Redigerer Etiopia (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Meles Zenawi detail 080701-F-1644L-154.jpg|thumb|[[Meles Zenawi]] var statsminister fra 1995 til 2012.]]
{{Utdypende|Etiopias politikk}}
Etiopia ble en sosialistisk republikk i 1974. I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen. 
Etiopias nåværende statsskikk er basert på den nye grunnloven av 1995. Den nye grunnloven er [[føderal]], og bygger på de 9 etnisk baserte [[Etiopias regioner|regionene]]. Formelt sett har regionene utstrakt selvstyre, men i realiteten er det meste kontrollert fra den nasjonale regjeringen,<ref name="landguiden" /> som utgår fra koalisjonen [[EPRDF]]. «Koalisjonen ble stiftet av geriljagruppen [[Tigrayan People's Liberation Front|TPLF]] fra [[Tigray (region)|Tigray]] i Nord-Etiopia, som inntok Addis Abeba etter at det marxistiske militærdiktaturet falt i 1991. TPLF dominerer i praksis koalisjonen, og opprettholder sterk kontroll over både sentrale regjeringsstrukturer, militæret, lokale administrasjoner, domstoler og politi.»<ref name="afrika">Tarjei Kidd Olsen [http://www.afrika.no/Detailed/20454.html Landprofil 2010-2011] {{Wayback|url=http://www.afrika.no/Detailed/20454.html |date=20111114174712 }}. [[Fellesrådet for Afrika]]</ref>
Statsminister [[Meles Zenawi]] fra TPLF ble valgt i 1995, og ble gjenvalgt i 2000, 2005 og [[Etiopias parlamentsvalg 2010|2010]]. Han satt til sin død i 2012.

[[Etiopias parlament]] består av to kamre: et føderasjonshus (''Yefedereshn Mekir Bet'') med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem år, og et folkerepresentanthus (''Yehizbtewekayoch Mekir Bet'') med 547 medlemmer som velges i direkte valg hvert femte år.

[[Liste over Etiopias presidenter|Etiopias president]] har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Presidenten velges hvert sjette år ved indirekte valg, av parlamentet. Nåværende president [[Girma Wolde-Giorgis]] ble valgt i 2001 og gjenvalgt i 2007.

Regimet ble kritisert for omfattende brudd på menneskerettighetene, herunder behandlingen av politisk opposisjon. Anklagene omfatter brudd på ytringsfrihet og pressefrihet, tortur, ulovlig fengsling, vilkårlige arrestasjoner og husransakelser, og forstyrrelse av fagforeninger.<ref name="landguiden" /><ref name="afrika" /><ref name="LC" />

Kritikken fra utlandet karakteriseres imidlertid som forsiktig; «vestlige land [er] mest opptatt av å opprettholde stabilitet i Etiopia av sikkerhets- og utviklingsmessige grunner»<ref name="afrika" />.

Ved valget i 2010 ble det registrert en forverring, hvor trusler og overvåking av velgere var vanlig, og hvor regjeringspartiet brukte statlige ressurser i sitt partis valgkamp. Opposisjonspolitikere ble også angrepet og drept.<ref name="FH">[http://www.unhcr.org/refworld/country,,,,ETH,,4e00a07823,0.html Freedom in the World 2011 - Ethiopia]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra [[Freedom House]]</ref> Trosfriheten blir tilsynelatende godt ivaretatt, i tråd med regimets politikk om at landet består av flere ulike folkegrupper.

{{Sitat|EPRDF forsvarer sin eigen politikk med at landet treng ein sterk stat og eit sterkt parti for å kome ut av fattigdomen. Sentralt i statsminister Meles Zenawi sin retorikk er ideen om utviklingsstaten. Denne tanken går ut på at staten, styrt av eit dominerande parti, spelar ei hovudrolle både i økonomien og i samfunnet generelt, etter modell frå mellom anna Sør-Korea og Taiwan. Partiet sitt uttalte mål er å sitje med makta til Etiopia er oppe på mellominntektsnivå, truleg innan dei neste 10 til 30 åra.<br />Etiopia treng slike ambisiøse mål for å løyse dei alvorlege fattigdomsproblema. Spørsmålet er om EPRDF, med sin dominerande og ekskluderande politikk, klarer å skape ein vekst for etiopisk økonomi som inkluderer alle samfunnsgrupper. Til no har regjeringa fremja ein økonomi der partiinteresser dominerer, og der staten sine ressursar er med på å støtte opp under deira eiga makt.|Lovise Aalen, [[Fellesrådet for Afrika]]<ref>Lovise Aalen, [http://www.afrika.no/Detailed/18933.html Landprofil 2008-2009: Etiopia] {{Wayback|url=http://www.afrika.no/Detailed/18933.html |date=20111114180033 }} [[Fellesrådet for Afrika]]</ref>}}

