Redigerer
Gonoré
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historisk == Navnet gonoré kommer fra gresk via latin og betyr flytende [[Sperma|sæd]], og viser til eldre tiders oppfatning om at sykdommens karakteristiske utflod fra urinrøret var bedervet sæd. Det folkelige navnet «dryppert» har vært i bruk i om lag 300 år, og har sin bakgrunn i at når leger undersøkte pasientens urin [[mikroskop]]isk, ble gonoré diagnostisert dersom legen observerte dryppertråder. Lenge rådet det usikkerhet rundt de ulike veneriske sykdommer, og det var ikke noe entydig skille mellom gonoré og syfilis. Det ble gjort forøk i å fremprovosere sykdom ved utsette penis for traume. Først i 1830-årene ble det påvist at gonoré var en egen sykdom. Den [[Preussen|prøyssiske]] hudlegen Albert Ludwig Sigesmund Neisser (1855-1916) oppdaget gonokokkene i 1879.<ref>[https://jamanetwork.com/journals/jamadermatology/article-abstract/2629875 «Albert Ludwig Sigesmund Neisser», biografi]</ref> Historisk ble sykdommen forsøkt behandlet med innsprøytninger av en lang rekke ulike oppløsninger (f.eks. blyvann) i urinrøret. [[Kamfer]]omslag på penis ble også forsøkt.<ref>{{Kilde bok|tittel=Syfilis og kjønnssygdomme|etternavn=Krefting|fornavn=Rudolf|utgiver=Aschehoug|år=1913|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> På slutten av 1800-tallet mente norske leger at infertilitet hos gifte kvinner i opptil 75% av tilfellene skyltes gonoré, og da i all hovedsakelighet via smitte fra ektefellen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Prostitutionen i Kristiania|etternavn=|fornavn=|utgiver=Steenske bogtrykkeri|år=1899|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Det ble innrapportert økede smittetall under og kort tid etter begge verdenskrigene, også i Norge. Etter [[andre verdenskrig]] fikk Norge bedre innrapporteringssystem samtidig som behandling med [[penicillin]] ble satt i gang. I 1946 ble det registrert ca. 11.200 smittetilfeller i Norge.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gjenreising av folkehelsa i Norge|etternavn=Evang|fornavn=Karl|utgiver=Fabritius|år=1947|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon