Redigerer Glomma (avsnitt)

== Elveløp ==

=== Glåma i Trøndelag ===

Nordøst for [[Aursunden]] starter Glåma sitt løp og passerer tettstedet [[Glåmos]] like etter utløpet fra Aursunden. Sideelva [[Orva]] som kommer fra [[Orvsjøen]] renner inn i Glåma ved [[Orvos]].

Hitterelva (som kommer fra [[Djupsjøen]]/Stikkelen) og [[Håelva (Røros)|Håelva]] (som kommer fra [[Feragen]]/Håsjøen) renner inn i Glåma like ved [[Røros]] før Glåma passerer fylkesgrensen inn i [[Os (Innlandet)|Os]]. Som en kuriositet kan det nevnes at Håelva får tilført vann fra [[Trysilvassdraget]] gjennom tømmerrennene i nordenden av [[Femunden]], og har dermed kunstig samme kilde som [[Trysilelva]]. I Trøndelag renner Glåma kun i Røros kommune.

Øvre del av Glåma i Trøndelag, ned til Aursunden, ble i 1993 vernet mot kraftutbygging gjennom [[Verneplan IV for vassdrag]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/trondelag/002-28-ovre-glomma/ |tittel=002/28 Øvre Glomma |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag |dato=15. juni 2021 |besøksdato=14. oktober 2021 |arkiv-dato=2022-07-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220707005058/https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/trondelag/002-28-ovre-glomma/ |url-status=yes }}</ref>

=== Glåma i Hedmark ===

Fra Os til Elverum kalles dalføret [[Østerdalen]] deretter [[Glåmdalen]]. Elva og dalføret har gitt navn til blant annet [[Glomdalsmuseet]] i Elverum; avisa [[Glåmdalen (avis)|Glåmdalen]] i [[Kongsvinger]] og samvirket [[Glommen Skog]].''

Den viktigste sideelva i Hedmark er [[Rena (elv)|Rena]], som kommer fra [[Rendalen]] og løper sammen med Glåma ved [[Rena]] i [[Åmot]] etter å ha fulgt et parallelt løp i omtrent 165 kilometer. 20 kilometer sør for Alvdal ligger Høyegga dam, en 175 meter bred og 10 meter høy betongdemning hvor vannet fra Glåma blir ledet i en 28 kilometer lang tunnel til [[Rendalen kraftverk]]. Vannet som tilføres Glåma via elva Rena, har således delvis sitt utspring i Glåma.

[[Fil:Glåma gjennom Alvdal.jpg|thumb|Glåma gjennom [[Alvdal]]. Sideelva Folla renner inn fra vest (fra høyre).]]
[[Fil:Glomma Elverum.jpg|thumb|Glåma ved [[Elverum]].]]

Glåma renner gjennom:
* [[Os (Innlandet)|Os]]
* [[Tolga]]
* [[Tynset]] – tilførsel fra sideelvene [[Tunna]] som kommer fra Kvikne og [[Stortela]] fra [[Telneset]]
* [[Alvdal]] – tilførsel fra sideelvene Auma fra Tylldalskjølen og [[Folla (elv)|Folla]]/[[Grimse]] som renner gjennom Folldal/Grimsdal
* [[Rendalen]]
* [[Stor-Elvdal]] – tilførsel fra sideelvene [[Atna]] fra Atnedalen og [[Imsa]] fra [[Imsdalen]]
* [[Åmot]] – tilførsel fra sideelvene [[Rena (elv)|Rena]] og [[Åsta (elv)|Åsta]] fra Åstadalen
* [[Elverum]] – tilførsel fra [[Terninga]]
* [[Våler (Innlandet)|Våler]]
* [[Åsnes]] – tilførsel fra sidevassdraget [[Flisa (elv)|Flisvassdraget]] som omfatter Ulvåa, Flisa, Kynna og Haslåa som renner ut ved tettstedet [[Flisa]]
* [[Grue]]
* [[Kongsvinger]]
* [[Sør-Odal]] – tilførsel fra sideelva [[Oppstadåa]] som kommer fra [[Storsjøen (Odalen)|Storsjøen]] i [[Odalen]]

Med sideelvene (''inkludert Vorma'') dekker Glomma så å si hele [[Hedmark]]. Unntakene er [[Trysil]] og [[Engerdal]], [[Eidskog]], [[Kvikne]] i [[Tynset]], samt vassdragene [[Rotna]] og [[Røgden]] øst på [[Finnskogen]]. Når det er storflom kan noe av flomvannet renne via [[Vingersnoret]] ved [[Kongsvinger]] inn i Eidskog og dermed ende opp i [[Vänern]] og til slutt [[Göteborg]], et løp som er betydelig lengre. Denne typen «to-deling» kalles en [[bifurkasjon]].