=== Politiske partier og valg ===
Det politiske systemet i landet er basert på koalisjoner mellom etnisk baserte partier. Den regjerende koalisjonen EPRDF består av fire politiske partier med bakgrunn i ulike regioner/folkegrupper: [[Oromo Peoples' Democratic Organization]] (OPDO) fra [[oromoer|oromoene]]; [[Amhara National Democratic Movement]] (ANDM) fra [[amharer]]; [[South Ethiopian Peoples' Democratic Front]] (SEPDF) fra [[Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk]] og [[Tigrayan Peoples' Liberation Front]] (TPLF) fra [[tigreanere]]. Også de seks partiene som samarbeider med koalisjonen er basert på regionalitet og etnisitet.

Ved [[Etiopias parlamentsvalg 2010]] fikk [[EPRDF]]-koalisjonen 499 av de 547 setene i parlamentet, partier som er alliert med EPRDF fikk 46 seter, opposisjonsalliansen [[Medrek]] fikk ett sete, og en uavhengig representant fikk det siste setet.<ref>[http://www.electionethiopia.org/en/ electionethiopia.org]</ref>
Flere av de siste valgene har blitt boikottet av opposisjonen, «fordi de mente at regjeringen hadde laget valgregler som gjorde det umulig for andre å vinne frem»<ref name="afrika" />. Under parlamentsvalget i 2010 ble «flere potensielt sterke opposisjonskandidater fengslet eller befant seg i eksil under valget. Offisielle og uoffisielle observatører fra organisasjoner som Den europeiske union (EU) og Human Rights Watch meldte om en lang rekke initiativ for å stilne motstandere og undertrykke mediene og sivilsamfunnet, inkludert drap og trusler.»<ref name="afrika" />

Under statsminister [[Abiy Ahmed]], som tiltrådte i april 2018, har landet gjennomgått en demokratiserings- og reformprosess, i tillegg til at det ble inngått en fredsavtale med [[Eritrea]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/urix/nobels-fredspris-2019_-dette-er-favorittene-i-ar-1.14734397
| tittel=Hva vil Nobelkomiteen lande på i år?
| dato=10. oktober 2019
| besøksdato=11. oktober 2019
| forfattere=Laila Ø. Bakken og Vilde Helljesen
| utgiver=[[NRK]]
| språk=no-NB
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191011074607/https://www.nrk.no/urix/nobels-fredspris-2019_-dette-er-favorittene-i-ar-1.14734397
| arkivdato=2019-10-11
| url-status=live
}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
[[Fil:Ethiopia regions numbered (2020).png|mini|300px|[[Etiopias regioner|Regioner]] og autonome byregioner i Etiopia]]
{{Utdypende|Etiopias regioner|seogså=ISO 3166-2:ET}}
Etiopia har siden 1996 vært inndelt i etnisk baserte regioner (flertall ''kililoch'', entall ''kilil''), og dertil 2 autonome byregioner knyttet til de to største byene Addis Abeba og [[Dire Dawa]]. Fram til 1991 fantes en annen inndeling, i 13 provinser. Fra 2020, da den nye regionale delstaten [[Sidama (region)|Sidama]] ble etablert, er det tolv regionale delstater i Etiopia.

Etiopias tolv regionale delstater er:
{{Kolonner}}
#[[Addis Abeba]] 
#[[Afar (region)|Afar]]
#[[Amhara (region)|Amhara]]
#[[Benishangul-Gumuz]]
#[[Dire Dawa]] 
#[[Gambela (region)|Gambela]]
#[[Harar (region)|Harar]]
#[[Oromia]]
#[[Somali (region)|Somali]]
#[[Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk]]
#[[Tigray (region)|Tigray]]
# [[Sidama (region)|Sidama]]

Regionene er videre inndelt i 68 ''soner''. Den videre inndelingen er i om lag 500 [[woreda]], og til sist i et landsbynivå kalt [[kebele]].

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Etiopia er medlem av [[FN]], de fleste av FNs særorganisasjoner, [[Verdensbanken]], [[Den afrikanske union]], [[ACP]], [[G24]]-landene, [[COMESA]] og [[Cotonou-avtalen]].

Etiopia ble medlem av [[Folkeforbundet]] i 1923, og av [[FN]] fra opprettelsen. Landet samarbeidet tett med Storbritannia fram til 1945, og med USA etter dette. Etiopia var en av initiativtagerne til [[Organisasjonen for afrikansk enhet]] i 1963, og OAUs hovedkontor ble lagt til [[Addis Abeba]]. Etter revolusjonen i 1974 ble Etiopia offisielt medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]], men utviklet i realiteten tette bånd til [[Sovjetunionen]] og dets allierte. 

