Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

=== Intern og ekstern påvirkning av klimasystemet ===
Klimaendringer som skyldes faktorer internt i klimasystemet, skjer ofte og kan ha effekter som varer noen år eller tiår. Ved slike klimavariasjoner er det ingen nettoendring av [[Varmekapasitet|varmemengden]] i systemet som helhet; det er bare transport av varme fra noen deler av systemet til andre ved hjelp av [[vind]] og [[havstrøm]]mer. Et typisk eksempel er [[El Niño]]-fenomenet. Ved større og mer langvarige endringer i klimasystemet skjer det endringer i den totale varmemengden, noe som har sin årsak i ytre faktorer (pådriv). Slike pådriv kan være naturlige og skyldes for eksempel endringer i mengden solstråling som når jorden, eller [[vulkan]]utbrudd. De siste 100–150 år har menneskehetens virksomhet skapt nye typer pådriv. For eksempel fører økte mengder [[drivhusgass]]er i atmosfæren til oppvarming (positivt pådriv), mens småpartikler som [[aerosol]]er reflekterer sollyset og fører til nedkjøling (negativt pådriv).<ref>{{Cite journal | author=Pew Center on Global Climate Change / Center for Climate and Energy Solutions | title=Science Brief 1: The Causes of Global Climate Change | url=http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf | publisher=Center for Climate and Energy Solutions | location=Arlington, Virginia, USA | date=september 2006 | ref=harv | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20121025225858/http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf | archivedate=2012-10-25 }} {{Kilde www |url=http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-02-04 |arkiv-dato=2012-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121025225858/http://www.c2es.org/docUploads/PewSB1-Attribution-SMALL_102606.pdf |url-status=yes }}, p.2</ref><ref>{{cite web | author=Group  | title=Forcings (filed under: Glossary) | url=http://www.realclimate.org/index.php/archives/2004/11/forcings/ | publisher=RealClimate | date=28. november 2004}}</ref><ref>{{Cite journal|last=Brown|first=Patrick T.|last2=Li|first2=Wenhong|last3=Jiang|first3=Jonathan H.|last4=Su|first4=Hui|date=2015-12-07|title=Unforced Surface Air Temperature Variability and Its Contrasting Relationship with the Anomalous TOA Energy Flux at Local and Global Spatial Scales|url=http://journals.ametsoc.org/doi/abs/10.1175/JCLI-D-15-0384.1|journal=Journal of Climate|volume=29|issue=3|pages=925–940|doi=10.1175/JCLI-D-15-0384.1|issn=0894-8755}}</ref><ref>{{harvnb|US NRC|2012|p=9}}</ref> <ref name="Hegerl-2001">Hegerl ''et al.'', [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html Chapter 9: Understanding and Attributing Climate Change] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9.html |date=20111128182203 }}, [http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-4-1-5.html Section 9.4.1.5: The Influence of Other Anthropogenic and Natural Forcings] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg1/en/ch9s9-4-1-5.html |date=20140923040020 }}, in {{Harvnb|IPCC AR4 WG1|2007|pp=690–691}}. «Recent estimates indicate a relatively small combined effect of natural forcings on the global mean temperature evolution of the second half of the 20th century, with a small net cooling from the combined effects of solar and volcanic forcings.» [http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf p. 690] {{Wayback|url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar4/wg1/ar4-wg1-chapter9.pdf |date=20180508152907 }}</ref>

Den vitenskapelige forståelsen av den globale oppvarmingen øker.<ref>[http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf «FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig»] {{Wayback|url=http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |date=20161020160827 }}, faktaark fra Miljødirektoratet om FNs klimapanels femte hovedrapport, foreløpig versjon november 2014 (M254/2014). 

