Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== «Oppfordrer til opprør» ===
[[Fil:Emma Goldman surrounded by crowd.jpg|thumb|Goldman (vist her på Union Square, New York i 1916) oppfordret arbeidsledige arbeidere til å ta direkte grep i stedet for å være avhengig av veldedighet eller statlig bistand.]]

Da [[Den økonomiske krisen i 1893|den økonomiske krisen]] i [[1893]] slo til året etter, gikk USA gjennom en av sine verste økonomiske kriser. Ved årets slutt var arbeidsledigheten steget høyere enn 20 %,<ref> [https://web.archive.org/web/20080507042708/http://www.ohiohistorycentral.org/entry.php?rec=538 «Panic of 1893»], ''Ohio History Central''. Ohio Historical Society, 2007. Arkivert fra [https://ohiohistorycentral.org/index.html?rec=538 originalen] 7. mai 2008</ref> og «sultdemonstrasjoner» førte noen ganger til opptøyer. Goldman begynte å tale til mengder av frustrerte menn og kvinner i New York City. Den 21. august snakket hun til en folkemengde på nesten 3000 mennesker på [[Union Square (New York)|Union Square]] i Manhatten, hvor hun oppfordret arbeidsledige arbeidere til å iverksette tiltak umiddelbart. Hennes eksakte ord er uklare: Hemmelige agenter insisterer på at hun beordret mengden til å «ta alt ... med makt».<ref>Sitert i Chalberg (1991), s. 46.</ref> Men Goldman fortalte senere dette budskapet: «Vel da, demonstrer foran palassene til de rike; krev arbeid. Hvis de ikke gir deg arbeid, krev brød. Hvis de nekter dere begge, ta brød.»<ref>Goldman (1970a), s. 123.</ref> Senere i retten kom detektiv-sersjant Charles Jacobs med enda en versjon av talen hennes.<ref> Drinnon (1961), s. 58–59.</ref>

En uke senere ble Goldman arrestert i [[Philadelphia]] og vendte tilbake til New York City for rettssak, siktet for å «oppfordre til opprør».<ref> Wexler (1984), s. 76.</ref> Under togturen tilbød Jacobs å frafalle anklagene mot henne hvis hun ville informere om andre radikale i området. Hun svarte med å kaste et glass isvann i ansiktet hans.<ref> Drinnon (1961), s. 57.</ref> Mens hun ventet på rettssak, fikk Goldman besøk av [[Nellie Bly]], en reporter for ''[[New York World]]''. Hun brukte to timer på å snakke med Goldman og skrev en positiv artikkel om kvinnen hun beskrev som en «moderne [[Jeanne d’Arc]]».<ref> Bly, Nellie (17. september 1893): [https://web.archive.org/web/20150415182809/http://sunsite3.berkeley.edu/Goldman/Samples/bly.html «Nelly Bly Again: She Interviews Emma Goldman and Other Anarchists»], ''New York World''</ref>

Til tross for denne positive publisiteten, ble juryen overbevist av Jacobs’ vitnesbyrd og skremt av Goldmans politiske oppfatninger. Den assisterende distriktsadvokaten spurte Goldman om hennes anarkisme, så vel som hennes ateisme; dommeren omtalte henne som «en farlig kvinne».<ref> Drinnon (1961), s. 60.</ref> Hun ble dømt til ett år i fengselet på [[Roosevelt Island|Blackwell's Island]] i elven [[East River]]. Vel innesperret fikk hun et anfall av [[revmatisme]] og ble sendt til sykestuen. Der ble hun venn med en besøkslege og fikk uformell opplæring i [[sykepleie]], og ble til slutt satt til ansvar for en kvinneavdeling med 16 senger på sykestuen.<ref>Essex, Ryan (9. januar 2023): [https://doi.org/10.1017%2Fs096318012200072x "Anarchy and Its Overlooked Role in Health and Healthcare], ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. '''32''' (3). Cambridge University Press: 397–398. doi:[https://doi.org/10.1017%2Fs096318012200072x 10.1017/s096318012200072x]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0963-1801 0963-1801]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36621771 36621771]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:255544686 255544686]. Sitat: «At the time Blackwell's Island (now Roosevelt Island) housed over 8,000 prisoners, medical care was limited and there were few nurses. Goldman was recruited by one of the prison doctors who treated her for an illness. She was put in charge of a 16-bed ward after only informal nursing training.»</ref> Hun leste også dusinvis av bøker, blant annet verk av de amerikanske aktivistforfatterne [[Ralph Waldo Emerson]] og [[Henry David Thoreau]]; romanforfatter [[Nathaniel Hawthorne]]; poeten [[Walt Whitman]], og filosofen [[John Stuart Mill]].<ref> Wexler (1984), s. 78.</ref> Da Goldman ble løslatt etter ti måneder, hilste en hes gjeng på nesten 3000 mennesker henne på Thalia Theatre (nå hetende Bowery Theatre) i New York City. Hun ble snart oversvømmet av forespørsler om intervjuer og forelesninger.<ref> Wexler (1984), s. 78–79.</ref>

For å tjene penger bestemte Goldman seg for å fortsette medisinstudiene hun hadde startet i fengselet, men hennes foretrukne spesialiseringsfelt — [[jordmor]] og massasje — var utilgjengelig for sykepleierstudenter i USA. Hun seilte til Europa og holdt forelesninger i [[London]], [[Glasgow]] og [[Edinburgh]]. Hun møtte kjente anarkister som [[Errico Malatesta]], [[Louise Michel]] og [[Peter Kropotkin]]. I [[Wien]] studerte hun og tok to vitnemål for jordmoryrke og tok dem umiddelbart i bruk tilbake i USA.<ref> Wexler (1984), s. 84–85.</ref>

Vekslende mellom å holde forelesninger og å praktisere som jordmor, gjennomførte Goldman den første turné over hele USA av en anarkistisk foredragsholder. I november 1899 vendte hun tilbake til Europa for å tale, hvor hun møtte den tsjekkiske anarkisten [[Hippolyte Havel]] i London. De dro sammen til Frankrike og hjalp til med å organisere den internasjonale anarkistiske kongressen i 1900 i utkanten av Paris.<ref>Wexler (1984), s. 85–89.</ref> Etterpå immigrerte Havel til USA og reiste med Goldman til Chicago. De delte bolig der med venner av Goldman.<ref> Drinnon (1961), s. 68.</ref>