Redigerer Engelsk renessanseteater (avsnitt)

== Slutten ==
Den framvoksende [[protestantisme|protestantiske]] [[Puritanisme|puritanistbevegelsen]] i England var fiendtlig innstilt til teatrene, som de av flere grunner betraktet som synd. Den vanligst refererte grunnen var at unge menn kledde seg i kvinneklær for å spille kvinneroller. Teatrene lå i de samme strøkene av byene som [[bordell]]ene og der hvor andre former for kriminalitet florerte. Da den puritanske fraksjonen av parlamentet fikk kontroll over London på begynnelsen av [[den engelske borgerkrigen]], ble det gitt ordre den [[2. september]] [[1642]] om at alle teatre skulle stenges, men dette skyldtes også at teatrene ble benyttet til å fremme opposisjonelle, politiske syn.

Etter at [[Restaurasjonen i England|monarkiet ble gjenreist]] i [[1660]] ble teatrene på nytt åpnet. Den engelske kongen og mange av forfatterne hadde tilbrakt år i Frankrike og var da blitt påvirket av det blomstrende franske teateret under kong [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]], spesielt tragedier. Imidlertid hadde det engelske publikumet liten entusiasme for de strukturerte, likeframme og velformede komediene til for eksempel [[Molière]], men forlangte i stedet livlige, overlessete handlingsdrama med fasettert handlingsgang og en hesblesende komisk fart, samt den elisabethanske karakteren med tallrike scener og mangfoldige figurer. Således levde sjangerblandingen videre i gjenreisningskomedien. Klassikerne fra renessansen ble stadig oppført under det nye monarkiet, men mange av tragediene ble tilpasset den nye smaken.