Redigerer Grenada (avsnitt)

== Politikk og forvaltning ==
[[Fil:StGeorgesGrenada2000.jpg|mini|Hovedstaden [[St. George's]] i året 2000]]
Grenada er et [[konstitusjonelt monarki]] med et politisk system organisert etter [[Westminster-modellen|britisk modell]].<ref name="AZparliament">Martin, John Angus: «Parliament», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 184-185.</ref> Landets [[Grenadas grunnlov|grunnlov]] trådte i kraft i februar 1974.<ref>[http://pdba.georgetown.edu/Constitutions/Grenada/gren73eng.html ''Grenada Constitution of 1973''], Georgetown University Political Database of the Americas.</ref> 

=== Statsoverhode ===
Grenada er et [[konstitusjonelt monarki]] med [[Charles III av Storbritannia|konge Charles III]] som statsoverhode. I det daglige er [[Granadas monarki|monarken]] representert ved [[Granadas generalguvenør|generalguvernøren]].<ref name="Commonwealth">[http://thecommonwealth.org/our-member-countries/grenada/constitution-politics «Grenada : Constitution and politics»] {{Wayback|url=http://thecommonwealth.org/our-member-countries/grenada/constitution-politics |date=20200619104504 }}, The Commonwealth. Lest 22. juli 2014.</ref>

Monarkens rolle er seremoniell. Alle monarkens oppgaver utføres i egenskap av Grenadas monark.<ref>[http://www.thediamondjubilee.org/queen-and-grenada «The Queen and Grenada»] {{Wayback|url=http://www.thediamondjubilee.org/queen-and-grenada |date=20140531020515 }}, offisielt nettsted for dronningens diamantjubileum.</ref> Ved et besøk i 1985 åpnet dronning [[Elizabeth II av Storbritannia|Elizabeth II]] parlamentet<ref>[https://www.royal.gov.uk/MonarchAndCommonwealth/QueenandGrenada/Royal%20visits.aspx «Royal visits»], The Royal Household. Lest 22. juli 2014.</ref> og leste [[trontale]]n.<ref>Martin, John Angus: «Head of State», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 111.</ref>

Generalguvernøren utnevnes av monarken etter råd fra statsministeren, som også har makt til å tilrå avsettelsen av en generalguvernør om denne ikke har statsministerens tillit.<ref>Derek O'Brien: ''The Constitutional Systems of the Commonwealth Caribbean'', Oxford: Hart, 2014, s. 49.</ref> 

=== Regjering ===
Regjeringen utgår fra flertallet i parlamentet. Etter valg gir generalguvernøren regjeringsoppdraget til lederen for det største partiet i underhuset. 

Regjeringen ledes av statsministeren. Regjeringsmedlemmene utpekes av statsministeren.<ref name="Commonwealth"/>

=== Parlament ===
[[Fil:Grenada House of Representatives seats.svg|mini|[[ New National Party]] vant alle setene ved parlamentsvalget i 2014]]

Parlamentet har [[Tokammersystem|to kamre]], der underhuset har mer makt enn overhuset.<ref name="AZparliament"/>

[[Underhus]]et [[Representantenes hus (Grenada)|Representantenes hus]] velges ved allmenne valg for perioder på fem år. Statsministeren kan skrive ut nyvalg når vedkommende måtte ønske.<ref name="AZvalg">Martin, John Angus: «Elections», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 72.</ref> Det er [[universell stemmerett]]. Underhuset har 15 medlemmer.<ref name="Commonwealth"/> Underhusets president (''speaker'') kan velges blant husets medlemmer eller utenfra. Dersom det sistnevnte skjer, får underhuset 16 medlemmer og det er tradisjon for at dette skjer.<ref name="AZparliament"/> [[Valgordning]]en er flertallsvalg i enmannskretser.<ref>[http://www.electionguide.org/countries/id/87/ Grenada Learn more], International Foundation for Electoral Systems.</ref>

Overhuset, [[Senatet (Grenada)|Senatet]], består av 13 oppnevnte medlemmer. Senatorene oppnevnes av generalguvernøren etter samråd med statsministeren og opposisjonslederen. Regjeringen oppnevner ti senatorer, opposisjonen tre.<ref name="AZparliament"/> Valgperioden er fem år.<ref name="Commonwealth"/>

=== Partisystem ===
[[Fil:Tillman Thomas.jpg|mini|[[Tillman Thomas]] fra [[National Democratic Congress]] var statsminister 2008–2013]]
Fra 1950-tallet var politikken dominert av to partier, der [[Grenada United Labour Party]] (GULP) og [[Grenada National Party]] (GNP) kjempet mot hverandre om regjeringsmakten. På 1970-tallet kom [[New Jewel Movement]] til. Dette ble landets eneste lovlige parti etter kuppet i 1979.<ref name="AZpartier">Martin, John Angus: «Political parties», i ''A–Z of Grenada Heritage'', Oxford: Macmillan Caribbean, 2007, s. 197-198.</ref>

Etter at flerpartidemokrati ble gjenopprettet etter invasjonen i 1983, konkurrerte fem til sju partier ved valgene.<ref name="AZpartier"/> Fra slutten av 1990-årene har to partier har vært dominerende, [[New National Party]] (NNP) og [[National Democratic Congress]] (NDC).

