Redigerer Formannskapslovene (avsnitt)

=== Valg og stemmerett ===

Reglene for stemmerett ved valg av lokale representanter var de samme som for stortingsvalg, gitt etter § 50 i Grunnloven. Reglene la vekt på alder, embete, borgerskap og eiendom.  Så sent som i 1876 hadde bare 7,1 % prosent av innbyggerne i norske byer
stemmerett, om lag en tredjedel av alle menn over 25 år.<ref name=BYH312/> 

For distrikt med flere sokn, ble valget gjennomført soknevis.  Det skulle velges både formenn og representantskap, og amtmannen skulle etter folketall og lokale forhold fastsette antall formenn (mellom tre og ni) og antallet
representanter (mellom ni og 27).<ref name=SS30>[[#SS|S. Steen: ''Det frie Norge...'']], s.30ff </ref>   

De første lokale valgene ble gjennomført i 1837, mens Finnmark gjennomførte valg først i 1839.  
Byene holdt i 1837 bare valg til representantskap, de eligerte menn skulle sitte som formannskap ut året 1838, dersom de var mange nok til å fylle det lovpålagte antallet.
Christiania hadde valg av 26 representanter 27. februar, og opptelling tok seks dager. I hovedstaden stemte 658 personer, svarende til 60 % av alle med stemmerett.  
Deltagelse i de første valgene var de fleste stedene liten, langt mindre enn ved tilsvarende stortingsvalg.<ref name=SS21>[[#SS|S. Steen: ''Det frie Norge...'']], s.21ff </ref>   

Kjøpstaden Bodø hadde bare 15 personer med stemmerett og skulle velge tre formenn og ni representanter.  Dermed ble nesten alle de stemmeberettigede medlemmer av bystyret!<ref name=SS21/>

Etter 1837 ble valgene gjennomført annen hvert år som suppleringsvalg, der halvparten av representantene var på valg.