Redigerer Endurance-ekspedisjonen (avsnitt)

=== Utreisen, Buenos Aires og møtet med pakkisen ===
«Endurance» forlot [[Plymouth]] 8. august 1914 med kurs for [[Buenos Aires]]. Avreisen fra Plymouth skjedde uten Shackleton, som var opptatt i England med andre gjøremål for ekspedisjonen. Shackleton nådde imidlertid skipet igjen i Buenos Aires etter å ha kommet dit med et raskere skip. I Buenos Aires ble også Hurley og William Bakewell en del av besetningen og i tillegg blindpassasjeren Perce Blackborow. I Buenos Aires forlot andre ekspedisjonen eller de ble avmønstret.<ref name="Alexander15">Alexander s. 15–18</ref>

Avreisen fra Buenos Aires skjedde 26. oktober og «Endurance» var på vei mot Sør-Atlanteren. Fartøyet ankom [[Sør-Georgia]] 5. november. Etter et månedslangt opphold ved hvalstasjonen [[Grytviken]] fortsatte «Endurance» 5. desember mot Antarktis.<ref name="Alexander15" /> To dager senere ble Shackleton forfjamset over å møte på pakkis så langt nord som 57°26'S.<ref>Shackleton, s. 5</ref> I løpet av de neste dagene måtte de manøvrere seg gjennom isen, og 14. desember var den tykk nok til å stanse fartøyets framdrift i 24 timer. Tre dager senere var det full stopp igjen. Shackleton kommenterte: «Jeg hadde forberedt meg på tøffe forhold i Weddellhavet, men hadde håpet at pakkisen ville være løs. Det vi traff på var temmelig tett pakkis av en svært gjenstridig natur».<ref>Shackleton, s. 11</ref>

[[Fil:TryingToCutAWayForTheShip.jpg|thumb|right|upright|Mannskapet jobber for å frigjøre skipet fra isen.]]
Framdriften til «Endurance» var frustrerende langsom helt fram til 22. desember. Da åpnet det seg imidlertid råker i isen og fartøyet var i stand til å fortsette sørover med stødig fart. Etter to uker var de kommet langt inn i [[Weddellhavet]].<ref>Shackleton, s. 12–16</ref> På nyåret ble de igjen forsinket av tett is, før forholdene omsider bedret seg og gjorde det mulig med et langt framstøt mot sør fra 7. til 10. januar. De kom nær den 30 meter høye [[isbrem]]men som beskytter kysten av [[Coats Land]]. Dette landområdet var oppdaget og gitt navn av [[William S. Bruce]] under [[Scotia-ekspedisjonen]] i 1904.<ref>Shackleton, s. 23–24</ref> Den 15. januar kom «Endurance» på høyde med en stor isbre, der en bukt formet av brekanten framsto som et mulig sted å gå til land med skipet. Shackleton mente imidlertid at stedet lå for langt nord for [[Vahselbukta]] og gikk videre, en avgjørelse han senere skulle angre.<ref name="Shackleton26">Shackleton, s. 26–28</ref> Den 17. januar nådde fartøyet 76°27'S, der land bare kunne skimtes svakt. Shackleton kalte området [[Caird Coast]] etter ekspedisjonens hovedbidragsyter. Et uvær tvang «Endurance» til å legge seg i le av et grunnstøtt isfjell.<ref name="Shackleton26" />

«Endurance» befant seg på dette tidspunkt i nærheten av [[Luitpoldkysten]] som ble oppdaget av Filchner i 1912. Vahselbukta som var målet, lå i sørenden av denne kyststrekningen. Neste dag ble fartøyet presset vestover om lag 25 kilometer og gjenopptok en sørlig retning før det igjen var full stopp.<ref name="Shackleton26" /> Posisjonen var 76°34'S, 31°30'V. Etter ti dager uten aktivitet ble fartøyets maskineri stengt ned for å spare drivstoff.<ref>Shackleton, s. 31</ref> Under store anstrengelser ble det forsøkt å frigjøre skipet fra isen. Den 14. februar beordret Shackleton mannskapet ut på isen med ismeisler, brodder, sager og hakker for å lage en råk, men arbeidet var nytteløst. Shackleton ga ikke opp alt håp om å bryte løs ennå, men innså muligheten for at de måtte tilbringe en vinter i «de ugjestmilde armene til pakkisen».<ref name="Shackleton34">Shackleton, s. 34–40</ref>