpå døpt til kristendommen av Otto og hans biskop [[Poppo av Slesvig]]. Harald innkalte så Håkon og fikk også ham tvangsdøpt.<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', kap. 27</ref> Han sendte med Håkon prester som skulle misjonere i Norge, men sagaen forteller at Håkon satte disse i land igjen da Harald Blåtann var ute av syne. Etterpå dro Håkon med sine menn østover gjennom [[Øresund]] og herjet i [[Gøtaland]], før de brente skipene sine og dro landvegen helt til Trondheim og Lade.

Håkon opptrådte etter dette enda mer egenrådig i forhold til danskekongen. Harald Blåtann sendte en hærstyrke til Norge, men de måtte returnere uten å møte Håkon i kamp. I 985 ble Harald Blåtann dødelig såret i kamp mot sin sønn [[Svein Tjugeskjegg]], og Svein overtok makten. Presset fra den tysk-romerske keiseren mot Danmark hadde nå avtatt fordi keiser Ottos styrker hadde vært mer opptatt med å slå ned ''det store slaviske opprøret'' mot keiseren i 982. Otto II døde dessuten i 983 og etterfølgeren [[Otto III av det tysk-romerske rike|Otto III]] var en svakere barnekeiser som hadde mer interesse av den romerske (sørlige) delen av keiserriket. Etter Haralds død i 985 sendte Svein en invasjonsstyrke til Norge for å knekke ladejarlens makt. Svein deltok ikke selv i invasjonsflåten, i hovedsak var den bemannet av de beryktede [[Jomsvikingene]] ledet av [[Torkjell Høge]], [[Bue Digre]], [[Vagn Åkesson]] og [[Sigvalde jarl]].

Den danske flåten møtte Håkon jarls flåte på Mørekysten i [[slaget ved Hjørungavåg]] og ble der slått av nordmennene. I den sterkt mytiske beskrivelsen, spesielt i Jomsvikingenes saga, står det at danskene i begynnelsen så ut til å vinne seier, men så påkalte Håkon jarl sin (og håløygenes) skytshelgen [[Torgerd Holgebrud]] som sørget for et vanvittig uvær over kamparenaen. I haglskurene kunne jomsvikingene se at guddommene Torgerd og hennes søster Irpa sto i Håkons skip og «skjøt piler fra hver finger, og hver pil drepte en mann».<ref>''Soga um jomsvikingane'', Oslo (1931), s 95</ref> Kampbildet snudde, og Håkon vant slaget. Etter å ha slått danskene og jomsvikingene befestet Håkon sin makt i Midt-Norge ytterligere.

Slaget fikk imidlertid ingen varig virkning for Norges selvstendighet fra Danmark. Svein Tjugeskjegg gjenerobret overherredømmet da han slo Olav Tryggvason i [[slaget ved Svolder]] i 1000.