Redigerer Filip II av Makedonia (avsnitt)

=== Erobreren ===
Den store athenske oratoren [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]] avleverte allerede i 351 f.Kr. den første av hans ''Filippikker'', en rekke taler som advarte grekerne mot den makedonske fare overfor gresk frihet. Hans taler, den andre i 344 f.Kr. og den tredje i 341 f.Kr. var alle rettet for å mane grekerne mot en farlig utenlandsk erobrer. Demosthenes erklærte også at Filip ikke engang var «en barbar fra noe sted som kan omtales med respekt, men en fordervelig slyngel fra Makedonia, der det til denne dag ikke har vært mulig å kjøpe en anstendig [[slave]]».<ref>Jones, Terry (2009): ''Barbarene'', forlaget Lille Måne, Oslo, ISBN 978-82-92605-35-6, s. 167</ref>

Etter å ha beseiret [[Illyrere|illyrerne]] ble Makedonias politikk i økende grad aggressiv. [[Paionia]] var allerede med våpenmakt underlagt Filips herredømme. Kort tid før Filip dro ut mot Paionia hadde [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II Mnemon]] av [[Perserriket]] død og ble etterfulgt av sin sønn [[Artaxerxes III av Persia|Artaxerxes III Arses]]. Hans hovedmål var å erobre [[Oldtidens Egypt|Egypt]], men for å klare det måtte han kontrollere havet, og derfor måtte han gjøre opp med Athen som hadde en sterk flåte og som støttet Egypt. [[Satrap]]en (guvernøren) av [[Karia]], [[Mausollos]],<ref>Högemann, Peter (Tübingen): [http://www.paulyonline.brill.nl/entries/brill-s-new-pauly/maussolus-e727280?s.num=10 «Maussolus»], ''Brill’s New Pauly. Brill Online'', 2013</ref> provoserte fram et opprør blant Athens allierte. Det ble begynnelsen på «de alliertes krig» (357-55 f.Kr.).<ref name="Philip(1)">Lendering, Jona: [http://www.livius.org/phi-php/philip/philip_ii.htm «Philip II of Macedonia (1)»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/phi-php/philip/philip_ii.htm |date=20160303185526 }}, ''Livius.org''</ref>

[[Fil:Archaea_pydna_ancient.jpg|thumb|Ruiner av festningsverker på en høyde på østlige delen av Methone som ble erobret i 354 f.Kr.]]
I [[357 f.Kr.]] brøt han avtalen med Athen og angrep [[Amfipolis]] som han hadde overgitt til Athen da han tok tronen. Byen ble makedonsk etter en storstilt beleiring. Han behandlet innbyggerne stort sett vennlig, skjønt noen ble forvist, og han plasserte en garnison i byen. Ved dette sikret han seg gullgruvene i fjellene i nærheten, og kunne han finansiere framtidige kriger. Da Athen var opptatt med [[Perserriket]] og ikke var i stand til å utkjempe to kriger samtidig, angrep den makedonske hæren og erobret den gresk byen [[Potidaia]] i [[Khalkidiki]] det samme året.<ref name="Philip(1)"/> Mens Athen forberedte seg på å sende en hær nordover, erobret Filip festningsbyen [[Pydna]], en annen athensk koloni ved den makedonske kysten. Alle grekere ble forvist, byen ble rasert og en ny by ble bygd på [[Ruiner|ruinene]].<ref name="Historyofmacedonia">[http://www.historyofmacedonia.org/AncientMacedonia/PhilipofMacedon.html «Philip of Macedon»], ''History of Macedonia.org''</ref> Om budskapet ikke hadde blitt forstått tidligere, var det nå klart i hele Hellas at for første gangen i historien var makedonerne forente, hadde økonomiske midler, en slagkraftig hær og var ledet av en målbevisst og dyktig leder.<ref name="Philip(1)"/>

Athen aktet fortsatt å gjenerobre Amfipolis, men ettersom de var involvert i de alliertes krig hvor de bekjempet sine allierte, trakiske [[Ketriporis]], Lyppeios fra [[Paionia]] og illyriske Grabos, førte deres aktiviteter i den nordlige delen av [[Egeerhavet]] til at andre greske bystater ble urolig. [[Olynthos]] på [[Khalkidiki]] var den første som allierte seg med Filip og Makedonia.<ref name="Philip(2)">Lendering, Jona: [http://www.livius.org/phi-php/philip/philip_ii2.html «Philip II of Macedonia (2)»], ''Livius.org''</ref> I 355 f.Kr., året etter at Aleksander var født, hvor han hadde en arving og var anerkjent som konge med legitim rett til arvinger, begynte han beleiringen av Methone, en [[havneby]] nord for Pydna, og den siste byen i [[Thermaikosbukta]] under athensk kontroll. Ettersom de alliertes krig var i sin siste, avgjørende fase var Athen ikke i stand til å tilby hjelp, og byen falt under en langvarig beleiring i [[354 f.Kr.]] til tross for at Athen til sist klarte å sende to flåter nordover, om enn forgjeves. Det var under denne beleiringen at Filip mistet et øye.<ref name="Philip(2)"/> Han angrep også [[Abdera]] og Maronea langs kysten av Trakia i løpet av 354–353 f.Kr.