Redigerer Gotere (avsnitt)

=== Flyktninger og invasjoner ===
[[Fil:Theodoric bronze weight inlaid with silver issued by prefect Catulinus Rome 493 526.jpg|thumb|Vektlodd av bronse, innlagt med sølv, med navnet [[Teoderik den store]], utstedt av prefekt Catulinus i Roma, 493–526.]]
Hunernes herredømme over de østlige gotisk kongedømmene i Skytia begynte en gang på 370-tallet, i henhold til [[Ammianus Marcellinus]].<ref> Ammianus Marcellinus; overs. av John Rolfe (1922): "2", XXXI, Loeb edition. Sitat: "However, the seed and origin of all the ruin and various disasters that the wrath of Mars aroused... we have found to be (the invasions of the Huns)"</ref> Hunere var et asiatisk folk bestående av et eller flere nomadiske grupper som begynte å komme vestover. De ble først omtalt som ''hunnoi'' av [[Tacitus]] ved deres tilstedeværelse i nærheten av [[Det kaspiske hav]] i år [[91]] e.Kr., forflyttet seg til det sørøstlige området av [[Kaukasus]] en gang rundt [[150]] e.Kr. og inn i [[Europa]] en gang rundt [[370]]. Under press fra hunerne henvendte høvding Fritigern seg til den østromerske keiser [[Valens]] i 376 med en andel av tervingernes stamme og ba om å få bosette sitt folk på sørbredden av Donau. Valens aksepterte dette og ga faktisk støtte til goterne da de krysset elven,<ref> Kulikowski, Michael i (2007): ''Rome’s Gothic Wars'', s. 130.</ref> antagelig ved festningen [[Silistra|Durostorum]]. Som følge av en sult brøt [[Goterkrigen 377–382|goterkrigen]] i årene 376–382 ut. Gotere og de lokale trakere gjorde opprør mot romersk overherredømme. I [[Slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianople]] i 378, hvor Valens ble drept, fikk stor betydning da det satte settingen for det endelige sammenbruddet av det vestlige Romerriket i 400-tallet.

Goterne forble delte — som vestgotere og østgotere — i løpet av 400-tallet. Disse to stammene var blant de germanske folkene som hadde sammenstøt med det sene Romerriket i løpet av folkevandringstiden. En vestgotisk styrke ledet av [[Alarik I]] [[Herjingen av Roma|herjet]] selveste Roma i år 410. Honorius overga vestgoterne provinsen [[Gallia Aquitania]] hvor de beseiret vandalene og erobret deretter det meste av [[Den iberiske halvøy]] ved 475.

I mellomtiden hadde østgoterne under deres leder Teodemir brutt ut fra hunnisk herredømme som følge av [[saget ved Nedao]] i 454, og beseiret hunerne på avgjørende vis på nytt under Valamir i [[slaget ved Bassianæ]] (ved [[Srem]] i dagens Serbia) i 468. På anmodning fra keiser [[Zenon]] erobret [[Teoderik den store]] hele Italia på begynnelsen av 488. Goterne ble kortvarig forent under en krone tidlig på 500-tallet under Teoderik, som ble hersker av det vestgotiske kongedømme som følge av [[Alarik II]]s død i [[slaget ved Vouillé]] i 507. [[Prokopios]] tolket navnet ''visigoth'' som «vestlige gotere» og betegnelsen ''ostrogoth'' som «østlige gotere», noe som reflekterte den geografiske spredning av det gotiske rike på denne tiden.

[[Det østgotiske kongedømme]] varte fram til 553 under Teia da Italia kortvarig havnet inn under [[Østromerriket|bysantinsk]] kontroll. Denne gjenopprettelsen av keiserlig styre ble omstyrtet av erobringen til [[Langobarder|langobardene]] i 568. Det vestgotiske kongedømme varte fram til 711 under [[Roderik]] da det falt for den muslimske invasjonen til [[Umajjadene|umajjadekalifatet]] av Den iberiske halvøya som de kalte Al-Andalus. En del vestgotiske adlige under lederskap av [[Pelagius av Asturias]] (spansk Don Pelayo) greide å beseire [[Maurere|maurerne]], som de kalte [[Araberne|araberne]], i [[slaget ved Covadonga]] i 722, og således gjorde det mulig å etablere [[kongedømmet Asturias]] helt nordvest i på Den iberiske halvøya. Den gotiske seieren ved Covadonga er betraktet som innledningen til ''[[Reconquista]]'', og det var fra Asturias at det moderne Spania utviklet seg; disse goterne ble imidlertid fullstendig spansk, lite var igjen av deres opprinnelige kultur og språk, bortsett fra en del germanske navn er fortsatt i bruk i dagens Spania.

Sent på 500-tallet bosatte gotere seg som ''[[foederati]]'' i deler av Anatolia. Deres etterkommere som dannet eliteregimentet ''[[Optimatoi]]'', levde fortsatt der tidlig på 700-tallet. Mens de ble i stor grad assimilert og tatt opp i den lokale befolkningen, var deres gotiske opprinnelse fortsatt velkjent. Kronikøren [[Teofanes bekjenneren]] kalte dem for ''gothograeci'', hvilke betyr goter-grekere.