=== Glomma i Akershus ===

[[Fil:Oyern1.jpg|thumb|Glomma og [[Øyeren]] ved [[Fetsund]].]]
Etter å ha løpt inn i Akershus passerer elva [[Funnefoss kraftverk|Funnefoss kraftanlegg]] i [[Nes (Romerike)|Nes]] og [[Rånåsfoss kraftstasjon]] i [[Sørum]].

Viktigste sideelv er [[Vorma]] (med avløp fra [[Gudbrandsdalslågen]] og [[Mjøsa]]), som løper sammen med Glomma ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] i [[Nes (Romerike)|Nes]]. Ved elvemøtet ligger [[Nes kirkeruin]].

Ved [[Sørumsand]] ligger [[Bingsfossen|Bingsfoss]], som kalles en riktig perle i Glomma og der det også ligger et kraftverk. [[Nedre Romerike Vannverk]] (NRV) tar vann fra Bingsfoss og forsyner 100 000 abonnenter med drikkevann.

Ved [[Fetsund]] går elva ut i sjøen [[Øyeren]].

Det går sightseeing-båt fra Lillestrøm via Gansvika til Fetsund lenser, der finner man også naturinfo-senteret. Denne båten går flere gangen om dagen på sommeren.

I Akershus renner Glomma i følgende kommuner:

* [[Nes (Romerike)|Nes]]
* [[Lillestrøm]]
* [[Rælingen]]
* [[Enebakk]]

=== Glomma i Østfold ===
[[Fil:Map Haldenwaterway with neighbour waterways.jpg|thumb|Glommas nedbørsfelt i okergult]]
[[Fil:Fredrikstad BridgeacrossGlomma01.JPG|thumb|[[Fredrikstadbrua|Broen]] over Glomma i Fredrikstad]]
:''Se også [[Mingevannet]], [[Ågårdselva]] og [[Visterflo]].''

Fra utløpet av Øyeren går elveløpet gjennom en ca. 10&nbsp;km lang [[forkastning]] med mye bratte fjellvegger på breddene. Elva faller 73 meter på denne strekningen, som går i en ganske jevn bue mot vest; den såkalte [[Glommabuen]]. Opprinnelig var det nesten kontinuerlige stryk og fosser her, noe som gjorde Glomma ganske vanskelig å krysse. Det eneste noenlunde rolige partiet var ved [[Onstadsund]] mellom [[Askim]] og [[Spydeberg]], der den gamle kongeveien mellom Oslo og riksgrensen hadde sitt fergested. I dag er Glommabuen regulert med tre store [[kraftverk]], fra sør [[Vamma]], [[Kykkelsrud]] og [[Solbergfoss]].

Ved Grønsund øst for Eidsberg kirke vider Glomma seg ut til et vidt, stillegående løp med våtmarker. I dette partiet tar den opp to tilløp fra øst; [[Hæra (Østfold)|Hæra]] (også kjent som Mysenelva eller Lekumelva) og [[Rakkestadelva]]. Ved Furuholmen i Varteig deler elva seg i to løp, der det østre løpet går gjennom [[Sarpsborg]] med [[Sarpefossen]] og videre gjennom [[Fredrikstad]]. Det vestre løpet går gjennom Mingevannet i Sarpsborg, Isnesfjorden til Visterflo. Løpet fra Isnesfjorden til Visterflo heter [[Ågårdselva]]. Like før Visterflo deler det vestre løpet seg i to, et «hovedløp» som går til Rolvsøysund, der det igjen møter Glommas østre løp, og et mindre sideløp som går om Skinnerflo i Råde, deler seg i to, hvor ett løp går ut i Fredrikstad og ett i Råde.

Mellom sidearmene og hovedløpet av Glomma dannes flere fluviale øyer, de største er [[Tunøya]] og [[Rolvsøy (øy)|Rolvsøy]]. Tunøya er Norges største [[Innlandsøy|fluviale øy]] (øy i et vassdrag) og store deler av Sarpsborg sentrum ligger på denne øya. På Rolvsøy ligger deler av Fredrikstad sentrum.

Industrien i [[Sarpsborg]] var tidligere i stor grad basert på [[vannkraft]] fra [[Sarpefossen]], Nord-Europas mest vannrike foss, som i dag renner tvers igjennom byens sentrum. Fra 1908 til omkring 1980 har det vært fløtet tømmer ned Glomma og til Fredrikstad, da det ble bygget tømmertunnel ved Sarpefossen.

Glomma kan nedenfor Sarpsborg trafikkeres med havgående fartøyer. Det er her to bruer, [[Sandesund bru]] med 30 m seilingshøyde og [[Fredrikstad bru]] med 39,5 meter seilingshøyde.

I Østfold renner Glomma gjennom, eller utgjør grense for, følgende kommuner:

* [[Indre Østfold]]
* [[Skiptvet]]
* [[Rakkestad]]
* [[Sarpsborg]]
* [[Råde]]
* [[Fredrikstad]]