Redigerer Eugenikk (avsnitt)

== Eugenikk som vitenskap ==
I etterkant har eugenikk ofte blitt fremstilt som en pseudovitenskap, at den altså kunne forkastes på rent [[vitenskap]]elig grunnlag. Det stemmer ikke helt.{{omstridt}} Grunnen til at eugenikken har blitt forlatt, ligger mer på et moralsk enn et vitenskapelig plan ([[#Eugenikk og verdier|se under]]). I&nbsp;utgangspunktet er eugenikk like vitenskapelig som [[dyreavl]] og [[planteforedling]],{{omstridt}} som eugenikk betraktet seg selv som en fortsettelse av.<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 171, 175)]]</ref>{{bedre kilde}}

Eugenikkens [[premiss]] var at [[naturlig seleksjon]] ikke lenger er tilstrekkelig til å forbedre [[menneske|vår art]]. Ifølge dagens kunnskap om [[evolusjon]] er dette premisset korrekt på det faktiske plan: Menneskets kulturelle utvikling har medført en begrensning av naturlig seleksjon.<ref>[[#b2005|Balter (2005)]]</ref> Når f.eks. dårlig syn korrigeres gjennom briller, medfører det at svaksynte ikke lenger får færre barn (slik det hadde vært for 50&nbsp;000 år siden), som igjen betyr at gener for dårlig syn over tid kan spre seg i befolkningen.{{tr}}

Den første bølgen av eugenikk (ca. frem til [[første verdenskrig]]) var hovedsakelig basert på [[antropologi]], [[demografi]] og nokså ufunderte gjetninger angående ulike egenskapers [[arvelighet]]. Mange av medlemmene i de nygrunnlagte eugeniske foreninger var ikke en gang biologer eller leger. Denne strømningen ble etter hvert sterkt kritisert av genetikere (f.eks. [[Wilhelm Johannsen]], [[Otto Mohr]], [[Thomas Hunt Morgan]]). De tidlige eugenikernes feilaktige antagelser omfattet bl.a.:<ref>[[#jp1999|Junker og Paul (1999, s. 175f)]], [[#bl2010|Roll-Hansen (i Bashford og Levine, 2010, s. 80&ndash;97)]]</ref>
* Forverrelsen av det menneskelige genforråd ble sjelden dokumentert, men stort sett bare antatt, og ble derfor ansett som et mye større problem enn det i realiteten var og er.
* Mange egenskaper som hovedsakelig skyldes miljø- og kulturpåvirkning, ble ansett som arvelige (bl.a. [[fattigdom]], [[prostitusjon]], [[alkoholisme]], [[kriminalitet]], [[arbeidsledighet]]).
* Det ble antatt et ett-til-ett-forhold mellom egenskaper og gener; i realiteten påvirkes de fleste egenskaper av en lang rekke ulike gener ([[polygeni]]), som også påvirker andre egenskaper ([[pleiotropi]]).
* Arvelige egenskaper ble antatt å skyldes [[dominant og recessiv arv|dominante gener]]; de fleste sykdommer er imidlertid [[recessiv]]e, og en populasjon har derfor ifølge [[Hardy-Weinberg-prinsippet]] langt flere bærere av sykdomsgenene enn de personene som faktisk er syke.

Denne kritikken førte imidlertid ikke til at eugenikken ble gitt opp, men at dens mål og metoder ble omdefinert; bl.a. ved å fokusere på sykdommer som verken var sjeldne, [[letalitet|letale]] eller mulig å behandle.<ref>[[#ps2001|Paul og Spencer (2001)]]</ref> Så godt som alle genetikere &ndash; inkludert de som hadde kritisert den første eugenikk-bølgen &ndash; var tilhengere av en eller annen form for eugenikk.<ref>[[#bl2010|Roll-Hansen (i Bashford og Levine (2010, s. 80&ndash;97)]]</ref> Den ''andre'' bølgen av eugenikk, dvs. den som faktisk fikk innpass i mange lands lovverk, nådde altså sitt høydepunkt etter at de opprinnelige svakhetene var blitt påpekt og tatt høyde for.{{tr}}

=== Eugenikk og darwinisme ===
Eugenikken ble til i årene etter utgivelsen av [[Charles Darwin]]s ''[[Artenes opprinnelse]]'' og var opprinnelig inspirert av [[darwinisme]]n. Det betyr imidlertid ikke at alle eugenikere var darwinister. I&nbsp;første halvdel av 1900-tallet var det mange tilhengere av ikke-darwinistiske evolusjonsteorier, som likevel var iherdige eugenikere.<ref>[[#s2013|Sandvik (2013, s. 14&ndash;19)]]</ref> En ikke uvesentlig del av den eugeniske bevegelsen bestod av [[lamarckisme|lamarckister]] (f.eks. [[Paul Kammerer]]). Et darwinistisk tankesett var altså ingen betingelse for eugenikken. Blant lamarckister var det større fokus på positiv eugenikk og mer skepsis mot negativ eugenikk enn blant «[[Mendels arvelover|mendelister]]» og darwinister, men heller ikke denne forskjellen var på noen måte absolutt.<ref>[[#l2005|Leonard (2005, s. 219&ndash;220)]], [[#bl2010|Klausen og Bashford (i Bashford og Levine, 2010, s. 98&ndash;115)]]</ref>