Etter regimeskiftet i 1991 har landet utviklet tette bånd til [[USA]]. USA er nå Etiopias største bistandspartner, og Etiopia er en av USAs allierte i [[krigen mot terror]]. USA samarbeider med etiopisk etterretning om å overvåke [[al-Qaida]]medlemmer i nabolandet Somalia. Det er også kjent at [[Central Intelligence Agency]] bruker hemmelige fengsler i Etiopia, såkalte [[black site]]-fengsler, for å fengsle og avhøre uidentifiserte fanger i krigen mot terror.<ref>[http://www.democracynow.org/2007/4/5/outsourced_guantanamo_fbi_cia_interrogating_detainees "‘Outsourced Guantanamo’–FBI & CIA Interrogating Detainees in Secret Ethiopian Jails, U.S. Citizen Among Those Held"], [[Democracy Now!]], April 5, 2007</ref>

Etiopia har også gode relasjoner til [[Israel]] og [[Saudi-Arabia]], og undertegnet i 1999 en sikkerhetsavtale med [[Jemen]] – trolig på grunn av felles fiendskap med Somalia.<ref name="SNL" />

Etiopia har et anstrengt forhold til nabolandet [[Somalia]] på grunn av pågående grensestridigheter i [[Ogaden]]området. Forholdet til [[Eritrea]] har gått i bølger; Eritrea ble innlemmet i Etiopia i 1950 på FNs og [[Italia]]s initiativ. Under og etter [[den eritreiske selvstendighetskrigen]] var det et godt forhold mellom [[Tigrayan People's Liberation Front|TPLF]], som fikk kontroll over Etiopia i 1991, og den eritreiske frigjøringsbevegelsen [[Det eritreiske folks frigjøringsfront|EPLF]], som samme år overtok styringen av Eritrea, og den etiopiske regjeringen bidro til Eritreas selvstendighet i 1993. [[Den eritreisk-etiopiske krig]]en 1998–2000 dreide seg tilsynelatende om grensestridigheter, men kan ha hatt flere motiver. Grensen mellom de to landene ble 2000–08 overvåket av [[UNMEE]]. Forholdet til nabolandet [[Sudan]] var lenge spent fordi Etiopia støttet [[SPLM]]s kamp for et uavhengig [[Sør-Sudan]], men ble bedre mot slutten av 1990-tallet, og Sudan, Jemen og Etiopia har siden 2004 et samarbeid i en regional «antiterror-akse».<ref name="SNL" />

Militærutgiftene ligger (per 2009) på moderate 1,2&nbsp;% av BNP.<ref name="CIA">{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/et.html |tittel=CIA ''World factbook'' |besøksdato=2011-09-08 |arkiv-dato=2018-12-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181224211140/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/et.html |url-status=død }}</ref> Landet har (per 2007) 525 kampfly, 20 kamphelikoptre og ca. 400 russiskproduserte [[stridsvogn]]er.<ref name="SNL" /> Militærtjeneste er frivillig, og varer 16 måneder.<ref name="LC">[http://memory.loc.gov/frd/cs/profiles/Ethiopia.pdf Library of Congress, country profile Ethiopia]</ref>

=== Rettsvesen ===
Etiopias rettsvesen er knyttet til [[Etiopias regioner|regionene/delstatene]]. Straffesaker behandles i lokale domstoler med én dommer. Sivilrettslige saker og straffesaker behandles på et midlere nivå, og det finnes en [[høyesterett]] i hver region. Det finnes også en føderal appelldomstol og en føderal høyesterett. Leder og nestleder for høyesterett utnevnes av [[Etiopias parlament|folkerepresentanthuset]] etter forslag fra statsministeren.<ref name="SNL" /> [[Sharia]]domstoler finnes for religiøse og familiære saker for de av innbyggerne som er [[muslim]]er.<ref>[http://www.nationsencyclopedia.com/Africa/Ethiopia-JUDICIAL-SYSTEM.html nationsencyclopedia.com]</ref>

Etiopia har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

=== Flagg og symboler ===
{{Dobbeltbilde|right|Flag of Ethiopia.svg|140|Flag of Ethiopia (1975-1987, 1991-1996).svg|140|Nåværende flagg til venstre. Flagget uten stjernen ble brukt 1975–87 og 1991–96}}
Det nåværende [[Etiopias flagg|flagget til Etiopia]] ble tatt i bruk 6. februar 1996, i henhold til grunnloven av 1995. Flagget bruker de tre vanlige [[Pan-afrikanske farger|fargene for afrikansk enhet]]: rødt, grønt og gult. Emblemet i midten er det nye riksvåpenet fra 1996.
Flagget har alltid brukt de tre fargene, men emblemet har variert. Under keiserriket hadde flagget [[Løven av Judas stamme|Løven av Juda]] som emblem, mens ulike motiv ble brukt av [[Derg]] og under [[Den demokratiske folkerepublikken Etiopia|folkerepublikken]] 1987–91. 