«Kunnskapsgrunnlaget om klima har blitt vesentlig forbedret siden klimapanelets fjerde hovedrapport (2007). Vi vet blant annet mer om endringer av temperatur, havforsuring, smelting av is, nedbørsmønstre og naturlige variasjoner og kan bedre forutsi hvordan klimaet vil endre seg i framtiden. Vi vet også mer om virkninger på mennesker og natur. Forskning på tiltak har beveget seg fra et teknologifokus til blant annet også å inkludere kunnskap om økosystemtjenester, institusjonelle og sosiale hensyn. I tillegg legges det større vekt på risikohåndtering og vurdering av avveininger (trade-offs) og barrierer.»</ref> [[FNs klimapanel]] (IPCC) fastslo i sin [[IPCCs femte hovedrapport|femte hovedrapport]] fra 2014 at det er stor enighet blant forskere om at det er «ekstremt sannsynlig» («extremely likely»)<ref name="IPCC-Def-Of-Certainty">{{Cite web | quote=Følgende betegnelser har blitt brukt til å indikere den vurderte sannsynligheten for et utfall eller resultat: så godt som sikkert 99-100&nbsp;% sannsynlighet, meget sannsynlig 90-100&nbsp;%, sannsynligvis 66-100&nbsp;%, omtrent like sannsynlig som ikke 33-66&nbsp;%, usannsynlig 0-33&nbsp;%, svært usannsynlig 0-10&nbsp;%, eksepsjonelt usannsynlig 0-1&nbsp;%. Ytterligere vilkår (ekstremt sannsynlig: 95-100&nbsp;%, mer sannsynlig enn ikke> 50-100%, mer usannsynlig enn sannsynlig 0- <50&nbsp;% og ekstremt usannsynlige 0-5&nbsp;%) kan også brukes når det er hensiktsmessig. | publisher=IPCC | url=http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/syr/AR5_SYR_FINAL_SPM.pdf | title=CLIMATE CHANGE 2014: Synthesis Report. Summary for Policymakers  | accessdate=1. november 2015}}</ref> at menneskeskapte pådriv er den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av 1900-tallet.<ref>[http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf «FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig»] {{Wayback|url=http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |date=20161020160827 }}, faktaark fra Miljødirektoratet om FNs klimapanels femte hovedrapport, foreløpig versjon november 2014 (M254/2014). «Panelet sier at det er ekstremt sannsynlig at menneskeskapte utslipp har vært den dominerende årsaken til den observerte økningen i global gjennomsnittstemperatur siden midten av 1900-tallet.»</ref><ref>{{Cite book |publisher=The National Academies Press  |isbn=0-309-14588-0  |last=America's Climate Choices: Panel on Advancing the Science of Climate Change; National Research Council  |title=Advancing the Science of Climate Change  |location=Washington, D.C. 
 |year=2010  |url=http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782  |quote=(p1) ... det er en sterk, troverdig mengde bevis, basert på flere linjer med forskning som dokumenterer at klimaet er i endring, og at disse endringene er i stor grad forårsaket av menneskelig aktivitet. Selv om mye gjenstår å forstå, har kjernen i fenomen, vitenskapelige spørsmål, og hypoteser blitt undersøkt grundig, og har stått fast i møte med alvorlig vitenskapelig debatt og nøye vurdering av alternative forklaringer. * * *  (p21-22) Noen vitenskapelige konklusjoner eller teorier har blitt så grundig undersøkt og testet, og støttes av så mange uavhengige observasjoner og resultater, at deres sannsynlighet for senere å bli funnet å være feil er forsvinnende liten. Slike konklusjoner og teorier er da regnet som etablerte fakta. Dette er tilfellet for de konklusjoner som jordsystemet er under oppvarming og at mye av denne oppvarmingen er svært sannsynlig på grunn av menneskelig aktivitet.  |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140529161102/http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12782 |archivedate=2014-05-29 }}</ref> Endringer i solenergi og naturlig intern [[variabilitet]] kan bare bidra marginalt til å forklare de observerte endringene i klimaet i løpet av det siste århundre, og det er ikke noe overbevisende bevis for at naturlige sykluser i observasjonsdataene kan forklare de observerte endringene i klimaet. (Svært høy konfidens).<ref>{{Kilde bok | forfatter=Wuebbles, Donald J., D.W. Fahey, K.A. Hibbard, B. DeAngelo, S. Doherty, K. Hayhoe, R. Horton, J.P. Kossin,P.C. Taylor, A.M. Waple, and C.P. Weaver | redaktør=  Wuebbles, Donald J., D.W. Fahey, K.A. Hibbard, D.J. Dokken, B.C. Stewart, og T.K. Maycock | utgivelsesår=  2017 | tittel=  Executive summary i Climate Science Special Report: Fourth National Climate Assessment, Volume I | side= 14 | utgivelsessted= Washington, DC, USA | forlag=  U.S. Global Change Research Program | doi = 10.7930/J0DJ5CTG | språk= engelsk | url= https://science2017.globalchange.gov/}}</ref>

Havene og jordens skoger og annen vegetasjon absorberer rundt halvparten av den karbondioksiden som frigjøres. Resten blir i atmosfæren og bidrar til forsterket drivhuseffekt og klimaendringer. Denne 50/50-fordelingen har holdt seg de siste 50–100 år, men det er usikkert i hvor stor grad hav og skoger kan fortsette å ta imot karbondioksid fra det stadig økende forbruket av [[fossilt brensel]], samtidig som [[Avskoging|skogarealet minker]].<ref name="NASA-20151112-ab" />