Redigerer Gresk kunst i antikken (avsnitt)

== Greske vaser ==
* ''Se hovedartikkel, [[Greske vaser]]''

[[Fil:Hoplitodromos Staatliche Antikensammlungen 1471.jpg|thumb|Hoplitodromos.]]
Antikkens grekere gjorde [[keramikk]] for daglig bruk, ikke for utstilling; de trofeer som ble vunnet i lekene ''[[Panathenaia]]'', slik som ''[[panethenisk amfora]]'' (vinkaraffel) var unntaket. De fleste bevarte greske vasene besto av drikkekarafler, [[kratér]] (boller for å blande vin og vann), [[hydria]] (vannkrukker), boller, mugger og kopper. Malte gravurner har også blitt funnet. Miniatyrer ble også produsert i et stort antall, hovedsakelig for ofring i templene. I [[Hellenismen|den hellenistiske perioden]] ble en videre rekke av typer produsert, men det mest av har liten kunstnerisk betydning.

På slutten av den geometriske tiden, vasemaleriets orientalske fase, ble de abstrakte geometriske mønstrene erstattet av rundere, realistiske former med østlige motiver som [[lotus]], [[palmett]], [[løve]] og [[sfinks]]. Ornamentene økte i antall og kompleksitet.

I tidligere tider i selv små greske byer ble det produsert keramikk for lokalt bruk. Produktene varierte stort i stil og standard. En del vaser som kan karakteriseres som kunst ble skapt på en del egeiske øyer, på [[Kreta]] og i de rike greske koloniene i sørlige [[Italia]] og på [[Sicilia]]. I den senere arkaiske og tidlige klassiske periode kom de to store kommersielle maktene [[Korint]] og [[Athen]] til dominere. Deres keramikk ble eksportert til hele den greske verden og dominerte alle lokale varianter. Vaser fra Korint og Athen er funnet så langt unna som i [[Spania]] og i [[Ukraina]], og var så vanlige i [[Italia]] at de ble først samleobjekter på [[1700-tallet]] som «etruskiske vaser». Mange av disse krukkene var masseproduserte av dårlig kvalitet og på 400-tallet f.Kr. hadde keramikk blitt en industri og vasemaleri var ikke lenger en betydningsfull kunstform.

Antikkens greske vaser kan delt stilistisk inn i følgende perioder:
* '''Den førgeometriske periode''' (ca. 1050 – 900 f.Kr.)
* '''Den geometriske periode''' (ca. 900 – 720 f.Kr.)
* '''Den orientaliserende periode''' (ca. 720 – 600 f.Kr.)
* '''Den arkaiske periode''' (ca. 600 – 480 f.Kr.)
* '''Svartfigurer''' fra tidlig 600-tallet f.Kr.
* '''Rødfigurer''' fra rundt 530 f.Kr.

Utvalget av farger som ble brukt på greske vaser var begrenset av teknologien til å brenne keramikk og steintøy: [[svart]], [[hvit]], [[rød]]t og [[gul]]t var det mest vanlige. I tre tidligere perioder ble vaser og krukker etterlatt med sin naturlige lyse farge og ble dekorert med svart i brenneovnen.

Den fullt utviklede teknikken med svartfigurer med røde og hvite detaljer og innskjæring for omriss og andre detaljer har sin opprinnelse i [[Korint]] en gang tidlig på 600-tallet f.Kr. og ble introdusert i [[Attika]] omtrent en generasjon senere og hvor den blomstret fram til slutten av 500-tallet f.Kr. Rødfigurteknikken, oppfunnet omtrent 530 f.Kr. omvendte denne tradisjonen til at vasene ble malt i svart og figurene i rødt. Rødfigurvaser erstattet langsomt svartfigurstilen. En del større beholdere og skåler ble gravert i tillegg til å bli malt.

I løpet av de førgeometriske og geometriske periodene ble gresk keramikk dekorert med abstrakte mønstre. I de senere periodene da estetikken endret seg og den tekniske kyndigheten ble større tok dekorasjonene form som menneskelige figurer, vanligvis som representasjoner av guder eller helter fra gresk mytologi eller historie. Krigs- eller jaktscener var også populære ettersom de tillot avbildninger av hester som grekerne verdsatte høyt. I senere perioder ble erotiske scener vanlige, både heteroseksuelle og mannlig homoseksuelle.

Greske vaser ble hyppig signert, noen gang av pottemakeren eller mesteren for verkstedet, men kun en sjelden gang av vasemaleren. Hundrevis av malerne er derimot identifiserbare ved deres kunstneriske personligheter og der deres signaturer ikke har overlevd er de navngitt av deres valg av emner som «[[Akhilleusmaleren]]», på det keramikkverkstedet de arbeidet ved som senarkaisk «[[Kleophradesmaleren]]», eller selv moderne steder som senarkaisk «[[Berlinmaleren]]».

=== Skåler av metall ===
[[Fil:Cratère de Vix 0023.jpg|thumb|100px|right|''Vixkratéret'', en senarkaisk monumental bronseskål.]]
Spesielt i de geometriske og arkaiske fasene ble produksjonen av store metallskåler et viktig uttrykk for gresk kreativitet, og en betydningsfull trinn i utviklingen av teknikker innen bronsearbeid som støpning og hamret arbeid. Tidlige helligdommer, spesielt i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], hadde mange hundre slike metallskåler, anbrakt som [[votivgave]]r. I løpet av den orientaliserende perioden ble tripoder hyppig dekorert med figurative protomer (dyredekorasjoner) i form av [[griff]]er, [[sfinks]]er og andre fantastiske skapninger. Selv om store metallskåler ble mindre viktige i løpet av de arkaiske og klassiske periodene opphørte ikke produksjonen fullstendig. [[Vixgraven#Vixkrat.C3.A9ret|Vixkratéret]] er et berømt eksempel som er datert til ca. 530 f.Kr.