I 1999 fikk NNP under ledelse av [[Keith Mitchell]] 62 % av stemmene og vant alle setene i underhuset.<ref name="Commonwealth"/> NNP beholdt regjeringsmakten til 2008 da NDC med partileder [[Tillman Thomas]] vant 51 % av stemmene og 11 av 15 seter, mot 48 % og fire seter for NNP. I 2013 vendte NNP og Mitchell tilbake til regjeringsmakten etter et valg der NNP fikk 59 % av stemmene og vant alle de 15 setene i underhuset. NDC fikk 41 % av stemmene, men ingen representanter.<ref name="Commonwealth"/>

=== Administrativ inndeling ===
{{utdypende|Grenadas parishes}}
[[Fil:Grenada parishes named.png|mini|Hovedøya er inndelt i seks distrikter (''parishes'').]]
Grenada er en [[enhetsstat]] uten kommunalt selvstyre,<ref>[http://www.clgf.org.uk/userfiles/1/files/Grenada%20local%20government%20profile%202011-12.pdf ''The local government system in Grenada''] {{Wayback|url=http://www.clgf.org.uk/userfiles/1/files/Grenada%20local%20government%20profile%202011-12.pdf |date=20140729123813 }}, Commonwealth Local Government Forum.</ref> bortsett fra Carriacou og Petite Martinique, som [[Grenadas grunnlov|grunnloven]] bestemmer skal ha kommunalt selvstyre.<ref>Jf. grunnlovens § 107: «There shall be a Council for Carriacou and Petit Martinique, which shall be the principal organ of local government in those islands.» [http://pdba.georgetown.edu/Constitutions/Grenada/gren73eng.html ''Grenada Constitution of 1973''], Georgetown University Political Database of the Americas.</ref>

Hovedøya er inndelt i sju distrikter (''parishes''). I tillegg kommer Carriacou og Petite Martinique, som av og til regnes som et sjuende parish.<ref>[http://www.gov.gd/egov/pdf/ncodc/docs/grenden_annual_report-2012.pdf ''Grenada Drug Epidemiology Network (GRENDEN) Annual Report, 2012''], Drug Control Secretariat, 2013, s. 7: «Overall, the country is divided into seven parishes, with Carriacou and Petit Martinique counted as one parish.»</ref> Carriacou og Petite Martinique omtales også som ''dependency''.

Distriktene, med innbyggertall for 2011, er:<ref name="CensusParish2011"/>
{{kolonner}}
*[[Saint Andrew Parish (Grenada)|Saint Andrew]], {{formatnum:26503}}
*[[Saint David Parish (Grenada)|Saint David]], {{formatnum:12877}}
*[[Saint George Parish (Grenada)|Saint George]], {{formatnum:38251}}
*[[Saint John Parish (Grenada)|Saint John]], {{formatnum:8466}}
*[[Saint Mark Parish (Grenada)|Saint Mark]], {{formatnum:4406}}
*[[Saint Patrick Parish (Grenada)|Saint Patrick]], {{formatnum:10503}}
*[[Carriacou og Petite Martinique]], {{formatnum:5661}}

=== Rettsapparat ===
Høyeste domstol er [[Østkaribisk høyesterett]] (''Eastern Caribbean Supreme Court'').<ref>O'Brien: ''The Constitutional Systems of the Commonwealth Caribbean'', Oxford: Hart, 2014, s. 194.</ref> 

=== Menneskerettigheter ===
Grenada har fengselsstraff inntil 10 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Forsvar ===
Grenada har ikke egne militære styrker. [[Royal Grenada Police Force]] har en egen Special Service Unit og det finnes en [[kystvakt]] underlagt politiet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.<ref name="RESDAL113">«Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i [http://www.resdal.org/atlas/atlas10-ing-09-the-caribbean.pdf ''A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition''], Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113–114, 116.</ref>

Landet er medlem i [[Regional Security System]], et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.<ref>Dent, David W. og Larman C. Wilson: ''Historical Dictionary of Inter-American Organizations'', 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.</ref>

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Flag of CARICOM.svg|mini|Grenada er med i [[CARICOM]]]]
Grenada er medlem av [[FN]] og [[FNs særorganisasjoner|særorganisasjoner]] [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] (FAO), [[Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart]] (ICAO), [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO), [[Det internasjonale pengefondet]] (IMF), [[Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling]] (IFAD), [[Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen]] (IMO), [[Den internasjonale telekommunikasjonsunion]] (ITU), [[FN-konferansen om handel og utvikling]] (UNCTAD), [[UNESCO|FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon]] (UNESCO), [[FNs organisasjon for industriell utvikling]] (UNIDO), [[Verdenspostforeningen]] (UPU), [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO), [[Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen]] (WIPO) og [[Verdens handelsorganisasjon]] (WTO), samt av organisasjoner i [[Verdensbankgruppen]]: [[Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling]] (IBRD,) [[Det internasjonale utviklingsfondet]] (IDA), [[Det internasjonale finansieringsinstituttet]] (IFC) og [[Det multilaterale garantiinstituttet]] (MIGA).<ref name="factbook">[https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gj.html «Grenada: Government»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gj.html |date=20200424064358 }}, ''CIA Factbook''. Lest 22. juli 2014</ref>

Landet deltar i internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer: [[Samveldet av nasjoner]], [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]], [[Alliance of Small Island States]],  [[Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen]] (OPCW), [[Interpol]], [[ACP|African, Caribbean, and Pacific Group of States]] og [[G77]]. Blant internasjonale organisasjoner på den vestlige halvkule er landet med i [[Organisasjonen av amerikanske stater]] (OAS), [[CELAC|Comunidad de Estados Latinoamericanos y Caribeños]], [[Det latinamerikanske økonomiske system]] (SELA), [[Petrocaribe]] og [[OPANAL]].<ref name="factbook"/>

Grenada er medlem av karibiske samarbeidsorganisasjoner som det karibiske fellesskapet og fellesmarkedet [[CARICOM]], [[Organisasjonen for østkaribiske stater]] (OECS), [[Regional Security System]] og [[Caribbean Development Bank]].<ref name="factbook"/>