Redigerer Gerhard Flesch (avsnitt)

=== Fangenskap ===
Tidlig i mai 1945 stakk Flesch seg vekk blant vanlige ''Wehrmacht''-[[soldat]]er med en [[gull]]barre i bagasjen, men ble avslørt av en annen tysker i en krigsfangeleir i [[Skien]].<ref name=":2" /><ref name=":1" /> Hjemmefronten stormet villaen han holdt til i, men fant bare et hastig etterlatt rot, gangen til bunkeren røyklagt, og innerst i bunkeren en én meter høy askehaug fra dokumenter han hadde brent.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 78)</ref>

[[Magne Flem]], [[XU]]-leder på Nordvestlandet, vitnet mot Flesch.<ref>{{Kilde avis|tittel = - Tårene spratt da jeg fattet freden!|avis = Sunnmørsposten|url = http://www.smp.no/kultur/moldejazz/article10894812.ece|dato = 1. mai 2015|side = |besøksdato = 2015-11-20|arkiv-dato = 2015-11-23|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151123180715/http://www.smp.no/kultur/moldejazz/article10894812.ece|url-status = yes}}</ref> Under rettssaken mot Rinnan vitnet Flesch og uttalte der at Rinnan var tiltenkt rollen som etterretningssjef i Norden.<ref name="Sivertsen" />

I sin tid som fange var Flesch stadig i avhør, og måtte vitne i sin egen og andre naziforbryteres [[rettssak]]er rundt om i Norge. I oktober 1946 oppholdt han seg en måned i Bergen i samme ærend. Lørdag kveld [[26. oktober]] forlot han byen med [[Bergensbanen]]. Noen minutter etter avgang ba han om å få gå på toalettet, og en [[politibetjent]] fulgte ham dit; men straks toget stoppet på [[Arna stasjon]], dro Flesch frem en håndfull [[pepper]] fra lommen og kastet i øynene på betjenten. Den andre betjenten var imidlertid snar til å overmanne Flesch, som straks innrømmet at fluktforsøket var avtalt på forhånd med hans kontakter i Bergen. Samme dag på [[Bergenhus]] skulle han ha fått beskjed om å komme seg av toget i [[Arna]] og dra tilbake til Bergen, der han skulle få hjelp til å flykte fra Norge. Angivelig var han blitt fortalt at den ene eller begge betjentene var med på planen. Flesch skulle kaste pepper i øynene på den ene som fulgte ham til toalettet, slik at vedkommende betjent hadde en forklaring på hvorfor Flesch ikke ble stanset. Politimannen Simon Hernes (som selv hadde vært [[XU]]-agent<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/70rOLw/de-ukjente-politiagentene] «De ukjente politiagentene», ''[[Bergens Tidende]]''</ref> under okkupasjonen) skrev i rapporten at Flesch hadde vært svært forbitret på sine hjelpere over fiaskoen. Det forbauset likevel Hernes at Flesch ga opp all motstand straks han ble overmannet. Da han var tilbake i Trondheim, ble han ransaket, og viste seg å være utstyrt med både niste, [[såpe]], stearinlys og kart over Bergen med omegn, [[norgeskart]] og kart over [[Danmark]] og [[Sverige]]. Det ble aldri oppklart hvem hans eventuelle hjelpere var.<ref name="ba.no">[https://www.ba.no/mysteriet-pa-bergenstoget/f/5-8-1512952?session=df956c89-0c1c-4453-88f2-6ca0ddfe0a36] Olav Sundvor: «Mysteriet på toget», ''Bergensavisen'' 28. desember 2020</ref>

Som fange ble Flesch satt til å grave opp de døde i Falstadskogen. [[Julius Paltiel]] som var blant dem som vitnet mot ham, oppdaget Flesch foran seg og sparket ham ned i graven. Flesch så foraktelig på ham: «''Det er som om Flesch vil si: Sånn er jødene!''»<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 145-46)</ref> Han krevde å bli utlevert til russerne med en påstand om at verken briter eller russere hadde reagert på henrettelsene av russiske fanger, og at det uansett var et tysk-russisk anliggende som ingen norsk rett kunne pådømme.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 251)</ref> I oktober 1946 erklærte [[Nürnbergprosessen]] SS og Gestapo for å være kriminelle organisasjoner, så deres dommer og avgjørelser, f.eks Terbovens forordninger, hadde dermed ingen legitimitet. [[Tor Busch]] skriver at det er påfallende at Flesch ikke ble siktet for sin medvirkning i tyske standretter. Den tyske dommeren [[Hans Latza]] hadde selv i en rapport til Tyskland beskrevet standrettene som «[[bolsjevik]]iske metoder» i strid med tysk lov.<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 116)</ref>

===== Dom og henrettelse =====
Flesch ble [[2. desember]] 1946 av [[Frostating lagmannsrett]] dømt til døden for tortur og [[drap]].<ref>https://phdn.org/archives/www.ess.uwe.ac.uk/WCC/flesch.htm</ref> Da dødsdommen senere ble forkynt for Flesch, kvitterte han bare med «Gerhard Flesch, SS-''Obersturmbannführer''». Da han ble spurt om han ennå var ''Obersturmbannführer'', svarte han: «Jeg er og forblir ''Obersturmbannführer''.» I samtale erklærte han at han ikke hadde foretatt seg annet enn det en god soldat skal gjøre. Ifølge legen som fulgte med til [[rettersted]]et, var Fleschs siste ord: «Dette er også en herlig dag. [[Heil Hitler]]!»<ref name="ba.no"/> Da han ble hentet fra Vollan fengsel, hadde han satt seg kraftig til motverge, og ble da kjørt til en ny celle i fengselet ved [[Kristiansten festning]] der han ble henrettet ved [[skyting]]. Det var [[midnatt]] og stille frostvær da han ble bundet til pålen og fikk bind for øynene med politimester [[Erling Østerberg]] til stede. Da blinken ble festet på brystet hans, var Flesch rolig og sa: «Ist auch ein Herz wirklich da?» (= Er det virkelig et hjerte der?). Han ble bisatt på Trondheim sykehus av fengselspresten, og dagen etter sendt med toget til anatomisk institutt ved [[universitetet i Oslo]].<ref>Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 285-86)</ref>

I januar 1951 da Flesch ble [[kremasjon|kremert]] ga anatomisk institutt beskjed til Anneliese Zechmeister, mor til hans datter Gerd Reidun som var født under krigen. Mor og datter var da flyttet til [[Vest-Berlin]] (de to bosatte seg senere i [[Spania]]). I 1954 var urnen hos hans kone Ursula Richter, som satte den ned på familiens gravsted i [[Øst-Berlin]], selv om hun var overbevist om at mannen var i live og engasjert av vest-alliert etterretning. Hun og Flesch hadde tvillingsønnene Tilo og Udo, født i 1943. Tilo Flesch lette senere etter sin fars grav, men da var kirkegården nedlagt.<ref name=":3">Tor Busch: ''Krigsforbryteren'' (s. 286)</ref>  
{{-}}