Redigerer Fosterutvikling (avsnitt)

===Plomme===
{{Main|Eggeplomme}}
Hos de aller fleste dyr er egget utstyrt med plomme. Mengden plommemasse i egget avjør hvor langt fosterutviklingen kan gå før næringen er brukt opp og egget klekkes. Hos dyr med komplisert bygning og små egg eller egg med lite plomme, vil dyret bare kunne danne deler av det voksne dyrets organsystemer før plommen er brukt opp. Forplantningsystemer modnes vanligvis først lenge etter at dyret er klekket. Hos dyr der fosteret må avslutte utviklingen lenge før den voksne anatomien er ferdig, vil det nyklekkede dyret være en [[larve]]. Dette er tilfelle i det aller meste av dyreriket, for eksempel alle [[krepsdyr]], [[holometabole insekter]], [[rundormer]], [[beinfisker]] og [[amfibier]]. Hos grupper der de voksne dyrene beveger seg lite, vil larvene ha som funksjon å spre individer til nye voksesteder, og derfor ha spesielle strukturer for å svømme, slik vi finner det hos [[pigghuder]], [[sekkdyr]], [[muslinger]] og mange [[flerbørstemarker]].<ref>{{cite journal|last1=Hadfield|first1=M. G.|last2=Carpizo-Ituarte|first2=E. J.|last3=del Carmen|first3=K.|last4=Nedved|first4=B. T.|title=Metamorphic Competence, a Major Adaptive Convergence in Marine Invertebrate Larvae|journal=Integrative and Comparative Biology|date=1. oktober 2001|volume=41|issue=5|pages=1123–1131|doi=10.1093/icb/41.5.1123|url=http://icb.oxfordjournals.org/content/41/5/1123.full|accessdate=29. november 2014}}</ref>

Hos dyr med stor plommerike egg kan fosteret gjennomføre en [[fullstendig utvikling]] og det nyklekkede dyret likne den voksne organismen. Slike egg finner vi i noen grad hos [[fløyelsormer]], [[leddormer]], hos [[blekkspruter]] og hos [[krypdyr]].<ref>{{cite journal|last1=Eriksson|first1=Bo Joakim|last2=Tait|first2=Noel N.|title=Early development in the velvet worm Euperipatoides kanangrensis Reid 1996 (Onychophora: Peripatopsidae)|journal=Arthropod Structure & Development|date=september 2012|volume=41|issue=5|pages=483–493|doi=10.1016/j.asd.2012.02.009|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3437555/|accessdate=25. november 2015}}</ref><ref name="Rouse2001AnnelDiversityInAnderson">{{cite book | author=Rouse, G. | year=1998| chapter=The Annelida and their close relatives | pages=179–183 | editor=Anderson, D.T.| title=Invertebrate Zoology| publisher=Oxford University Press | isbn=0-19-551368-1 }}</ref> Eggene til [[fugler]] og [[Kloakkdyr|eggleggende pattedyr]] har også stor plomme, men disse dyrene har en [[Jevnvarm|varmblodig]] metabolisme som krever mye energi og har en komplisert bygning og derved relativt lang fostertid. Selv med den store plommen vil den nyklekkede dyret være lite utviklet. Ingen fugler kan fly ved klekking, og de nyklekkede ungene til [[kloakkdyr]] ([[maurpiggsvin]] og [[nebbdyr]]) og [[pungdyr]] er larveaktige og uten evne til å klare seg utenfor morens pung. I begge tilfeller er det nødvendig med en ganske utstrakt [[yngelpleie]] den første tiden etter klekking.

Hos krypdyr, fugler, eggleggende pattedyr og pungdyr, med sine plommerike egg, vil mye av fosterutviklingen foregår på en liten skive på toppen av plommemassen.<ref name=IBV/> Etterhvert vil fosteret gro rundt plommen og kroppen lukker seg langs buken. Hos slike dyr vil det ofte være en tydelig søm langs buken hos unge dyr. Hos både skilpadder og krokodiller er sømmen åpen og ungene klekkes med plommesekken hengende ut.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Congdon, J.D.|tittel=Proximate and Evolutionary Constraints on Energy Relations of Reptiles|publikasjon=Physiological Ecology|utgivelsesår=1989|nummer=62|side=356–373}}</ref> Det samme fenomenet finner vi hos mange [[fiskeyngel]].