[[Etiopias riksvåpen]] ble også innført i 1996. Symbolet er et gyllent [[pentagram]] som både viser tilbake til det gamle kongehusets angivelige avstamning fra [[Kong Salomo]], og kan minne om solen i [[Derg]]s emblem. I sin nåværende form forklares det med at landet er en enhet av mange folkegrupper.<ref>[http://www.flag-encyclopedia.com flag-encyclopedia.com]</ref>

Under keiserdømmet fantes det flere [[Orden (utmerkelse)|ordener]].<ref>Guy Stair Sainty: «Ethiopian Imperial Orders» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 769–783.</ref>  Den første av disse, [[Salomos segls orden]], ble innstiftet i 1874 og ble i 1922 delt, slik at [[Salomo-ordenen]], som blant annet [[Haakon VII]] og [[Olav V]] var innehavere av, ble til. Flere nordmenn var blant innehaverne av [[Etiopias stjerneorden]], innstiftet i 1874.<ref>''Honneur & Gloire. Les trésors de la collection Spada'', Paris: Musée national de la Légion d’honneur et des ordres de chevalerie, 2008, s. 354.</ref> [[Dronningen av Sabas orden]] ble etablert i 1922, [[Keiser Menelik IIs orden]], som også flere nordmenn mottok, i 1924, og [[Den hellige treenighetens orden]] i 1930. Etter at Etiopias statsform, som følge av kuppet i 1974, ble endret til republikk, ble de keiserlige ordener avskaffet som statlige utmerkelser. Under [[Derg]]en kom et nytt ordensvesen til.

=== Statens inntekter ===
Etiopia er avhengig av bistand, særlig i år med tørke. Viktige bistandspartnere er [[IMF]], [[Verdensbanken]], [[USA]], [[Storbritannia]] og [[EU]]. Bistanden utgjør én milliard USD årlig,<ref name="landsider" /> av et statsbudsjett på 5 milliarder USD.<ref name="CIA" />. Budsjettåret begynner 8. juli.

=== Forholdet til Norge ===
Etiopia er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm,<ref>[http://www.ethemb.se/ ethemb.se] er ambassadens hjemmeside.</ref> mens Norge er representert i Etiopia ved sin ambassade i Addis Abeba, som ble opprettet i 1991.<ref>[http://www.norway.org.et/ norway.org.et] {{Wayback|url=http://www.norway.org.et/ |date=20070810115747 }} er ambassadens hjemmeside.</ref> Flere norske [[misjon]]s- og bistandsorganisasjoner arbeider i Etiopia, blant annet [[Det Norske Misjonsselskap]], [[Norsk Luthersk Misjonssamband]], [[Frikirkens Israels- og Ytremisjon|Frikirken]], [[Flyktninghjelpen]], [[Redd Barna]], [[Norges Røde Kors]] og [[Norsk Folkehjelp]].<ref>[http://www.norad.no/Norskbistanditall/Statistikkvisning?view=historical&rid=12&fyr=1999&tyr=2009 norad.no] {{Wayback|url=http://www.norad.no/Norskbistanditall/Statistikkvisning?view=historical&rid=12&fyr=1999&tyr=2009 |date=20110609061322 }}, ''Norsk bistand i perioden 1999 - 2009 fordelt på partner''</ref> 

Frem til 2011 ble mellom 20 og 60 barn [[adopsjon|adoptert]] fra Etiopia til Norge hvert år gjennom [[Adopsjonsforum]]. Antallet ble deretter kraftig redusert, og adopsjonssamarbeidet mellom Norge og Etiopia ble avsluttet i 2015.<ref>[http://www.ssb.no/adopsjon ssb.no/adopsjon]</ref>{{ufullstendig referanse}}

Etiopias handel med Norge utgjorde i 2008 22,8 mill. NOK import til Etiopia, og 35,6 mill. NOK eksport til Norge. Norge ga i 2008 250 mill. NOK i utviklingsbistand, herunder også nødhjelp.<ref name="landsider">[http://www.landsider.no/land/etiopia/ landsider.no ''Etiopia''] {{Wayback|url=http://www.landsider.no/land/etiopia/ |date=20110831131114 }} fra [[Utenriksdepartementet]]</ref>
Det meste av den norske støtten gis via norske frivillige organisasjoner og FN.<ref>[http://www.norad.no/Land/Afrika/Etiopia norad.no ''Etiopia''] {{Wayback|url=http://www.norad.no/Land/Afrika/Etiopia |date=20110806144657 }}</ref>