Redigerer Fritz Moen (avsnitt)

=== Kommunikasjonsproblemer ===
Moens manglende kommunikasjonsevne preget hele hans liv og skulle også vise seg å være avgjørende i rettssakene mot ham. Kommunikasjonsproblemene førte til at han følte seg utstøtt av samfunnet, og at han følte seg som et offer. Ifølge sakkyndige forsøker personer med Moens handikap å enten «glatte over» sitt handikap ved å gi inntrykk av at de forstår et spørsmål, eller å «gi opp» og føle at «det er meg som har feil». Ifølge sakkyndige behøver derfor ikke en nikkende hodebevegelse bety at man har samtykket eller forstått. 

Selv skriftlige meddelelser har lett for å bli mistolket. Som illustrasjon på Moens skriftspråk siterer gjenopptakelsesutvalget fra et udatert brev fra Moen til de sakkyndige Hegrenæs og Horneman:
<blockquote>
''«Gud + Sverd + Gud.''<br />

''Gud – vet – jeg – er – meget – uskyldig. Jeg – er – 100%prosent – uskyldig – svergelse – jeg – er – meget – uskyldig. Jeg – vil – ikke – mat – hver – dag, det – er – bevis – uskyldig – hver dag. X Hvorfor – jeg – får – ikke – lov – radio – avis. Hvorfor – mistenkt – meg – hver – dag. Det – er – bevis – jeg – har – ingen – av – henne. Det – er – meget – frekk – av – politi – uhøflig. Hjertås – er – meget – frekk – av – brev. Jeg – er – uskyldig – hver – dag – Gud – se – meg. Da – jeg – vil – ikke – mer – skrive – av rapportliste – om – huske – skrive. Nei – takk. Uskyldig – hver – dag – uskyldig – hver – dag. Jeg – vente – på – død – fred. Trist – leve. Hjertås – er – skyldig – får – ikke – avis – radio. Jeg – får – ikke – fred – jeg – er – uskyldig. Jeg – er – meget – sårbarhet – hver – dag. Hvorfor – gjøre – sånt – av – politi – av hjertås. Jeg – er – X fornærmet – miste – lyst. Ødelagt – får – ikke – avis – radio. Hvor – det. Ikke – mere – mat. Vente – på – død – fred. Jeg – vil – ikke – leve. Trist – leve. Død – fred. Jeg – er – meget – uskyldig – av – Sigrid – Torun – saken. Revansje – skåret blod – av høyre – arm – blod. Det – er – meget – trist – leve – vente – på – død. Hvorfor – ikke – lese – X avis – og – radio.''<br />

''X Hvorfor – forbudt – avis – radio.''<br />

''Jeg – uskyldig – hver – dag. Skyndere – jeg – død. Jeg – har – ingen – røre – med – fingertykk – av – Sigrid – Torunn. Hvorfor – Mistenkt – meg. Hjertås – Årtun – alt – for – mye – masse – meg. Hvorfor – tvang – meg – underskrift. Hjertås – er – meget – lurt – smart – hode – lokker – meg – underskrift. Ødelagt – mye – lyver – fortelle – av – min – navn – er – ødelagt. Hvorfor – sint – slå – bord – 18 – oktober. Hvorfor – Lyder Sørfors – sladre – til – Hjertås. Om – jeg – får – lov – avis – radio – fredag 9 – desember 1977. Men – jeg – får – ikke – avis – radio – stengt – den – tirsdag 13 desember.»''
</blockquote>
Sakkyndig Arnfinn Muruvik Vonen uttalte til [[Gjenopptakelseskommisjonen]] i Torunn-saken i tilfellet Moen at:
<blockquote>
«''Det framstår for meg som sannsynlig at en døv person med svake lese- og skriveferdigheter og dermed forbundne begrensninger i kunnskaper om samfunnsmessige prosesser vil kunne tenkes å etterkomme en myndighetspersons sterke oppfordring til å undertegne et dokument (for eksempel en avhørsrapport) uten å stille de kritiske spørsmål som i ettertid kan synes opplagte.''»
</blockquote>
Styreren på hybelhuset der Fritz Moen bodde i 1977, Per Holst, ble godt kjent med Moen og hadde senere kontakt med ham privat. Holst trodde aldri at Moen hadde begått noen drap, og han var en av Moens støttespillere under begge sakene og videre. I forbindelse med gjenopptagelsessaken forklarte han om Moens språkproblemer til Tore Sandberg bl.a.:
<blockquote>
«''Etter hvert som jeg ble kjent med Fritz Moen, forsto jeg at Moen i samtaler med andre kunne ha betydelige problemer med å forstå både kontekst og intensjon i samtalen fra den han snakket med. Jeg mener at jo mer sammensatt en samtale ble, desto mindre ble Moens mulighet og evne til å forstå den riktige sammenhengen i det det ble snakket om.''»
</blockquote>
Et hovedpoeng i Moen-saken var hans oppfatning av ulike ord og begreper, bl.a. ordet «sannhet». Både i politiavhørene og under vitneavhør i rettssakene ble Moen oppfordret til å fortelle sannheten. Han fortalte da detaljert hvordan han skulle ha tatt livet av de to kvinnene. Forklaringene forandret seg riktignok stadig, og han avsluttet med å si at han ikke hadde tatt livet av dem. Etterhvert ble det klart at han med sannhet mente at han fortalte det øvrigheten (politietterforskerne og aktor) ønsket å høre. I mai 1981 uttalte f.eks Moen til de sakkyndige Husebø og Horneman:
<blockquote>
''«Jeg er uskyldig i alt… Hvorfor må jeg snakke sant. Det er umulig. Jeg er uskyldig i alt.»''
</blockquote>
Forholdet ble demonstrert under ankesakens første dag den 17. desember 2001, da han i lagmannsretten, med to døvetolker tilstede, forklarte at «sannheten» var at han hadde tatt livet av de to kvinnene. Det ble uro i rettssalen. Tilsto Moen i selve ankesaken at han likevel var drapsmannen? Under denne rettssaken ble det imidlertid foretatt videoopptak, og da de to døvetolkene sammen med en tredje erfaren døvetolk hadde sett gjennom videoopptakene på nytt, kom de fram til at de hadde feiltolket Moen. Den 23. desember, etter at dommeren hadde erklært retten for satt, ba den ene døvetolken om å komme med en redegjørelse. Hun forklarte retten at de hadde feiltolket Moens uttalelser. Han mente ikke at det var han som hadde tatt livet av kvinnene. 
Neste dag hadde [[VG]] en artikkel med tittel «FEILTOLKET av døvetolkene», og videre:
<blockquote>
''«I går fikk drapsdømte Fritz Moen (60) og hans forsvarere et gratispoeng rett i fanget – da det ble klart at han i retten i Tromsø ved ett tilfelle er blitt feiltolket av døvetolkene. Selv to proffe døvetolker har trøbbel med å få med seg alle nyanser i forklaringene til den sterkt tale- og hørselshemmede dobbeltdrapsdømte mannen.»''
</blockquote>