Redigerer Georges Clemenceau (avsnitt)

== Tilbake i politikken ==
=== Senator ===
Den 6. april 1902 ble Clemenmceau valgt til senator for Vars distrikt [[Draguignan]]. Tidligere hadde han arbeidet for at hele senatet skulle avskaffet, fordi det var et reir for fransk konservatisme. Han forble valgt senator for Draguignan til 1920.

Han satt sammen med Radikalaosialistene og modererte sine standpunkter, selv om han fremdeles gav sin kraftige støtte til [[Émile Combes|Combes]]-regjeringen, som var selve spydspissen for de antiklerikale republikanske kampsater.{{tr}} I juni 1903 overtok han ledelsen for tidsskriftet ''L'Aurore'', som han hadde grunnlagt. Der ledet han an i arbeidet for å granske Dreyfus-saken, og for å [[laïcité|skille kirke og stat]]. Det siste ble virkeliggjort ved lovgivning i 1905.<ref>[http://www.ville-larochesuryon.fr/IMG/pdf/discours_clemenceau.pdf Clemenceaus tale 30. september 1906]  {{Wayback|url=http://www.ville-larochesuryon.fr/IMG/pdf/discours_clemenceau.pdf |date=20070928125610 }}, [[La Roche-sur-Yon]]</ref>

=== Innenriksminister ===
[[Maurice Rouvier|Rouvier]]-regjeringen falt i mars 1906. Spørsmålet om fordelingen av kirkegods hadde ført til opptøyer, og regjeringen ble svekket ved valget i 1906. I den nye regjeringen, under [[Ferdinand Sarrien]], ble Clemenceau innenriksminister. Clemenceau reformerte politiet og iverksatte repressive tiltak mor arbeiderbevegelsen.{{tr}} Han støttet opprettelsen av  [[Alphonse Bertillon]]s «vitenskapelige politi», og grunnla ''Brigades mobiles'' (mobile politienheter) kommandert av [[Célestin Hennion]]. Disse innsatsstyrkene fikk tilnavnet ''Brigades du Tigre'' («Tigerens brigader») etter Clemenceau.
[[Fil:Louis Lépine & Georges Clémenceau 1908.jpg|mini|Politiprefekt [[Louis Lépine]] og Clemenceau i 1908.]]
Gruvestreiken i [[Pas de Calais]] etter [[gruvekatastrofen i Courrières]], som hadde kostet over tusen menneskeliv, truet med å utløse uhåndterlige uroligheter den 1. mai 1906. Clemenceau utkommanderte hæren mot de streikende og slo også med vindyrkernes streik i [[Languedoc-Roussillon]]. Med disse tiltakene la han seg ut med sosialistpartiet «den franske seksjon av «arbeidernes internasjonale». Bruddet ble ugjenkallelig med Clemenceaus svartale til [[Jean Jaurès]], [[SFIO]]s leder, i juni 1906.

=== Første statsministerperiode ===
Hans tale gjorde ham til den franske politikks «sterke mann» på denne tid, og da Sarriens regjering gikk av i oktober dannet Clemenceau regjering. I 1907 og 1908 utviklet han en ny ''[[Entente cordiale]]''-politikk med Storbritannia, noe som ble til stor gavn for franske interesser i Europa.{{tr}} Problemer med Tyskland og kritikk fra Sosialistpartiet i forbindelse med [[Marokko]] ([[Første Marokko-krise]]) i 1905-06 ble bilagt på [[Algeciraskonferansen]].

Clemenceau led nederlag den 20. juli 1909 under en debatt i nasjonalforsamlingen og flåtens situasjon. Han kom dårlig fra en skarp meningsutveksling med [[Théophile Delcassé]], og gikk av etter å ha tapt et avstemning som utsprang av dette, som spørsmål til dagsorden. Han ble etterfulgt som statsminister av [[Aristide Briand]].